DKS er et positivt tilskudd, men har utfordringer på innhold og relevans.

Telemarksforsking har i høst gjennomført en brukerundersøkelse for Den kulturelle skolesekken (DKS) i Buskerud, på ungdomstrinnet.
Rapporten Kjent og kjært eller rart og sært? er nå klar.
Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i to hovedspørsmål:
1) I hvilken grad svarer DKS-tilbudet i fylket til målsettingene for DKS Buskerud?
2) I hvilken grad oppfyller tilbudet intensjonene om å gi gode kulturopplevelser til ungdomsskoleelevene?
Godt innarbeidet
Telemarkforskning konkluderer med at undersøkelsen viser at «DKS i Buskerud er et positivt tilskudd til ungdomsskoletilværelsen. Både elever og lærere opplever tilbudet som profesjonelt og av god kvalitet, og 15 år etter innføringen er tilbudet fra DKS i Buskerud godt innarbeidet i ungdomsskolene.
Samtidig viser vårt datamateriale at det fortsatt er noen utfordringer knyttet til DKS i Buskerud både når det gjelder innholdet i tilbudet, relevansen for målgruppen og integreringen av DKS-tilbudet i undervisningen.»
Øvrige funn i undersøkelsen er:
– Både elever og lærere setter pris på og ser på DKS-besøkene som en selvfølgelig del av skoletilværelsen. Samtidig brukes det liten tid på for- og etterarbeid i forbindelse med DKS-besøk og det relateres i relativt liten grad til pensum og undervisningen.
– En del av DKS-tilbudene ses på som «sære», for spesielt interesserte og virker fremmede. Det etterlyses flere arrangementer som inneholder mer kjente uttrykk og formidlingsformer, særlig når det gjelder musikk. Samtidig gir elevene uttrykk for at det kan være viktig å oppleve noe som er nytt og annerledes.
– Elevene er opptatt av at hvis DKS-arrangementene skal ta for seg spesifikke tema, vil de gjerne at det skal handle om noe som de selv kan leve seg inn i og kjenne seg igjen i. Tema som ønskes er ungdommers hverdag, mobbing, psykisk helse, rusproblematikk og kropps- og motepress.
– Elevenes erfaringer med DKS på ungdomsskolen er at de fleste arrangementene treffer deres aldersgruppe. Samtidig kommer de opp med flere eksempler der enten temaet, innholdet eller formidlingen ikke treffer dem – det har enten vært for barnslig eller for voksent. Elevene har imidlertid delte meninger om det at de opplever at noe ikke treffer dem, henger sammen med alder, eller om det kan være at unge, som andre aldersgrupper, har ulike preferanser.
– Det at DKS-besøkenes gir et avbrekk i skolearbeidet er ut fra elevenes perspektiv vel så viktig som at det gir muligheter til kunst- og kulturopplevelser eller at det ses på som alternative måter til læring.
Studieutfordringer
Forskerne peker også på utfordringer med denne typen kulturstudier. Den ene går på forholdet mellom nasjonal satsing og lokal tilpasning, det andre handler om forholdet mellom kunst og pedagogikk.
For førstnevnte inngår også mulige forskjeller mellom by og bygd, og i materialet rapporten bygger på kommer det også frem en mulig endring i ungdoms kulturkonsum generelt, som også kan påvirke forholdet til DKS og andre kulturtilbud. Dette må imidlertid studeres nærmere.
Rapporten avslutter med å si: «At DKS-besøkene bare i liten grad integreres i undervisningen, kan samtidig tyde på at kunst og pedagogikk fortsatt representerer to ulike forståelser som ikke så enkelt lar seg forene»