Periodiske vurderinger inngår i Kulturdepartementets mål- og resultatvurdering på musikk- og scenekunstfeltet. Siden oktober i fjor har et panel oppnevnt av departementet vurdert Den Norske Opera og Ballett (DNO&B). Rapporten ble mandag overlevert kulturministeren.
I panelets mandat slås det fast at evalueringens formål er «å framskaffe informasjon og innsikt om Den Norske Opera og Ballett særlig når det gjelder kunstnerisk kvalitet og effektiv ressursutnyttelse».
Internasjonalt, modig, visjonært og risikovillig.
Ønskekvistmodellen og dens begreper om vilje, evne og relevans har vært styrende for panelets vurdering av den kunstneriske kvaliteten ved DNO&B.
Panelet fant at det er en sterk kunstnerisk vilje som ligger bak de kunstneriske strategiene som gjør seg gjeldende ved institusjonen. Programmeringen karakteriseres som internasjonalt orientert, modig og til dels visjonært og risikovillig.
Det er heller ikke noe å utsette på de kunstnerisk ferdighetene, men panelet trekker i tvil hvor godt gjennomtenkt utviklingsmulighetene for det kunstneriske personalet er i de ulike delene av organisasjonen. Og det understrekes hvor viktig det er at alle ensembler får gode utviklingsmuligheter.
Tre kunstneriske søyler
Ulikhetene har for øvrig sin bakgrunn i selve organiseringen av institusjonen, der henholdsvis Operaen, Balletten og musikksøylen med blant annet Operaorkesteret, er å regne som tre ulike, men tiltenkt likestilte kunstsøyler. Her har det i perioden som er evaluert funnet sted en forskyvning panelet ikke ser at er godt nok forklart i egenevalueringen til organisasjonsleddene. Panelet er også usikre på om ressursutnyttelsen mellom de ulike søylene er klart nok definert, og om institusjonen med det utnytter sitt potensiale godt nok.
– Panelet ønsker å framheve at den modellen som ble etablert ved flyttingen til Bjørvika har bidratt til en viktig likestilling av kunstartenes status som ikke bør forsvinne selv om DNO&B ser seg tjent med å endre den opprinnelige modellen, skriver de i rapporten.
Når det kommer til formidlingsarbeide overfor publikum er panelet imponert, både når det kommer til kvalitet og omfang. inkluderende for alle, også nye publikumsgrupper, og de tilnærminger formidlingsarbeidet bygger på. Det stilles imidlertid spørsmål ved om det tilstrekkelig sammenheng mellom målsettingen med å være inkluderende for alle, også nye publikumsgrupper, og de tilnærminger formidlingsarbeidet bygger på.
– Dette er et viktig spørsmål ettersom opera, ballett og klassisk musikk representerer kunstarter som har lang historie for sosiale skjevheter i publikumsrekrutteringen.
Setter agenda
Rapporten konkluderer med at «DNO&B har beveget seg opp i et kvalitativt sjikt hvor institusjonen nå er med på å sette agendaen i en internasjonal opera- og ballettverden.»
I panelet har vært ledet av professor Sigrid Røyseng ved Handelshøyskolen BI. I panelet satt også Arne Fagerholt, Gunnar Thon Lossius, Gro Shetelig og Per Erik Veng.
Les hele rapporten her.
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
Ballade video: Pyramider på Månen
Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
