Hopp til innhald

Kleibergs Requiem til Nederland og Polen

9. februar blir det nederlandsk premiere på Ståle Kleibergs «Requiem – for the victims of Nazi persecution».

Requiemet er et sentralt verk i Kleibergs produksjon. I tillegg til de latinske messeleddene inngår også nye tekster skrevet av den skotske poeten og dramatikeren Edwin Morgan. Verket ble urfremført i Nidarosdomen i 2002, og har siden blitt gjenstand for en stadig økende oppmerksomhet. Verket ble i 2004 valgt ut til et av de viktigste talerør for fred i amerikansk offentlighet – Washington National Cathedral – sin årlige markering av 11.

Verket har tidligere blitt fremført ved Holocostsenteret i Oslo, i Stavanger Konserthus, samt med Collegium Musicum i Korskirken i Bergen. I august i år vil verket bli fremført på to konserter i Polen – nærmere bestemt i byene Krakow og Wroclaw. Verket er dessuten viet et eget kapittel i den nylig utgitte boken Memento Mori av den amerikanske musikologen Robert Chase.

Requiem – for victims of Nazi persecution er hovedverket i en trilogi skrevet over samme tematikk. Til denne trilogien hører også orkesterverket «Lamento: Cissi Klein in memoriam», som blir fremført ved konserten, samt «Dopo».

Knut Nystedts a capella verk «Immortal Bach», står også på programmet. Premierekonserten finner sted i Leeuwarden og gjentas dagen etter i Groningen.

Biografi

Ståle Kleiberg (1958) er født i Stavanger. Han har sin utdannelse fra Universitetet i Oslo (cand. philol. med hovedfag i musikkvitenskap) og fra Norges Musikkhøgskole (diplomeksamen i komposisjon). Han har også studert i England. Kleibergs produksjon omfatter en rekke kammer- så vel som orkesterverk, hvorav mange er skrevet på bestilling fra fremragende orkestre og ensembler. I 1999 mottok Kleiberg Fartein Valen–stipendet og var festivalkomponist under Valendagene påfølgende år. Flere av Kleibergs verker har en litterær tilknytning. Poetiske bilder kan vekke klanglige forestillinger, og disse utgjør ofte selve inspirasjonsgrunnlaget for Kleibergs musikk. Et godt eksempel på dette er det timelange verket Rosevinduet, for resitatør og kammerorkester. Verket var et bestillingsverk fra Olavsfestdagene i 1992, og er utgitt på en egen CD.

Kleiberg har vært yrkesaktiv komponist siden 1981, da han fikk sitt første bestillingsverk. I tillegg til sitt virke som komponist er Kleiberg ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for musikk ved NTNU i Trondheim.

Ledige stillinger

Relaterte saker

Kleiberg, Wroclaw

Kahan og Kleiberg i Wroclaw Filharmoni

To verk av Ståle Kleiberg fremføres i en konsert til minne om Krystallnatten.

Ståle Kleiberg

TSO slipper CD med orkesterverk av Kleiberg

Trondheim Symfoniorkester har spilt inn Ståle Kleibergs orkesterverk «Lamento: Cissi Klein in memoriam», «Kammersymfoni» og «The Bell Reef» (Symfoni nr....

Ståle Kleiberg: Requiem, CD cover

SSO framfører Kleibergs «Requiem»

Stavanger Symfoniorkester gjør torsdag 8. mars en konsert tilegnet ofrene for nazistenes etniske utrenskninger under den annen verdenskrig. Blant verkene...

Ståle Kleiberg: Requiem, CD cover

Norsk requiem markerer 11. september i Washington

11. september 2004 fremføres komponisten Ståle Kleibergs «Requiem for the victims of Nazi persecution» i Washington National Cathedral. Fremføringen er...

Ståle Kleiberg

Ståle Kleibergs Requiem til Washington i markering av 11. september

Komponist Ståle Kleibergs verk Requiem For Victims of Nazi Persecution er valgt ut til Washington National Cathedrals markeringen av 11....

Gravsteinskrypten, Nidaros

Ung domkantor i Nasjonalhelligdommen

28 år gamle Vivianne Johnsen er den eneste kvinnelige domkantoren blant de større domkirkene i landet. Hennes første konsert i...

Flere saker

Live Foyn Friis

Disse har fått jazzstipend

Norsk jazzforum har delt ut 330 000 kroner i fordypnings- og studiestipend til jazzmusikere og band.

MALIN A breddeIMG

Når Malin synger stygt

Av og til må det til: Brekk det opp. Skrap helt inn. La det skjære.

Hedwig and The Angry Inch Foto: Thor Brødreskift

Glissen glam

DNS’ oppsetning av kultmusikalen Hedwig and the Angry Inch tar aldri helt av, mener Maja Skanding.