En midtsommernatts drøm
INNLEGG: Komponist Dagfinn Koch ønsker et museum for musikkinstrumenter i Oslo.
Tenk om alvekongen Oberon kunne vært statsminister, hans håndlanger smådjevelen Puck kulturminister og Stortinget befolket med musiske alver, da ville vi faktisk kunne fått et musikkinstrumentmuseum i Oslo.
Med det rike musikklivet vi har innen utøvende kunstmusikk i hovedstaden, er det naturlig å ha et musikkinstrumentmuseum, som ikke minst kunne ha en viktig pedagogisk funksjon. Det må være et nasjonalt museum finansiert og drevet over statsbudsjettet.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Instrumentsamlingen
Er det riktig å putte verdifulle instrumenter inn i glassmontre i et museum?
Så lenge de ikke er optimale til å spille på, ser jeg ikke noe problem i det. Og det går da an å få laget gode kopier, selv om publikum ønsker å se en original Amati og ikke en kopi. Det vil være naturlig å samarbeide med Ringve i Trondheim og internasjonale museer, så originalinstrumenter er det nok å ta av.
Jeg synes det er viktig at den elektroakustiske revolusjonen innen kunstmusikken også må være representert. NOTAM er et meget viktig miljø som må knyttes tett opp til et museum.
Med tanke på det kulturelle mangfoldet vi er så heldig å ha blant annet i Oslo, må museet også vise bredden av kunstmusikalske tradisjoner fra utenomeuropeiske land. Norsk folkemusikk hører også hjemme i et slikt museum.
Når det gjelder rytmisk musikk, blir den utmerket ivaretatt av Popsenteret i Oslo.
Ballade på Twitter
Ledige stillinger
Lokalisering
Hva med å samlokalisere Norsk musikksamling, Norges musikkhøgskole og et musikkinstrumentmuseum?
Det er fortsatt tomteplass på Majorstuen. På den måten får en vist samspillet mellom det utøvende og skapende. I tillegg er Institutt for musikkvitenskap nærmeste nabo til Norges musikkhøgskole.
Et annet alternativ (og nå tar det av): Jeg ønsker et eget konserthus med et musikkinstrumentmuseum for Oslo Filharmoniske Orkester liggende der Deichmanske hovedbibliotek ligger i dag, og uten en Vestbaneløsning, riv hele greia og bygg nytt fra grunnen av.
Musikkinstrumentmuseet i Berlin er forøvrig samlokalisert med Berlinerfilharmonien, noe som fungerer ypperlig!
Er det mulig?
Med stor entusiasme, litt mindre coolness, nedtonet fokus på «bredde», forbilledlig historieforståelse og innsikt i hva som er bærer vår kultur, kan dette la seg gjennomføre.
Som mennesker er vi jo laget av det som Prospero sier i Stormen: Such stuff that dreams are made on.
