– NRK marginaliserer bredden i norsk musikk
– NRKs innsnevrende generelle musikkprogrammering og bruk av formatering ”beskytter” lytterne mot uventede opplevelser, og parkerer folkemusikk og andre såkalt smale sjangere i program for spesielt interesserte. Denne krafsalven kommer Jan Lothe Eriksen, som er daglig leder i Norsk Folkemusikk- og Danselag. – Tåler kanskje ikke NRKs lyttere å høre norsk folkemusikk, støymusikk eller eksperimentell jazz innimellom prat og magasininnslag?
Av Jan Lothe Eriksen
daglig leder, Norsk Folkemusikk- og Danselag
NRK marginaliserer bredden i norsk musikk
— NRKs innsnevrende generelle musikkprogrammering og bruk av formatering ”beskytter” lytterne mot uventede opplevelser, og parkerer folkemusikk og andre såkalt smale sjangere i program for spesielt interesserte.
I Laagendalsposten har det de siste par dagene gått en debatt om NRK og folkemusikk. Med henvisning bl.a. til Norges ratifisering av UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv etterlyser hardingfeleutøveren Torgeir Straand mer tradisjonell folkemusikk i NRK:
— Situasjonen i dag er at vi glemmer vår egen musikk. Det kan virke som NRK-ledelsen er redd folk ikke skjønner «slåttespelet», sier Straand til Laagendalsposten, og fortsetter:
— Det burde være folkemusikk hver uke på NRK TV.
— Folkemusikkens eget ansvar
NRKs Åslaug Sem, som er prosjektleder og sjef for NRKs Lydverket på NRK1 og P3. mener at dette er folkemusikkens eget ansvar:
— I forhold til andre marginale musikksjangere, får folkemusikken god dekning, mener Sem, og sier videre:
Ledige stillinger
— Folkemusikerne har en utfordring, og det er å gjøre seg interessante og tilgjengelige for journalister. Det er mange som hyler om medias oppmerksomhet, og da nytter det ikke å gjemme seg bort i vante omgivelser.
— Teppebombing og ensretting
Aller først: Det er NRK som gjelder. NRK er den viktigste kulturformidleren i Norge. Ingen over – ingen ved siden. Men denne posisjonen innebærer et stort ansvar.
Og derfor stiller vi krav: Det er så mye som kan bli så mye, mye bedre.
Problemet er at NRKs beslutningstakere innenfor musikkprogrammering og musikkformatering lever i en boble hvor de tror NRK må tekkes et publikum som ikke makter å ta i mot annet enn såkalt populærmusikk.
Det NRK i realiteten gjør gjennom sin svært aktive bruk av musikkformatering i for eksempel P1 og P3 er å teppebombe eteren i en uke eller to – eller åtte – med de samme popmelodiene.
Gjennom dette forsømmer NRK sine kulturelle forpliktelser overfor lytterne. Som NRK-lytter blir man ikke orientert om hva som skjer på musikkområdet, fordi NRK velger å ikke sende et bredt tilbud av norsk musikk fra alle sjangere – i de generelle musikkflatene som henter musikken sin fra de formaterte spillelistene.
Om å kaste klærne – eller fordommene
Spørsmålene til den lisensfinansierte allmennkringkasteren NRK er enkelt og særdeles nærliggende:
— Hva tid lå det et kutt med solo hardingfele på en av spillelistene til NRK P1 eller P3 sist? – eller moderne norsk jazz?? – eller støymusikk?? – eller klassisk kammermusikk?? – eller korpsmusikk?? – eller samtidsmusikk?? – eller kor?? – eller…
Om svaret skulle bli negativt er oppfølgingsspørsmålet: Hvorfor ikke? Klarer ikke NRK å finne frem til slik musikk? Tåler ikke NRKs lyttere å høre slikt innimellom prat og magasininnslag?
Det er NRK selv som gjennom sitt ensrettede allmenne musikktilbud i radio og TV marginaliserer de fleste musikkarter.
— Bruk de fantastiske ressursene!
Hvorfor utnytter ikke NRK de fantastiske ressursene som ligger i den tradisjonelle norske folkemusikken til å gi særpreg til sine generelle sendinger?
Hvorfor var for eksempel ikke Sigurd Brokke og Daniel Sandén-Warg gjester i Først og Sist da de slapp sin utrolige plate i januar?
Eller sagt på en annen måte: Hvor viktig er Amy Winehouse for norske lyttere og seere?
Lenker til videre lesing:
*
Laagendalsposten: Vil ha mer folkemusikk på NRK
*
Laagendalsposten: NRK sender forslaget i retur
*
Norsk Folkemusikkatalog om Sigurd Broke
*
Norsk Folkemusikkatalog om Daniel Sandén- Warg
*
