Ballade video spesial: Utan Dom.

– Tenk deg et nachspiel på overtid. I en mørk novembernatt. Med Ulf Lundell, Cornelis Vreeswijk og Plura Jonsson. De har gått tom for både johannesurt og brennevin som de har brygget selv. I stedet sitter de og depper i selvmedlidende dysterhet. Eller tenk deg at gutta i Kent møter Thåstrøm i en drosjekø og ingen av dem har noe annet enn en tom hybel med visne blomster å vende hjem til. I det krysningspunktet befinner Utan Dom. seg.

Det skrev Sarpsborg Arbeiderblad om Utan Dom., som på kort tid ga ut albumene Chernobyl och doften från ditt hår og Inget händer. Allt har redan hänt. Nå er den tredje delen av «För sent för frukost»-trilogien her. Den har fått tittelen Vi dör så långsamt att vi tror vi lever. I den anledning har Ballade slått av en prat med sanger Lasse Karlsen.

UTAN DOM.: Vi är inte längre här

«Anders, jag är redo! kan jag få en paracet? Det är så langt att åka. Tror jag behöver en Jumbojet. Men om du inte har, så kan vi stanna kvar. Stanna kvar några dar…»

– Gratulerer så masse med ny og flott skive! Hvilke tanker har du rundt den ferske utgivelsen?

– Stolthet og lettelse. Stolt av at vi med dette ganske spesielle konseptet har klart å fullføre enda et kompromissløst album. Lettet over at alle i bandet fortsatt er i live. Det er jo ganske mørke saker vi jobber med, selv om jeg vil påstå at det er litt svart humor mellom linjene. Men kanskje ikke så mye på dette albumet. Det er nok det mørkeste i trilogien. Og så er jeg ganske stolt over at vi lager musikk som på godt og vondt har en viss originalitet.

– Når begynte egentlig Utan Dom.? Og kan du si litt om de forskjellige medlemmene?

– Det hele startet vel for ca 4,5 år siden. Våre koner tok initiativ til at Olav Mellum Arntzen og jeg burde treffes. Siden vi begge er ganske introverte, måtte det ytre krefter til for at vi skulle møtes. Og det klaffet jo på alle plan ved første treff. Deretter tok det ikke lang tid før Olav og jeg ble nære venner og begynte å lage musikk sammen.

– Vi sendte ganske raskt noen enkle demoer til vår felles kompis Lars-Jørgen Hansen Gabbestad, noe som var helt avgjørende for den videre prosessen. Ellers hadde nok jeg og Olav fortsatt laget triste, langsomme demoer i hans kjeller. Lars-Jørgen er en en veldig viktig del av lydbildet, og legger på sitt helt unike stempel både som produsent og indie-musiker.

– Så kom både Arnt Martin Brynildsen og Frederik Bjørnstad inn i konseptet. Arnt Martins trombonespill er jo i verdensklasse, spør du meg. Og Frederik Bjørnstads musikalske timing er helt unik. Deretter kom Torro Sollie fra pønk-bandet Blodbüse med: en nesten to meter høy tatovert kæll som med sin flamme-dekorerte kontrabass kan skremme vannet av de fleste. Men han er selvsagt snill som et lam, og har et gigantisk stort hjerte.

– Og så er dere vel egentlig en slags utvidet familie også?

– Ja, de familiære bidragene er viktige. Olav og Marias datter Mathilda bidrar med klokkeren vokal på flere låter. Arnt Martins sønn Even spiller vidunderlig fele/bratsj på flere innspillinger. Begge er også med på de fleste av våre konserter.

– Min kone Anita er også en særdeles viktig bidragsyter, da hun står for alt det visuelle med bilder, omslag, video-opptak etc. Og selvsagt Olavs kone Maria, som er halvt svensk. Hun vasker alle tekstene mine, og kommer med tekstlige innspill.

UTAN DOM. – Karlavagnens stjärnor  

«Alla stjärnor är tysta. Dom säger ingenting. Heller inte jag. En stilla nattmangling. Så ge mig ditt mörker. Det är allt jag begär. Ge mig ditt mörker. För då vet jag var ljuset är.»

– Hvor kom ideen om å synge på svensk fra?

– Det var egentlig aldri noen kalkulert plan om at jeg skulle begynne å skrive og synge på svensk. Jeg var på en jobbreise med en del kolleger, og snappet opp en strofe fra vår felles snap-chat: – Anders jeg er redo! Skal vi ta en sigarett? Jeg tenkte brått at her var det noe – og skrev ganske raskt ned fem svenske vers basert på den linja. Og de endte opp på låta «Anders, jag är redo», som ble Utan Dom.s første single.

«Anders, jag är redo» het Utan Dom.s første singel, fra 2020. (Foto: Anita Raa)

– Hva er noen av dine egne svenske favoritter?

– Jeg har så å si vokst opp på en camping-plass i Bohuslän om sommeren. Og det tok ikke lang tid før jeg begynte å fordype meg i Cornelis Vreeswjjk, Ulf Lundell og Taube. Thåström, Håkan Hellström og Kent har også vært viktige. Jeg må innrømme at jeg alltid har hørt mye mer på svensk musikk enn norsk.

– Jeg mistenker at du også kan finne inspirasjon hos lyrikere og forfattere?

– Jeg har alltid vært glad i å lese. Som bøkene til Ulf Lundell – eller den islandske forfatteren Jón Kalman Stefánsson. Jeg streifer også en del innom den svenske lyrikeren Vilhelm Ekelund for inspirasjon. Men den viktigste inspirasjonen er nok den svenske filmregissøren Roy Andersson. Ideene til det visuelle språket vårt er ofte hentet fra hans univers. Og jeg syns Anita fanger opp dette helt suverent på sine bilder. Jeg er også veldig inspirert av hans minimalistiske dialoger: hysterisk morsomme,  men samtidig ganske såre.

UTAN DOM.: Sent i december 

 «Hela dan har jag undrat. Om det finns fåglar i mitt hår. Om jag borde åka till frisören. Berätta hur jag mår. Hela jävla dan.»

– Du er i dag en voksen mann. Hva slags musikalsk bakgrunn har du – og hvordan endte du opp med å spille i band?

– Min musikalske bakgrunn er vel mest at jeg vokste opp i et hjem som spilte mye musikk. Husker fortsatt lyden av 70-talls Elvis fra kjellerstua i helgene fra oppveksten. Deretter havnet jeg i ”Bowie”-gryta som 10-åring, og ble fullstendig fascinert av hans univers. Selv ble jeg vel ”oppdaget”, da jeg sang Elvis i fylla i gågata i Sarpsborg en gang på tidlig 90-tall. Deretter gikk det raskt før jeg var med i et band.

Alle låtene går stort sett i dødens tempo.

– «Vi dör … » er siste del av «För sent för frukost»-trilogien. Hva kan du si om de to forutgående platene? 

– Begge de to forrige platene ble jo i hovedsak både skrevet og innspilt under pandemien. Så det er litt merkelig at det tredje albumet, som ble laget etter pandemien, er det mørkeste.

– Debutalbumet Chernobyl och doften från ditt hår (2020) har en slags primitiv råskap i seg, nesten naivistisk i utrykket. Mens oppfølgeren Inget händer. Allt har redan hänt (2021) har flere instrumenter og er mer produsert. Lars-Jørgen produserte den første, og Arnt Martin den andre. Jeg er uansett like stolt av begge utgivelsene. Og det ferske tredje-albumet, som igjen er produsert av Lars-Jørgen, syns jeg er en fin blanding fra de begge to foregående platene.

UTAN DOM.: I skenet från en Cohen-sång 

«I Stilla Havet finns det djur som aldrig dör. Men här hos mig är mörkret dödens regissör.»

– Du er også sentral i Licking The Moose, som mer er et Americana-band. Kan du si noe om forskjellen på de to gruppene?

– Ganske stor. Og det er sikkert derfor det fungerer så fint for meg å jobbe med begge. LTM har jo definitivt mer trøkk, og kan til tider også svinge ganske bra. I Utan Dom. er det knapt en takt som svinger –  alle låtene går stort sett i dødens tempo. Men begge bandene lager ganske mørk musikk, så de er uansett litt beslektet. Jeg føler meg aldri spesielt komfortabel på scenen. Det gjelder nok spesielt med Utan Dom., da det er såpass nakent og personlig. Det er enklere med LTM, der er det flere elementer man kan gjemme seg litt bak.

– Dere har lagd veldig fine videoer, med et spesielt og klart uttrykk.

 – Så hyggelig at du syns det! Noen av videoene er jo laget av vår gode kompis Rino Skarpnord, mens andre er skrudd sammen av meg og Anita. Rinos vidoer er jo bedre teknisk håndverk, men utrykket er ganske likt. Dramaturgien i videoene er jo at det nesten ikke er dramaturgi å spore. Det blir en slags dramaturgi i seg selv. Sånn sett står de jo ganske bra sammen med musikken.

– Er Utan Dom. et hobby-prosjekt, eller har dere ambisjoner om å nå ut litt videre enn det? Dere gjør jo for eksempel deres første Oslo-konsert nå i juni?

– Jeg er ikke spesielt glad i ordet hobby. Dette er så mye viktigere og er en stor del av identiteten min. Det er jo så himla mye ting man ikke behersker i livet så da blir faktisk musikken spesielt viktig. Jeg har aldri vært spesielt opptatt av å nå så langt ut. Det er mer prosessen med å skrive, spille inn og gi ut musikk som er en drivkraft. Musikken vi gir ut er jo også ganske så «smal», og er uansett neppe noe for massene.

– Jeg ser fram til å spille vår første Utan Dom.-konsert i Oslo. Det skjer på Herr Nilsen lørdag 17. juni. Det er et sted jeg har spilt mange ganger med Licking The Moose, med en type scene og atmosfære jeg tror passer fint til Utan Dom. Og så er jeg litt spent på om det kommer folk. Det er jo litt på sidelinjen med middelaldrende østfoldinger som spiller depressiv, langsom musikk på svensk. Hadde jeg sjøl ikke vært en del av bandet, hadde jeg garantert stusset.

UTAN DOM.: – Och du är inte där

«Det är för sent för frukost. Måste bli nån form för lunch. Eller jag kan göra som i England. Och kalla det för brunch.»

Fra tid til annen vil Ballade video nok gjøre spesialer som dette, der vi fokuserer på en artist, en gruppe, et miljø eller et plateselskap. Om du har lyst til å være en del av dette, må du gjerne kontakte guro[at]ballade[punktum]no, og merke e-posten Ballade video spesial.