(Foto: Ilja C. Hendel)
Et avventende kulturfelt for 2023-budsjettet
Hvilke kulturpolitiske mål blir satt på vent? Se ministeren legge fram sitt kulturbudsjett i en presset tid her kl 13:30.
Det vakte oppsikt da Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) tidlig i høst varslet et fryst eller forsiktig budsjett for kultur.
Kulturfeltet får ikke nye tiltak og økte bevilgninger når budsjettet legges frem i oktober, skreiv Aftenposten tidlig i september.
– Situasjonen er slik at mye enten må stå stille eller kuttes. I 2023 vil det å bli skjermet for kutt være den store seieren, sa Trettebergstuen.
Her er litt bakgrunn:
Frustrasjonen var stor hos mange i kulturfeltet i debattene som fulgte, blant annet i tråder på facebook. Til Dagsavisen følger Rhiannon Edwards i Virke opp med at det trengs retning også i dårlige tider, og håper å se noe av det i statsbudsjettet.
– Vi er i en situasjon hvor kultursektoren fortsatt sliter med ettervirkningene av pandemien. Vi mener at nettopp kultursektoren kan gå foran i det grønne skiftet, og derfor bør satses på, og særlig bør man kanskje satse på å utvikle den kreative næringen for å øke verdiskapningen og sysselsettingen i sektoren, uten å øke bruken av de offentlige midlene fullt så mye, sier hun.
Rhiannon Hovden Edwards i Virke (Foto: Ilja C. Hendel)
Dersom statsbudsjettet viser full stopp for kulturbudsjettet, slik Trettebergstuen har varslet, er vi ikke der vi bør være, mener Edwards.
Blant løftene regjeringa ga i hurdalsplattformen finner vi
– å gradvis øke kulturens andel av statsbudsjettet til 1 prosent,
– sikre institusjonene og satse på det frie feltet og styrke kunstnerøkonomien
– legge til rette for at kunstnere og kulturarbeidere får bedre retter og arbeidsmuligheter.
De har også villet styrke filminsentivordninga. Dersom store satsinger ikke kommer på musikkfeltet, er det grunn til å tro at det kommer en debatt om at musikk er størst i volum i forbruk – antakelig også i produksjon – og blødde mest under pandemien på grunn av scenenekt. Blant annet har flere av interesseorganisasjonene innen musikk og kunst pekt på arbeidsforholdene for kunstnerne.
Les for eksempel Stian Westerhus’ politiske utfordringer til et samlet offentlig kultur-Norge om fattigdomsgrensa i familier som skal brødføs av en eller flere kunstnere. (Fra før siste regjeringsskifte, da Venstre hadde styrt Kultur- og likestillingsdepartementet en stund.)
Kultur- og likestillingsministeren presenterer budsjettet for alle summer som fordeles via hennes departement kl 13:30. Det kan følges her:
I november 2021 sendte Trettebergstuen ut pressemeldinga om økninger av budsjettet, der hun uttalte at
– Pandemien har vist hvor små marginer kultursektoren har å gå på, og hvor spesielt sårbare og utsatte kunstnere er som gruppe. Mange har sammensatt økonomi med usikre inntektskilder og ustabile arbeidsmuligheter. Her kan du lese hvordan hun fordelte millionene i forrige budsjett.
_____
Ledige stillinger
Oppdateringer skrevet inn i løpet av dagen 6. oktober – noen fokuspunkter fra det nylig framlagte budsjettforslaget:
– Selvstendig næringdrivende får pensjonssparing fra første krone.
– Regjeringa vil pålegge NRK det samme norskkravet som NRK P1, P2 og P3 har i dag. Kravet om 40 prosent norsk musikk i alle (NRK Jazz, NRK Folkemusikk, NRK Super, med flere) NRKs radiokanaler er en del av de langsiktige styringssignalene og rammen til NRK.
– Balansekunstprosjektet styrkes med 3 millioner kroner.
