URPREMIERE PÅ NYTT ORGELVERK: – Det blir orgelet slik du aldri har hørt det før – og alle mulighetene i orgelet som folk ikke visste at var der, sier Ruth Bakke om bestillingsverket til årets Borelisfestival. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

En reise inn i orgelet

Bergenskomponisten Ruth Bakke kan vise til en omfattende verkliste som går like tilbake til 1964. Til tross for dette er hun sjelden å høre i norske konserthus. Årets utgave av Borealis-festivalen ønsker å gjøre noe med dette, og har derfor bestilt et helt nytt orgelverk fra henne.

Kalender

Fagerborgfestspillene 2021 – Brytningstid

23/04/2021 Kl. 18:00

Viken

Judith Hill

15/10/2021 Kl. 19:00

Viken

Scott Henderson trio

18/03/2022 Kl. 19:00

Oslo

Femi Kuti

07/04/2022 Kl. 20:00

Oslo

Stykket Ruth Bakke skriver for Borealis heter «De Composition». Det skal ha urpremiere på fredag, og var ennå ikke ferdig notert da Ballade traff komponisten.

– Jeg har det ferdig i hodet, men jeg har hatt så mye problemer med dataprogrammet jeg bruker til å notere musikken, forklarer hun.
– Når jeg setter inn «arpeggio» foran et par akkorder, så er det plutselig 5-6 arpeggioer rundt omkring der. Det er så mye spinngale i programmet. Det skjer ting som er helt hinsides.

– Jeg har skrevet musikk siden jeg var 12 år. Hodet var hele tiden fullt av musikk – nesten så jeg kunne bli gal – men etter hvert som jeg begynte å studere fikk jeg kontroll på det.

– Er det mac eller pc?
– Jeg har mac.

– Mac er jo mer stabilt. Du har selvsagt prøvd å restarte den?
– Jada. Jeg har mange macer. Tenk på hvordan det var før, da vi jobbet i DOS. Jeg hadde en svær computer med 512 kilobyte på en stor floppy-disk. Det høres lite ut i dag, men det var nok til at jeg kunne legge begge hendene på et keyboard og få ut noter på det jeg spilte. Nå klarer du ikke det samme om du har 512 megabyte. Det var fantastisk å kunne få komposisjonene notert ved bare å spille.

Ghost in the machine
– Men du snakket om det stykket du skal ha på Borealis. Hva vil du si om det?
– Det er orgelet slik du aldri har hørt det før – og alle mulighetene i orgelet som folk ikke visste at var der. Noe av det som jeg gjør i dette stykket er at jeg spiller på restluft. Da synker «pitchen», slik at det blir fint og falskt.

– Det høres ut som et veldig organisk stykke.
– Ja, bokstavelig talt. Orker du å høre litt? spør hun, og setter strøm på kirkeorgelet.
– Det er ganske gøy når jeg slår orgelet av igjen. Jeg gjør ellers ingenting – bortsett fra at jeg setter fast to utvalgte tangenter i nedtrykket stilling. Plutselig, etter halvannet minutt, så begynner orgelet å spille på overtonene. Dét tror jeg ikke det er mange som har oppdaget.

Ruth Bakke – De Composition (kort utdrag) (lydopptak: Magne Fonn Hafskor)

– Nå blir det sterkt, advarer hun, og trykker ned noen flere av tangentene.
Kirkerommet fylles av kraftig og brusende orgelklang. Så slår hun orgelet av, og lytter til at restluften langsomt tømmes ut.

– Nå hørtes det ut som orgelet spilte selv, kommenterer jeg.
– Ja, det er akkurat dét det gjør. Det kommer plutselig helt nye klanger. Jeg skal sette en mikrofon inni der så folk kan høre det bedre.

– Det må være «the ghost in the machine». Tenk om det kommer en hel melodi, da.
– Hehe. Jeg vet ikke hvor godt du hører tonene. Det er veldig lyse toner nå, sier hun, og synger litt ulveaktig med.
– OoooOOooooOooo. Det er litt sånn syngende, og det skifter hele tiden. Jeg lurer på hvor mange som hører det. Hvis de ikke kan høre en hundefløyte så hører de det ikke.

– Men bærer ikke orgeltonene godt i rommet?
– Jo, men man bør være i fremste halvdel, for all diskanten forsvinner rett nedenfor her.

– Har du gjort noe lignende før?
– Bare i ett annet verk, i orgelstykket «Sphaerae» (1992). I en del av det spiller jeg på restluft. Det stykket er jo sånn ute i verdensrommet. Jeg har lånt bilder til det fra NASA, som jeg kjører som powerpoint når jeg spiller det. Så da er det ut i verdensrommet, langt langt ut. Orgelet kan holde så lange toner vet du (hun holder nede noen tangenter).

Hører musikk i hodet
Ruth Bakke forteller at musikken kom til henne tidlig i livet.
– Jeg har skrevet musikk siden jeg var 12 år. Hodet var hele tiden fullt av musikk – nesten så jeg kunne bli gal – men etter hvert som jeg begynte å studere fikk jeg kontroll på det, forteller hun fra orgelkrakken i Storetveit kirke, der 73-åringen var kantor fra 1972 til 2017.

– Hva har inspirert deg til å skrive musikk, da, bortsett fra at du hører ting i hodet?
– Nei, musikken er jo bare der hele tiden, så det er greit å forme den slik at den blir slik som jeg liker den. Jeg har laget en del elektronisk musikk på datamaskinen, og jeg har også laget en del slik konkret musikk, der jeg gjør opptak av lyder og så behandler de, sier hun.

Jeg vet ikke om dette er et symptom på tilstanden for kvinnelige komponister generelt (både med tanke på bestillingsverker og utgivelser) – eller om det bare er en ufortjent forglemmelse av en svært aktiv norsk komponist.

– Jeg har et stykke som heter «Boccata» (italiensk for «en munnfull», samtidig som det spiller litt på det musikalske uttrykket «toccata», journ. komm.) der jeg gjorde opptak av munnlyder, som jeg så behandlet. Jeg har også laget «Dolorosa» – et ganske langt elektronisk stykke – for en utstilling Barbro Rae Thomassen hadde i St. Petersburg i 1998.

– Men du liker vel best å skrive for orgel?
– Nei, jeg liker best å skrive for orkester. Problemet er å få det fremført.

– Du har ikke hatt noen bestillinger fra Harmonien i Bergen?
– Nei. Du må gjerne skrive at det kunne de godt ha gjort.

– Du får ta på deg skjegg og hatt.
– Ja, det hadde nok gjort utslag. Da hadde jeg nok fått bestillinger. Per Hannevold (solofagottist i Bergen filharmoniske orkester siden 1979, journ. komm.) bestilte et verk fra meg en gang. Det er det eneste.

LES OGSÅ: Intervju med Tine Rude og Peter Meanwell i Borealis om årets festival 

Stor produksjon, få innspillinger
Verket hun sikter til er fagottkonserten «Illuminations», som ble urfremført av Bergen filharmoniske orkester (dirigert av Dmitri Kitajenko) 8. september 1994. «Ruth Bakke viser stor sans for melodi og linjer i et troverdig og behagelig tonespråk – uten noen gang å gå på akkord med sin sans for avantgardistiske eksperiment» skrev Bergen Tidende i konsertanmeldelsen dagen etter.

– Jeg har opptak av fagottkonserten, og har prøvd å få den utgitt. Dessverre fikk jeg ikke støtte fra Komponistforeningen til å gjøre det. Du vet, hvis du ikke er i Oslo og taler for deg så har du ikke så stor sjanse.

– Så du ønsker egentlig å få gjort noen innspillinger?
– Selvfølgelig har jeg lyst til å få ting innspilt. Men det er ikke så enkelt.

Et nettsøk på hva som finnes innspilt av musikken hennes bekrefter det hun sier:

  • MANGE VERKER, FÅ INNSPILLINGER: Verker av Ruth Bakke er tilgjengelig på (øverst fra venstre): Jens Juul og Christian Blomqvist: Nordic Music for Horn and Organ (1997), Elisabeth Klein: Mysterious Mountains – Contemporary Norwegian Piano Music (2008), Diverse artister: Larm – From mouth cavity to laptop (2007) og Forsvarets musikkorps/Eikanger-Bjørsvik musikklag: Frisk pust (2008). (Foto: Platecover)

    «Meditation for horn and organ» (1986) er spilt inn av Jens Juul (horn) og Christian Blomqvist (orgel) på albumet «Nordic Music for Horn and Organ» (Classico 1997). Dette er en dansk utgivelse, der Ruth Bakke er oppført som «Ruth Bagge».

  • Elisabeth Klein (piano) spiller klaverstykket «Mysterious Mountains» (1986) på albumet «Mysterious Mountains – Contemporary Norwegian Piano Music» (Aurora 2008).
  • Orgelstykket «Sphaerae» (1992), som hun nevnte over, er med på «Larm – From mouth cavity to laptop» (Kning Disk 2007) – en dobbel samle-cd med verker av kvinnelige komponister.
  • «Ragadòn for brassband» (2007) er spilt inn av Eikanger-Bjørsvik musikklag på albumet «Frisk pust – Ny norsk musikk for korps» (Norsk Noteservice, 2008).

Det er det hele. Jeg vet ikke om dette er et symptom på tilstanden for kvinnelige komponister generelt (både med tanke på bestillingsverker og utgivelser) – eller om det bare er en ufortjent forglemmelse av en svært aktiv norsk komponist («jeg skulle nok hatt en manager» sier hun selv).

Ruth «Rudi Bach» Bakke
Håpet er at Borealis-konserten kan være en vekker for å få frem mer av det hun har skrevet gjennom årene – like siden studietiden i USA på slutten av 60-tallet. Med så lang fartstid kan det selvsagt også være at hun har tråkket på noen ømme ny musikk-tær gjennom årene.

– Det var et spark til alle de pampene. Jeg skrev det etter at jeg var på et seminar i Darmstadt der de beundret allslags konstruksjoner – som så flotte ut på papiret, men som ikke fungerte skikkelig som klingende musikk.

– Jeg bruker en del i ironi i musikken min, sier hun.
– Det var flere som lurte på om jeg drev gjøn med dem da jeg skrev «Keiserens nye klær» («Des Kaisers neue Kleider» (1978) for fløyte, klarinett, hammondorgel, bratsj og cello, journ. komm.). Det var et spark til alle de pampene. Jeg skrev det etter at jeg var på et seminar i Darmstadt der de beundret allslags konstruksjoner – som så flotte ut på papiret, men som ikke fungerte skikkelig som klingende musikk. Arkitektonisk rom og musikalsk tid setter ulike krav!

Hennes egen beskrivelse av stykket, signert «Rudi Bach», er i så måte bitende sarkastisk: «Tonalt er det hele bygget på en tolvtonerekke (med permutasjoner). Rytmen og satsenes lengde er bestemt av fibonacciske rekker (hvert ledd utgjør summen av de foregående) og det gyldne snitt – som det sømmer seg keiserlige klær. Også klangene er organisert. Siste sats er første sats spilt baklengs (i retrograd). (…) I sjette sats er det gyldne snitt gjennomført til minste detalj, og man oppnår en skjønnhet og balanse i musikken. Klangene er sarte og fine, og befridd fra fortidens svulmende og smektende klangidealer».

– Ble det fremført i Tyskland?
– Nei, det ble skrevet etter seminaret. Jeg ble rett og slett litt kvalm av å være der. Det var et slikt seminar om ny musikk – med professor Ditt von Datt.

MUSIKKSTUDIER I USA: – Pam Cockrell sang Arne Garborgs tekst ganske bra, sier Ruth Bakke om dette bildet, som er fra innøvingen av hennes stykke «Killingdans» sammen med studenter ved Converse College i South Carolina. Fra venstre: Carol Ames, Ruth Bakke, Pam Cockrell og Kathryn Baird. (Foto: Faksimile fra skolens årbok for 1968)

Ble kastet ut fra amerikansk college
Allerede i studietiden klarte hun å provosere konservative og selvhøytidelige menn – ikke minst under studietiden i USA. Dette var etter at hun våren 1968 tok både musikk grunnfag og mellomfag (!) ved Universitetet i Oslo, samt organisteksamen ved Konservatoriet i Oslo.

– Jeg fikk lov å gjøre alt dette på et halvt år, forteller hun.
– Så fikk jeg Fulbright-stipend og reiste til USA – der jeg studerte i fire år.

– Det var en ordentlig «sosseskole». Jeg reagerte på at de hadde svarte tjenere som ryddet rommene våre og vartet oss opp i restauranten.

Fulbright-stipendet ble grunnlagt av den amerikanske senatoren William Fulbright, og tildeles studenter som ønsker å gjennomføre en master- eller doktorgrad i USA. Ruth Bakke studerte først ved Converse College i South Carolina, men opplevde da å bli kastet ut fra skolen fordi hun var «for radikal».

– Det var en ordentlig «sosseskole». Jeg reagerte på at de hadde svarte tjenere som ryddet rommene våre og vartet oss opp i restauranten, forteller hun.

– Det var bare hvite elever?
– Ja. For syns skyld hadde de to svarte dagelever, men de hørte ikke med der. Jeg var en sånn «sekstiåtter», og hadde litt kontakt med Students for a Democratic Society (en stor studentorganisasjon som blant annet var aktiv i protestene mot Vietnam-krigen, journ. komm.), så jeg ble avhørt av politiet.

– Det var veldig uskyldig, da, men skolestyret ville ikke ha meg der lenger. Jeg hadde toppkarakterer – elever og professorer ville ha meg der, og skrev en sånn «petition» – men styret sa «out!». Jeg hadde dårlig innflytelse; de ville ikke ha studenter som begynte å tenke og stille spørsmål. Det skulle de ikke ha noe av.

Musikkstudier i USA
– Hva gjorde du etter å ha blitt kastet ut?
– Jo, da fant jeg ut at jeg hadde en slektning som var leder for musikkavdelingen ved Lutheran College i Texas. Så begynte jeg der.

– Og studerte fortsatt musikk?
– Ja. Jeg tok bachelor der i 1969 med en orgelkonsert og en oppgave om Olivier Messiaen (1908-1992) og hans musikalske språk. Så dro jeg til Washington State University for å ta mastergrad i komposisjon og orgel.

45 ÅR SOM KIRKEMUSIKER: – Jobben som organist har gitt meg rike muligheter til å improvisere. Det har jeg gjort mye, både i gudstjenester og på konserter, sier Ruth Bakke. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Som en del av mastergradsoppgaven komponerte hun det symfoniske orkesterverket «Chromocumuli» (1972) – som betyr noe slikt som «fargerike skyer». Verket er muligens også en skjult hyllest til hennes yndlingskomponist, som publiserte orkesterverket «Chronochromie» i 1960.

– Ble det fremført som eksamenskonsert?
– Nei, men det ble vurdert, og jeg ble testet på om jeg kunne dirigere de rare taktene jeg hadde med. Men det kunne jeg.

«Kvinner kan ikke komponere»
Hun kom tilbake til Norge høsten 1972, og så frem til å få det nye orkesterverket fremført. Urpremieren skulle være på en musikkfest for ungdom i Sverige. Det ble det ingenting av, så vidt Ruth Bakke kjenner til – hun pakket bagasjen og reiste hjem etter et svært ubehagelig møte med en arrogant dirigent.

– Du blir nedvurdert, ja. Jeg har spilt i forskjellige orkestre, og kjenner orkesterstemmene veldig godt. Likevel tenker de at kvinner ikke kan skrive for et orkester, en må holde seg til «den lille formen».

– Uten å ha sett på stykket engang sa han at «kvinner kan jo ikke komponere annet enn små sanger» og «dette stykket har ingen form». Så da bare gikk jeg.

– Er dette noe du har opplevd senere også, at kvinnelige komponister ikke blir tatt på alvor?
– Du blir nedvurdert, ja. Jeg har spilt i forskjellige orkestre, og kjenner orkesterstemmene veldig godt. Da jeg skrev fagottkonserten, lærte jeg meg å spille fagott også. Det var det eneste instrumentet jeg ikke hadde spilt. Likevel tenker de at kvinner ikke kan skrive for et orkester, men må holde seg til «den lille formen».

– Hvor tror du dette kommer fra?
– Nei, det er vel ren og skjær mannssjåvinisme, er det ikke det? Akkurat som at «kvinner skjønner ikke tekniske ting».

– Du kunne gjort karriere i USA. Hvorfor reiste du tilbake til Norge?
– Jeg hadde lyst til å drive mer med musikken, i stedet for å ta en slik stor teoretisk doktorgrad der borte. Det måtte jeg gjort for å få bli der; jeg kunne ikke bare være der uten å studere. Jeg hadde lyst til å jobbe mer praktisk med musikk heller enn å skrive avhandlinger.

45 år som kirkemusiker
Vel hjemme i Bergen fikk hun ansettelse som organist i Storetveit kirke. Der ble hun værende til hun måtte gå av for aldersgrensen i 2017, og har siden steppet inn som vikar ved behov.

– Har ditt virke som organist kommet i konflikt med komponistgjerningen din?
– Det er klart at jeg ikke har fått skrevet så mye som jeg ellers ville gjort. Samtidig har det gitt meg rike muligheter til å improvisere. Det har jeg gjort mye, både i gudstjenester og på konserter.

– En del av musikken jeg har fremført på konserter har vært ledsaget av lysbilder eller powerpoint. Publikum tåler mye mer av sånt når de får bilder til.

– Og det har det vært rom for i Storetveit? Det er ikke alle menigheter som setter like mye pris på det?
– Ja, de har egentlig tatt ganske godt imot den dissonante musikken min. En del av musikken jeg har fremført på konserter har vært ledsaget av lysbilder eller powerpoint. Publikum tåler mye mer av sånt (hun illustrerer ved å slå en dissonant akkord) når de får bilder til.

– Hva liker du best å spille i kirken da?
– Bort sett fra mine egne ting, så liker jeg godt å spille de franske komponistene – som Jean Langlais og Olivier Messiaen, sier hun.

– Jeg traff Messiaen da jeg deltok på et kurs han hadde i Oslo. Det var fascinerende. Han hadde sine egne skalaer, og brukte mye transkribert fuglesang i verkene sine., sier hun, og spiller noen lyse og kvitrende toner på orgelet.

– Er det Messiaens fugler? spør jeg.
– Nei, dette var mine fugler. Jeg har jo hørt litt på fuglesang, og så lager jeg mine egne varianter. Det er faktisk litt fuglesang i stykket jeg skriver for Borealis.

Protestsang uten ord
– Hva vil du si at kjennetegner ditt eget tonespråk?
– Det kommer an på hva jeg lager, det, sier hun, og ler.

– Du har vel noe som går igjen som en signatur, slik Messiaen hadde med fuglesang?
– Tja. Det må være at det ikke er så veeeldig ofte at du finner slike rene durtreklanger hos meg.

– Har du noe budskap i musikken da?
– Det kommer an på hva det er, om den har noen tekstlig bakgrunn eller ikke. Jeg skrev klaverstykket «In Memoriam Alta» (1980). Det var min måte å uttrykke meg på. Jeg syntes ikke noe om utbyggingen av Stilla-vassdraget.

– Fikk du frem noe aggresjon, eller noen sterke følelser?
– Jeg prøvde å få frem den fine vidden der oppe, men det har også en slik hamrende del.

Verker med tekstlig bakgrunn har hun gjort mye av, ikke minst gjennom korarbeidet hun har ledet som kantor i Storetveit menighet. Tidlig i studietiden skrev hun to sanger («Why» og «Enter no Silence», begge fra 1969) basert på dikt av den amerikanske poeten Edward Estlin Cummings (1894-1962) – eller «e. e. cummings», som var slik han selv foretrakk å skrive navnet sitt.

Hører musikk i teksten
Selv er hun veldig stolt av «Psalm 8» (1978), med tekst fra King James-bibelen: «O Lord, our Lord, how excellent is thy name in all the earth! (…) When I consider thy heavens, the work of thy fingers, the moon and the stars, which thou hast ordained; What is man, that thou art mindful of him? and the son of man, that thou visitest him?»

Verket er skrevet for orgel, slagverk og sopran, og ble blant annet fremført på en Ny Musikk-konsert i Storetveit kirke i januar 1984 – sunget av Bodil Eldhuset og med Jan Sollesnes på slagverk – sammen med to andre verker.

«Hun røper en allsidighet og en sterkt personlig uttrykksform som gjør det spennende å lytte til musikken hennes» skrev Bergens Tidende i konsertanmeldelsen. Det slutter jeg meg gjerne til, etter å ha hørt et opptak fra konserten. Perkusjonen lager en flott ramme – noen ganger tett inntil de dype orgeltonene, andre ganger buldrende alene – mens Eldhusets stemme nærmest svever høyt over klangene mens hun betrakter skaperverket.

Hvordan er det å bruke perkusjon sammen med orgel?
– Det går veldig bra, men da er det ikke snakk om rytmer – det er snakk om klanger som passer til musikken og teksten. Bibelteksten jeg brukte i «Psalm 8» er veldig visuell. Den snakker om universet, himmelen, stjernene, jorden, dyrene – alt sammen.

– Så du velger tekst som snakker til deg?
– Ja. Jeg hører musikk i teksten, da.

– Du har ikke satt musikk til tekster av Jon Fosse?
– Det kunne vært interessant, men jeg har ikke jobbet noe med hans ting ennå.

– Det er jo en veldig musikalitet i det han skriver, med alle gjentagelsene.
– Ja, det kunne kanskje gått. Kanskje jeg skal se litt på tekstene hans.

To verker av Ruth Bakke vil bli fremført på denne ukens Borealisfestival i Bergen. På morgendagens åpningskonsert (kl. 17.00 i Åsane kulturhus) vil Sjøforsvarets musikkorps spille en ny versjon av «Passacaglia on Draumkvedet» (1969), og på fredag (Storetveit kirke kl. 19.00) vil komponisten selv gjøre en urfremføring av bestillingsverket «De Composition» – akkompagnert av videokunst laget av Anne Marthe Dyvi.

MØTE MELLOM TO KUNSTRETNINGER: På urpremieren fredag vil videokunstner Anne Marthe Dyvi (til høyre) billedlegge Ruth Bakkes nye orgelverk med et visuelt univers preget av naturens prosesser og kirkeorgelets indre. (Foto: Thor Brødreskift/Borealis)

Ruth Bakke

Ruth Bakke (født i Bergen 2. august 1947) er komponist og kirkemusiker.

  • 15 år gammel fikk hun den norske konsertpianisten og Grieg-spesialisten Finn Nielsen (1919-1984) til pianolærer.
  • Våren 1967 begynte hun på orgelstudier ved det daværende Bergen musikkonservatorium (nå Griegakademiet).
  • Våren 1968 tok hun musikk grunnfag og musikk mellomfag ved Universitetet i Oslo.
  • Samtidig studerte hun til organisteksamen ved Musikkonservatoriet i Oslo (nå en del av Musikkhøyskolen i Oslo), der hun studerte med Bjørn Boysen. Organisteksamen tok hun som privatist ved Bergen Musikkonservatorium.
  • Høsten 1968 dro hun til USA som Fulbright-stipendiat. Her studerte hun i årene 1968-1972 ved Converse College i South Carolina, Lutheran College i Texas, og University of Redlands i California, før hun endte studietiden ved å ta en mastergrad ved Washington State University.
  • Siden høsten 1972 har hun virket som organist i Storetveit kirke i Bergen, og har i tillegg undervist i musikkteoretiske fag ved Bergen Lærerhøgskole (nå del av Høgskolen i Bergen) og Griegakademiet.
  • Bakke var organist i Storetveit kirke i 45 år, og i denne tjenesten har hun også virket som komponist og kordirigent.
  • Sammen med Rune Larsen startet hun ungdomskoret Agape i september 1972. Bakke var korets dirigent i en årrekke.
  • Hennes verkliste inneholder både orkesterverker, kammermusikk, klaverstykker, kirkemusikk, orgelverker, elektroniske stykker og konkret musikk.
  • Ruth Bakke har hatt flere verv i Den norske komponistforening. Hun har også vært styremedlem i Ny Musikk Bergen og varamedlem i Avgarde – Bergens konsertserie for ny musikk.
  • I sin ungdom ble hun oppdaget som løpstalent, og var blant annet med på landslaget på 400 meter.
  • Hun har også vært målvakt for Bergen Bandyklubbs damelag, som har vunnet NM fire ganger.
  • Mer informasjon: Ruth Bakkes hjemmeside (under oppbygging) og mic.no.

Utvalgte verker

Den komplette listen inneholder flere hundre verker, blant annet en lang rekke kor-komposisjoner/arrangementer og orgelstykker (preludier, meditasjoner, og toccataer). Her er et utvalg:

  • Killingdans (tekst av Arne Garborg) for sopran, fløyte, to klarinetter og fagott, 1968
  • Enter no silence (tekst av E. E. Cummings) for alt, cello og piano, 1969
  • Why (tekst av E. E. Cummings) for preparert piano, alt og cello, 1969
  • Passacaglia on «Draumkvedet»: An Old Norwegian folk tune for janitsjarkorps, 1969
  • Sonata for Organ for orgel, 1970
  • De Profundis (tekst fra Salme 130) for kor, orgel og symbaler, 1971
  • Chromocumuli for symfoniorkester, 1972
  • Piken i alvedansen: Musikk til moderne dans/ballett for sopran, fløyte og fiolin, 1975
  • Rumus: Sketch for Chamber Ensemble, for kammerensemble, 1977
  • Des Kaisers neue Kleider (Keiserens nye klær) i syv satser – for fløyte, klarinett, perkusjon, hammondorgel, bratsj og cello, 1978
  • Psalm 8 (tekst fra Salme 8) for sang, orgel og slagverk (1979)
  • In memoriam (Alta) for piano, 1980
  • Trollsuite for strykekvartett (alternativt kvintett: fløyte, piano, fiolin, viola og cello), 1981
  • Utvikling i tre satser – for kvinnekor, 1982
  • Into the Light: Meditation for Violin & Organ, 1982
  • Bruddet for orgel, dias/PowerPoint (alternativt for saksofon, perkusjon, etc.), 1982
  • Danse Psychotique: En dødsdans for to stemmer, fløyte, elgitar, perkusjon og harpe, 1983
  • (Fragments d’)un homme moderne for stemme (bariton), perkusjon, synth og tape, 1985
  • Pano-Piano: 25 small piano pieces for piano, 1985
  • Mysterious Mountains for piano, 1986
  • Meditation for Horn & Organ, 1986
  • Songs of the Sea: A Symphony for Brass Band, 1988
  • Trollsuite II i seks satser – for skoleorkester, 1990
  • Jesus i Getsemane (oratorium, 30 min.), 1991
  • Sphaerae for orgel, 1992
  • Psalm 2000 for orgel, 1993
  • Illuminations: Concerto for Bassoon and Orchestra, 1994
  • Tubazzo: Concerto for Tuba and Orchestra, 1998
  • Boccata (Sounds of the mouth) for elektronikk/tape, 2000
  • Vision for saksofon, perkusjon og orgel, 2000?
  • Body & Soul i ni satser – for perkusjon, synth, tape og live elektronikk, 2000
  • Lone Star Memories i fire satser – for symfoniorkester, 2000
  • Kalypso for kor, 2003
  • Ragadòn for brassband, 2007
  • Songs of the Seasons – konsert for fiolin og orkester, 2007
  • Dies Irae for orgel, 2009
  • November Blues (Rainy Days) for sang, saksofon/elgitar, bass, perkusjon og keyboards, 2009
  • Rop fra det dype for stemme, elektronikk, saksofon, perkusjon og orgel, 2011
  • Agnus Dei for stemme, saksofon, elgitar og keyboards, 2015
  • En smule nattmusikk i fire satser – for sopran, saksofon, kontrabass, perkusjon, «prepared» piano og elektronikk, 2018
  • De Composition for orgel og video, 2021
For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.

Stillinger

Rektor

Rana kulturskole

Kantor/ kirkemusiker

Kongsberg kirkelige fellesråd

Arrangementsansvarlige

Nasjonal jazzscene

Dagleg leiar

Storfjord Kulturhus SA

Slagverkpedagog – 20 % fast stilling

Kulturskolen Rakkestad Kommune

Førsteamanuensis II i eufonium

Norges musikkhøgskole (NMH)

Kulturskolerektor

Østre Toten kommune

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev