Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner.
Av Piknik i Parken v/Peer Osmundsvaag, Marit Soldal og Ann Kristin Kreutz
I dag åpner vi portene til vår ellevte utgave av Piknik i Parken. Vi gleder oss til å igjen fylle Sofienbergparken med musikk, mennesker og sommerstemning.
Og som alltid: med en lineup bestående av det vi mener er noe av det mest interessante og inspirerende akkurat nå. Et program som speiler publikummet vårt.
Halvparten av artistene våre i år er kvinner. Det burde ikke være oppsiktsvekkende. Men fortsatt opplever vi at det må sies høyt. Ikke fordi vi vil ha applaus, men fordi det fremdeles er nødvendig å vise at det går an. For å vise bransjen at det faktisk ikke er så vanskelig.
I 2024 gjorde NRK en opptelling av artistkjønn på norske festivaler. Resultatet var nedslående: Bare 30 prosent av artistene var kvinner. I år stiller for eksempel Stavernfestivalen med tre kvinner på plakaten – av tretti artister. Det er ikke bare et tall – det er et signal. Et signal til unge jenter om at scenen kanskje ikke er for dem.
Hos Piknik i Parken har vi aldri hatt et Excel-ark som krever 50/50. Vi har ikke kvotert. Vi har bare lyttet. Vi har gjort det vi alltid har gjort: booket det vi elsker, det vi tror på, det vi mener fortjener en scene. Hadde det gitt en fullstendig skjev kjønnsbalanse, ville vi gått noen runder med oss selv. Det er ikke mer komplisert enn det.
For vi vet at det ikke bare handler om headlinere og hvem som topper plakaten. Det handler om rekruttering.
Om hvilke artister som får sjansen til å stå på scener tidlig i karrieren. Om hvem som blir satset på. Og om hvem som ikke blir det. Vi kan ikke rope etter kvinnelige headlinere hvis vi ikke samtidig bygger dem opp.
Ja, det finnes sjangre der kjønnsbalanse fortsatt er en reell utfordring. Men i den brede popsjangeren finnes det ingen gode unnskyldninger lenger. Talentene er der. Publikum er der.
Det som mangler, er viljen.
I år kan du komme til Piknik i Parken og oppdage artister som ULD, synge med på Aurora, og drømme deg bort med Okay Kaya. Målet vårt er at du kommer for én artist – og drar hjem med ti nye favoritter.
Og vi sier det med like stor selvfølgelighet som vi booker: Kjønnsbalanse i musikken er ikke vanskelig. Det er egentlig ganske enkelt. Så til resten av bransjen: Hva venter dere på?
Med omsorg for lydene
I denne månedens Ballade klassisk presenterer Ola Nordal seks aktuelle utgivelser innen «lydbasert musikk», som alle viser omsorg og omtanke for lydene.
Motvindfestivalen 2025: Ein slik hippiefestival, ell?
– Fred er mogleg, og det bør eigentleg ikkje vere så mykje å be om heller, sa arrangør Haakon Stiff Aamlid under årets Motvindfestival. Middelalderskogen i Rollag blei fylt med oppbyggjeleg musikk i mørke tider.
Har komponert musikken til det største norske spillet noensinne
Med Dune: Awakening representerer komponist Knut Avenstroup Haugen en ny æra for spillmusikk laget i Norge.
«En innflytelsesrik stemme blant vår tids komponister»
Kristine Tjøgersen er den første norske komponisten som har mottatt Ernst von Siemens-stiftelsens komponistpris. «Et stort og viktig gjennombrudd», sier komponist og direktør for Festspillene i Bergen, Lars Petter Hagen.
REPORTASJE: Festivalsommer med bismak
Musikkens politiske kraft og protestens plass i kulturen har fått ny aktualitet.
Det Burde sa. Det Benjamin Staern gjorde.
"Borde ska inte styra handen, hjärtat eller hörseln," skriver den svenske komponisten Benjamin Staern. Les hans reaksjon på Cathrine Winnes' tekst om den samme "Burde", som så ofte hjemsøker den skapende.
