Moslets kamuflerte krampetak
INNLEGG: – P3-sjef Håkon Moslets påstand om at protestene i kjølvannet av Harald Are Lunds reduserte spilletid på P3 er reaksjonære, har lite med virkeligheten å gjøre, skriver Andreas Hardhaug Olsen i dette innlegget. – Kanskje er reaksjonene rundt de to timene Lund mister i P3, storm i et vannglass. Hadde Håkon Moslet kalt en spade for en spade, som det så fint heter, hadde det vært lettere å ha litt respekt for avgjørelsen hans, fortsetter Hardhaug Olsen.
Av Andreas Hardhaug Olsen
Jeg hadde ingen planer om å blande meg inn i diskusjonen vedrørende Harald Are Lunds nedbarberte tid på P3 som raser i mediene nå. Hylekoret satte ikke uventet ut i et primalskrik på kort tid, og halsen er ennå ikke blitt sår, tastaturet ikke utslitt og den irriterte pekefingeren er like utrettelig rettet mot P3s musikksjef Håkon Moslet.
Imidlertid er det vanskelig for undertegnede ikke å bli provosert eller la seg rive med av så fundamentale misoppfatninger som han forfekter i intervjuet med Dagbladet onsdag 12.11.2008.
”Jeg synes kritikerne framstår som mer katolske enn paven i sitt forsvar av dagens kveldstilbud. Folk må tåle forandringer. Det er ikke sånn at ting står stille,” står det å lese i nevnte intervju.
Dette postulatet alene – utbasunert i ramme alvor – skaper grobunn til å diskutere om en slik person har noe ute i kulturlivet å gjøre i utgangspunktet. At han forsøker å avfeie kritikken han nær drukner i for tiden, som reaksjonær, er så tanketomt at jeg nekter å tro han virkelig mener det.
Videre sier Moslet: ”Men den kritikken som kommer nå, er egentlig veldig konservativ. Det er overraskende, særlig at man i såkalte progressive undergrunnsmiljøer er så livredde for forandringer.”
Er det nødvendigvis en nyskapende handling å fjerne noe og erstatte med noe annet?
Det er fristende å spørre om han synes det er gode forandringer når små uavhengige platebutikker må takke for seg etter at Platekompaniet har gjort sitt inntog i byen. Eller når McDonalds får tillatelse til å lage en butikk dønn lik alle de andre i kjeden, i et verneverdig bygg.
Men dette ville kanskje ikke være rettferdig for Harald Are Lund. Han pusher nye og ofte spennende band og artister på lytterne sine, han presenterer stilarter og sjangere som mange fremdeles er ukjent med. Han er rett og slett en forkynner av ny og ofte undereksponert musikk. Selv om rammen er gammel, er innholdet innovativt og friskt.
Og selv om disse frigjorte timene skal rettes mot ungdom, tilsier all empiri at det vil dreie seg om nær ihjelspilte, slitte låter som verken bringer noe nytt eller utfordrende til lytteren. Moslet innbiller seg at det lønner seg å tilfredsstille flest mulig på en gang, i stedet for å fokusere på en mindre skare av mennesker.
Ledige stillinger
Problemet er her at den nevnte ungdomsgruppen neppe vil bli trofaste P3-lyttere, og så lenge de finner samme innholdet i flere kanaler, spiller det liten rolle hva de hører på. Lunds tilhengere er derimot en lojal, stabil og fast kjerne. Harald Are Lund er en solid merkevare i Norge.
Håkon Moslet ønsker øyensynlig å fremstille kritikerne som de kvasiliberale hippiene som gikk bananas da Bob Dylan gikk over til elektrisk gitar. Det kom mange gode klassikere etter det skiftet. Men det skal godt gjøres å argumentere fornuftig for at mer av det samme er en forandring, noe Moslet blir nødt til å argumentere for i fremtiden.
Kanskje er reaksjonene rundt de to timene Lund mister i P3, storm i et vannglass. Hadde Håkon Moslet kalt en spade for en spade, som det så fint heter, hadde det vært lettere å ha litt respekt for avgjørelsen hans.
P3 er tannløs kanal som ikke våger å satse på mangfold, men støtter seg på en mal de tror skal fungere og appellere til ungdommen. Det er høyere lyttertall som betyr noe, og det er en ærlig sak. Men da er det veldig dårlig PR for Moslet da han kamuflerer krampetakene sine med billig retorikk om at kritikken han får er frykt for forandring.
Slik det ser ut nå, ville det vært mest gunstig for P3 å avskjedige en musikksjef som enten ikke bryr seg om mangfold eller bare ikke forstår hva det er.
Andreas Hardhaug Olsen er utdannet markedskommunikator, sjef for det uavhengige plateselskapet Interregnum Records, tidligere musikkskribent for !HISSIG, og jobber som PR-rådgiver i idé- og konseptbyrået Playground.
