Rapperen Jørgen Nordeng – nå sanger og låtskriver. 10 oktober kommer hans første vise-album, "Kjærlighetsspråk". Visene kom under pandemien, på en kjøretur med kona gjennom Rondane.(Foto: Erik Valebrokk)
Jørgen Nordeng: Begynner på nytt
Inspirasjoner: Han er kjent som Jørg-1, Joddski og under flere andre navn, men nå har en av Norges mest beryktede rappere startet et nytt prosjekt. Møt sangeren og låtskriveren Jørgen Nordeng.
– Røttene til dette prosjektet går helt tilbake til barndommen. Jeg vokste opp med en far som er seniorhipster og gammel musikkanmelder og en bror som var heavyrocker og senere ble jazzfyr, forteller Jørgen Nordeng, vel vitende om at hans nye prosjekt vil overraske og forundre alle dem som de siste 25 årene og vel så det har blitt eksponert for rapperen Jørg-1 eller Joddski, kjent fra Tungtvann, Polardegos og ymse prosjekter.
På albumet med den forbausende «nære» tittelen Kjærlighetsspråk stifter vi bekjentskap med en artist som befinner seg uendelig langt unna tung nord-norsk hiphop og breiale anthems som «Ubudne gjesta», «Pøbla», «Bransjehora», «Fette najs» og «(Sett på no’) Eazy-E».
Nå får vi sanger med titler som «Æ og min elskede» og «Takk førr at du hold mæ igjen», og instrumentering av det langt mer tradisjonelle slaget. I den grad her er samples, er det snakk om field recordings fra flo og fjære og fjell, og platen er et delvis gløtt inn i Nordengs nordnorske opphav.
Rune Mareliussen, Henrik T. Seip, Hánná Rein, Salvador Sanchez og Jørgen Nordeng er samplepønkerne i Polardegos. Bildet i CAMOSHORTS (referanse til en av låtene på debutplata, med visshet om at pønketitler kan skrives i CapsLock) er tatt i forbindelse med utgivelsen av debutplata Fortiden i våre hender, høsten 2021. (Foto: Christian Lindahl Finstad)
Kjærlighetsspråk viser en noe mer disiplinert Jørgen Nordeng enn folk er vant til. Likevel er det første han nevner som mulig opphav til det nye prosjektet norsk punk og nyveiv anno 1980.
– Spesielt The Aller Værste, som skrev ekstremt gode tekster om mørke og følelser, og for så vidt også Kjøtt som jeg hørte mye på, og selvfølgelig de fire store.
Med tanke på at Jørgen er født i 1978 er det åpenbart at det var i farens platesamling han fant disse tidlige inspirasjonskildene som han har tatt med seg inn i det nye prosjektet. Da Raga Rockers, Dumdum Boys, Jokke & Valentinerne og deLillos hadde sine gjennombrudd, var han en liten snørrunge i det vesle tettstedet Ørnes i Meløy kommune i Nordland, omtrent midt mellom Mo i Rana og Bodø, dit han senere flyttet.
Det var langt fra den urbane rocken til Michael Krohn og hans våpendragere, Jokkes rølp, Kjartan Kristiansens metaforrike tekster og Lars Lillos underfundigheter.
Jørgen Nordeng tar et trekk på trappa. (Foto: Erik Valebrokk)
Her ligger likevel noe av kimen til den nybakte soloartisten Jørgen Nordeng, men det må presiseres at han kun har skrevet tekstene på Kjærlighetsspråk. Musikken er komponert av hans mangeårige samarbeidspartner Eigil G. Berntsen, som også har produsert sammen med Vegard Kleftås Sleipnes.
– Eigil og jeg har kjent hverandre siden 90-tallet, da vi møttes på Natur og Ungdom-leir. Han var ikke rapfan, men en freak som hørte på Sonic Youth og King Crimson, mye forskjellig. Vi bodde sammen i perioden rundt Nord og ned (Tungtvanns debutalbum utgitt i 2000 – journ. komm.), og da fikk jeg ham til å høre masse på rap mens han fikk meg inn i mange av de særere greiene sine. Det var han som bidro med samplene til det som ble «Pøbla», fordi faren hans var en sånn gammel visebølgefyr, og så jobba vi i lag på det som heter Busta Ofte som var et dancehall/reggae-prosjekt i 2001.
Jørgen Nordeng fikk Prøysens ærespris 2020, som den første rapperen i prisens 50-årige historie. (Foto: Frank Michaelsen / NOPA)
Jørgen er såpass nerdete av natur at han drar Berntsens CV nærmest på rams og forteller at «han ble med i Pass It Records og gjorde Equicez, OnklPs soloalbum fra 2005 og alt det som var på Pass It, og gikk videre og jobba med Mira Craig, Madcon, Paperboys, tidlig Cezinando og mye mer.» Videre tilførte han norsk hiphop melodi og musikalitet, får vi vite, og det kan avgjort også høres på Kjærlighetsspråk.
Ledige stillinger
Dette er likevel ikke første gang andre sjangre lurer seg inn i musikken til Jørgen. Joddski-albumet Bensin på bålet er et godt eksempel på hvordan han og Eigil Berntsen for 14 år siden blandet hip-hop og rock, med blant annet Ida Maria som medvirkende, noe hun også er på singlen «Dårlig å døm» fra Kjærlighetsspråk.
Polardegos, som Jørgen er del av sammen med blant annet Salvador Sanchez og Hánná Rein, er et annet eksempel, ifølge dem selv «verdens første samplebaserte punkband».
Jørgen Nordeng på et av pressebildene til utgivelsen Kjærlighetsspråk, som kommer ut 10. oktober (SS Audio). (Foto: Marthe Amanda Vannebo)
Jørgen Nordeng-prosjektet hadde sin spede start under pandemien. Det begynte da han og kona Rebeca var på ferie og kjørte gjennom Rondane.
– Akkurat da hørte jeg mye på Velvet Underground og vurderte om jeg skulle prøve meg på noe sånt. Da vi kjørte forbi Kvitfjell der Eigil bor på en nedlagt bondegård, dro vi opp og hilste på.
Det første de gjorde sammen da var en versjon av Sister Rain-låten «Nothing Like» som Jørgen oversatte til «nordengsk» og kalte «Blind». Både den og en versjon av Tre Små Kineseres «Viktig ærend» er med som bonusspor på vinylutgaven av Kjærlighetsspråk.
– Da Eigil og jeg møttes første gang hørte jeg bare på hiphop, og var helt lost i det. Sånn er det når man er 21, men jeg har vært veldig fri de siste 15-20 årene, og da vi nå begynte å snakke musikk igjen var det noe helt annet. Til å begynne med brukte vi veldig mye tid på bare å høre musikk oppe på gården hans.
– Det må ha vært en inspirerende prosess?
– Ekstremt. Eigil hadde hele tiden trua på meg. Han kjenner meg veldig godt og visste at dette skulle vi få til. Nå vil jeg ikke sammenligne meg med de store, men Velvet Underground inspirerte alle rockebandene fra Oslo, og de inspirerte også meg, på den måten at man ikke trenger å ha slagverk, gitar og bass og gjøre alt som normalt. Det de gjorde var blant annet å bryte opp det vanlige vers-refreng-kjøret og bygge på derfra.
Jørgen Nordeng og Eirik G. Berntsen har samarbeidet i mange år, og kjenner hverandre godt. – Jeg er vant til fullt trøkk, at man bare skal kjøre på om det er hiphop eller dancehall eller punk, men hvor langt ned går det an å ta det? Hvor nakent kan man få det? Vi liker det litt off, og er ikke så glad i gitarsoloer og flinkismusikk, kan du si. (Foto: Erik Valebrokk)
Jørgen forteller at de begge er veldig glad i Michael Giras band Swans og dette universet som også rommer artister som Foetus og Lydia Lunch, men presiserer at det kanskje ikke høres så mye på Kjærlighetsspråk.
– Det ligger der som en slags greie, det «antimusikalske» på et vis, som også gjorde at jeg falt for reggae i sin tid der du bare kan spille det samme riffet i ti minutter. Swans gjør det, og vi bonda også på sen Einstürzende Neubauten. Så er jeg vant til fullt trøkk, at man bare skal kjøre på om det er hiphop eller dancehall eller punk, men hvor langt ned går det an å ta det? Hvor nakent kan man få det? Vi ville at det skulle komme litt fra siden, sånn som musikksmaken vår er. Vi liker det litt off, og er ikke så glad i gitarsoloer og flinkismusikk, kan du si.
For å belyse det nye prosjektets opprinnelse har Jørgen satt sammen en spilleliste på Spotify der du kan høre låter som har inspirert Kjærlighetsspråk.
Blant artistene er Leonard Cohen, Tindersticks, Thåström, Michael Gira, Violent Femmes, Link Wray og Einstürzende Neubauten, og dessuten mange norske artister; Torgeir Waldemar, Can Can, Sister Rain, Tre Små Kinesere, og noen viktige nordnorske stemmer; Ingeborg Oktober, K.M. Myrland, Terje Nilsen (en versjon av hans «Æ og min elskede» var den første singlen fra den nye platen) og Kari Bremnes.
https://open.spotify.com/embed/playlist/3uCkvaqBzdsFlDP0Z7G61Q?si=_b2IZ42GQWybNxzz_yYdjA&utm_source=oembed
Sistnevnte ble sammen med Anneli Drecker, Aggie Frost og Lene Marlin gjenstand for Jørg-1s hormonelle ungdomsentusiasme i Tungtvann-klassikeren «Ubudne gjesta» fra 2000, der han blant annet rappet tekstlinjen «ho Kari Bremnes e gammel, men slettes ikke fæl, gi mæ ei helg og æ skal få ho tell å slutt å skjel». 25 år er lang tid, og i dag covrer han Kari Bremnes og omtaler henne som «Dronninga», men hva var egentlig Jørgens forhold til henne den gang?
– For å si det sånn, det vi gjorde med Tungtvann var å gjøre mange hiphopklisjeer norske. Den delen av «Ubudne gjesta» var inspirert av «Just Playing (Dreams)» med The Notorious B.I.G., og jeg tror også Eminem akkurat var kommet, så vi ville gjøre noe sånt, og hvilke nordnorske sangere fantes?
Jørgen kom på Aggie, Kari, Lene og Anneli.
– Jeg hadde jo et forhold til Kari fra den første soloplata hennes. Det var sånn musikk som alltid var blitt spilt rundt meg, og jeg har alltid hatt respekt for henne. Hvis du ser bort ifra den første plata som hun gjorde med broren Ola, Folk i husan, har jeg alltid sett på henne som «den urbane nordlendingen». Hun skriver om både byliv og fjæresteiner, men glamoriserer ikke Nord-Norge blindt. Det handler om menneskeskjebner, vanskelig kjærlighet og store tanker, og hun er helt kompromissløs.
Jørgen holdt en temakonsert om nordnorsk visesang på Nasjonalbiblioteket før sommeren der han ble akkompagnert av Torgeir Waldemar på gitar. De fremførte sanger av så forskjellige navn som visesangeren Terje Nilsen og nyveivbandet Cakewalk, og Jørgen stilte det retoriske spørsmålet «hva er en vise?» De gjorde også en vakker versjon av Kari Bremnes’ «Sangen som søng i oss alle».
– Jeg visste ikke om jeg skulle tørre å gjøre det. Det var den ene jeg var usikker på.
Han har ikke spilt den inn til albumet, men vil sannsynligvis fremføre den på flere konserter.
– Jeg sendte et opptak til noen i bandet hennes noen dager etterpå, og da fikk jeg en melding fra Kari om at det var «veldig rørende» og «intenst bra». Det var utrolig hyggelig. Hun er jo en av de som er ekstremt flink til å synge, en virkelig god vokalist. Det er ikke like vanskelig å fremføre sangene til K.M. Myrland og Terje Nilsen, de er mer karakterer enn store sangere, på en måte.
Jørgen Nordeng samler også på koseaper. (Foto: Erik Valebrokk)
Nettopp her ligger et vesenspoeng. I anledning sitt nye prosjekt har Jørgen måttet jobbe annerledes enn før. I stedet for å rappe, har han sunget. Det har vært en bratt læringskurve, men hvilke sangere har han valgt å strekke seg etter?
– Det vil høres ekstremt pretensiøst ut, men samtidig ikke. Jeg er jo nerd og studerer grundig det jeg blir opptatt av. På lørdag var jeg så «uheldig» å se Tangerine av Sean Baker, så nå har jeg lina opp alle de andre filmene hans og funnet fem podkaster jeg må høre på. Under pandemien hadde jeg heldigvis god tid, og da gikk det i Lou Reed og Leonard Cohen. De to var utgangspunktet, og jeg skjønte at man ikke må vinne Stjernekamp for å gjøre dette. Jeg har alltid vært tiltrukket av vokalister med en viss edge og tilstedeværelse. Jeg liker flinke sangere, men de får meg ikke til å føle det samme.
Det går med andre ord fint an å sette pris på både Terje Nilsen og Kari Bremnes.
– Neil Young er en annen vokalist med mer personlighet enn «chops», for å si det sånn. Jeg liker Roky Erickson bedre enn…
– Michael Bublé?
– Ja, rett og slett. Jeg er opptatt av følelser. Nico og Siouxsie Sioux er to av mine favorittvokalister. Jeg liker det når ting er litt off, men har masse følelse i seg. Katja Osvold fra Life… But How To Live It? også. Når fraseringen er litt skummel og du føler det sterkt, så blir det viktig.
Han medgir at det tar tid å finne stemmen sin.
– Det er ikke egentlig så vanskelig, det er bare noe helt nytt å skulle finne den stemmen, den nærheten. Vi driver på ennå, sier han med et flir, og legger til at han har gode hjelpere, blant annet Torgeir Waldemar som har spilt med ham på noen beskjedne solokonserter i sommer.
Kontrastene har vært betydelige for Jørgen Nordeng i det siste, i og med at han også har vært med på Åge Aleksandersens storslagne avskjedsturné i et betydelig større format. For øvrig er det ikke innlysende å tenke på Åge som noen inspirasjonskilde for Jørgen, men han nevner både tiden med Prudence og så forskjellige plater som Eldorado og det mer stillfarne «pandemialbumet» Ingen nåde som viktige.
Tittelkuttet herfra, en duett med Erlend Ropstad, er med på den omtalte spillelisten, og Jørgen selv har også vært med på to av Åges låter. Singlen «Ugress og villskudd» vakte stor oppsikt da den kom i fjor vår, og på det ferske albumet Mi reise er Jørgen med på låten «Gud var ikke der».
– Ingen nåde var en inspirasjon for arbeidet med Kjærlighetsspråk, og det var før Åge ringte for å høre om jeg ville samarbeide med ham. Den plata er uten Sambandet, det er helt nært og up close. At han klarer å være så totalt kompromissløs og samtidig så sinnssykt folkelig, er utrolig inspirerende.
Jørgen Nordeng og Violet Road. Lørdag 6. september skal Violet Road varme opp for Åge Aleksandersen & Sambandet på deres aller siste konsert på Lerkendal. Da spiller de sangen «Heilt heil» sammen med Jørgen Nordeng, en låt som Nordeng gir ut dagen før, og som er tredje single fra albumet hans. (Foto: Marthe Amanda Vannebo)
Det går selvsagt ikke an å snakke med Jørgen Nordeng om inspirasjon uten å komme inn på hiphop. Hans alter ego Jørg-1 er nettopp blitt tegneseriefigur i John Sigvart Jamtlis nye bok Pøbel. Jamtli er kjent for den ekstremt faktabaserte bokserien Sabotør med historier fra den norske motstandskampen under annen verdenskrig – blant dem selvsagt Tungtvannsaksjonen.
I motsetning til Sabotør-serien tar den nye boken seg en rekke kunstneriske friheter. Det er likevel en forholdsvis sannferdig gjenfortelling av Jørgens tidlige artistliv, fra han satt med farens LL Cool J- og Run D.M.C.-plater som niåring til han møtte Poppa Lars og Jan Steigen og sjøsatte Tungtvann i Bodø.
Det er en ellevill og morsom tegneserieroman, gnistrende godt tegnet, en opphavshistorie som er lik mange andre i det at den unge Jørgen drømmer om å komme bort og ut i en større verden, først fra knøttlille Ørnes og noe senere Bodø, men som også er unik med tanke på hans egen personlige reise. Som det står i «blurbet» på baksiden av boken; «en rap-battle mot bygdedyret».
Sangdikteren og låtskriveren med koseape og banan. (Foto: Erik Valebrokk)
Vi har i den anledning spart det som burde vært det første spørsmålet til vi nærmer oss slutten:
– Kan du fortelle om da hiphopen kom inn i ditt liv?
– Det var da vi så breakdance på Karl Johan i 1984, da jeg var seks år gammel og var i Oslo med pappa. Han bestilte musikkaviser og plater fra Hot News og hadde jo Sugarhill Gang, Grandmaster Flash, Afrika Bambaataa og alt det her, så jeg oppdaget hiphop veldig tidlig, lenge før det gikk an å rappe i Norge. Så vi danset breakdance og gikk fra dør til dør og solgte hiphop-blad på Ørnes da jeg var ti.
– Du lagde fanzine?
– Ja, sammen med en som heter Tobias som jeg laget musikk med frem til jeg ble tretten. Vi solgte det til inntekt for Redd Barna, saksa ting fra New Musical Express og skrev og holdt på. Men da jeg var tretten kom A-Team med den første norske rap-plata, og det endret alt. Da kunne vi også rappe, og da Petter begynte å rappe på svensk, skjønte jeg at jeg kunne rappe på norsk. Så hiphop har vært der hele tiden. Hadde jeg bodd i Oslo hadde jeg helt sikkert vært på Rockefeller da LL Cool J og Public Enemy spilte der i 1987.
All hiphop til tross, var det ikke denne musikken som var Jørgens aller første inspirasjon.
– Nei, det var Pelle Parafins Bøljeband, sier han og ler. Han var ikke mer enn to-tre år gammel første gang han sto på en benk og latet som han spilte i bøljebandet.
– Broren min hørte på Kiss, så jeg likte det også, men Pelle Parafin var tingen. Jeg gjorde en versjon av «Serum Serum» («Sannhetsserum» fra albumet Krig og kjærlighet – journ. komm.) sammen med Ida Maria på en av Joddski-platene, så det betydde veldig mye, avslutter Jørgen Nordeng.
Ballade snakker med norske artister, musikere, sangdiktere og komponister om hva som har inspirert dem og deres karrierer. Les alle «Inspirasjoner»-intervjuene journalist Erik Valebrokk har gjort på denne samlesiden.
