Kan P3 heve seg over turbulensen rundt kanalen?
– Som leder av én av de to store redaksjonene som lager P3, blant annet Urørt, har jeg fulgt debatten rundt kanalen med stor interesse, skriver Tone Donald i dette innlegget. – Det ser ut til at en del av dem som har vokst opp med P3, nå synes kanalen er blitt for kommersiell. Men det er enkelt å vise til alt det bra vi gjør for norsk musikk, hvordan vår a-liste skiller seg fra de kommersielle radioene, og hvordan vi ivaretar smale musikksjangere. Hun mener at P3 må heve seg over personhetsen og den mest usaklige kritikken, men vil gjerne fortsette å diskutere hvordan man får den beste miksen av smalt og bredt, både på musikkfronten og innholdssiden.
Av Tone Donald, redaksjonssjef, NRK P3
Som leder av én av de to store redaksjonene som lager P3, blant annet Urørt, har jeg fulgt debatten rundt kanalen med stor interesse.
Noe er så usaklig og usant, at det ikke lar seg kommentere.
Men i sum ser det ut som om en del av dem som har vokst opp med P3, nå synes kanalen er blitt for kommersiell.
Jeg definerer kommersiell radio som en kanal du får reklame, og kjemisk fri for låter som kan friste deg til å slå av.
Er P3 en slik kanal?
Mitt entydige svar er nei, vi har både folk og musikk som aldri vil falle i god jord i et kommersielt annonsørmarked. Dere som mener noe annet, bør sette dere ned på gamle måten, med penn og papir foran radioen, og notere. Da får dere et annet bilde enn det som med stort engasjement forfektes i media og diverse blogger.
Dagens musikkprofil er nesten sammenfallende med det den var i 93, og bortsett fra noen smalere år på slutten av 90 tallet, har den holdt seg i nogenlunde samme leia.
Så hvorfor så ille, lille persille?
Det er ikke godt å si. Noen kritikere har egne interesser å ivareta, noen er gamle våpendragere, og andre igjen er veldig uenig i at P3 ikke spiller mer smal musikk på dagtid. Det er jo helt greit å diskutere.
Ledige stillinger
Det som er vår sak, er at P3 skal være en bred ungdomskanal. Det skal også være en kanal som speiler bredden i norsk og internasjonal musikk. Det er ”pose og sekk”-balansegangen» som kanskje er debattens kjerne? For fakta er at vi kan vise til mange smale programmer, vi kan vise til en særere a-liste enn våre kommersielle venner, vi har lyttertall vi er fornøyd med.
Som Egon Holstad uttalte: kredibilitet og troverdighet er noe du får gjennom programflater og gjennom musikkprofil. P3 har både programflater og musikkprofil som speiler det vi mener er viktig. Samtidig er det, i en så ung radiokanal, alltid rom og anledning til å diskutere både innhold og musikk. Det er oppe til kontinuerlig vurdering.
Dette vet alle som er engasjert eller involvert i P3. Og etter 12 års drift, har kanalen fornyet seg både en, to, tre og fire ganger.
Når det gjelder den siste fornyelsen i 2003, var det både en endring av innhold og musikk for å tilpasse P3 den nye medievirkeligheten. Det er annerledes å lage radio og avis for unge i 2005 enn i 1998.
P3 har lagt om musikkprofilen slik at kanalen er blitt mer hørbar. På dagtid. Det betyr ikke at musikkdiskusjonen er over, og at profilen er støpt i betong. Det betyr ikke at kanalen ikke spiller ny norsk musikk. Det betyr ikke at det er umulig å komme på a-lista. De beste låtene vinner.
Og P3 har aldri hatt et mer helstøpt og godt musikktilbud på kvelden, der for eksempel Urørt har fått plassen i eteren den fortjener.
Når det gjelder by:Larm har jeg problemer med å se at NRK P3 ikke er blant de beste samarbeidspartnerne arrangementet kan ha. Vi sitter på det største engasjementet for ny norsk musikk, et profesjonelt apparat som kan berike festivalen og noen av de beste musikkjournalistene til å dekke arrangementet. Vi har Urørt på radio, tv og nett der du finner nesten 10 000 nye norske band fra hele landet. På bakgrunn av dette er synd for begge parter at P3 ikke er med å lyssetter denne viktige arenaen for ny norsk musikk. Og i det som er «være eller ikke være» året for by:Larm, håper jeg de ender opp med å være.
Nå er ikke P3 inne i en «være eller ikke være» situasjon. Vi vil lage Urørt i 2006, vi vil jakte på nye radiotalenter, og vi vil fremdeles ha «den gamle musikkdiskusjonen», som den kalles internt.
Og vi vil fortsette å dra i gang prosjekter som har som formål å gi våre lyttere unike musikkopplevelser.
Som vi ga de 6000 publikummerne som var på åpningen av P3-sessions i Trondheim i mai.
Nå kan det kan se ut som om noen av 90-talls rockerne har vokst fra P3, og ikke nødvendigvis blir med inn i 2006. Kanskje de er klare for sin nye kanal, på full fart inn i musikkprofilen til kvinne 32?
Dit må de gjerne skru seg, vel vitende om i 2005 er musikken fremdeles viktigst på P3.
For så svare på mitt eget spørsmål:
Ja, vi kan – og vil – heve oss over personhetsen og bølgen av usaklig dritt. Vi kan også avvise deler av kritikken som handler om at P3 er blitt kommersiell.
Det er enkelt å vise til alt det bra vi gjør for norsk musikk, hvordan vår a-liste skiller seg fra de kommersielle, og hvordan vi ivaretar smale musikksjangere.
Men vi fortsetter å diskutere hvordan vi får den beste miksen av smalt og bredt, både på musikkfronten og innholdssida.
Så ja, vi trenger også denne debatten.
