Nils Økland og Rolf-Erik Nystrøm (Foto: Odin Drønen)

Fram Kunstfest på Nesodden: – Det er som et festspill, bare mer vågalt og konsentrert

Det er musiker, komponist og en av initiativtakerne, Rolf Erik Nystrøm, som hevder det til Ballade. Fredag 21. til og med søndag 23. oktober fylles halvøya ute i Oslofjorden av kunst og kultur «med det beste fra Nesodden og andre siden av verden».

Kalender

Lørdagsopera – Figaros bryllup (utdrag)

10/12/2022 Kl. 15:30

Oslo

Lørdagsopera – Figaros bryllup (utdrag)

10/12/2022 Kl. 15:30

Oslo

Kim, alle klokker

11/12/2022 Kl. 18:00

Oslo

UNG KVARTETTSERIE: Forventning

11/12/2022 Kl. 14.00

Oslo

Det er andre året Fram Kunstfest arrangeres, og med det lover initiativtakerne og arrangørene Juliana Venter, Paal Nilssen-Love og Rolf-Erik Nystrøm en av høstens store happenings denne helgen.

Festivalen har et tett og rikt program over helgens tre dager. Engegårdkvartetten, scenekunstgruppa De Utvalgte, fiolinist og hardangerfelespiller Nils Økland, saksofonist Frode Gjerstad, den islandske koreografen Bára Sigfúsdóttir, den finske pianisten, dirigenten og komponisten Olli Mustonen, pianist og leder av NordART – Arne Nordheim Centre for Artistic Research, Ellen Ugelvik, den samiske juristen, forfatteren, joikeren og musikeren Ánde Somby, fiolinist Sara Övinge, skuespiller Christina Liv Josefine og sanger Anouk Wodraschke er blant de mange navnene fra et bredt kunst- og kulturfelt på festivalplakaten.

Kunst er et belastet ord i vår fattige tid ved at størstedelen av media, politikk og utdanning vektlegger økonomisk inntjening som det eneste viktigste i livet.
Festivalarrangør, saksofonist og komponist Rolf-Erik Nystrøm

I tillegg til kunstopplevelser får publikum bli med på paneldebatt med konflikt- og folkerettsforsker ved Folkerettsinstituttet og spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter, Cecilie Hellestveit, statsviter, sosialantropolog og direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, Iver Neumann, journalist, filmskaper og forfatter Erling Borgen, kunstkritiker Tommy Olsson og den sør-afrikanske poeten og dramatikeren Lesego Rampolokeng.

Den sør-afrikanske poeten, dramatikeren og skribenten Lesego Rampolokeng har opplesninger under festivalen, og intervjues om sin oppvekst i Soweto; om at han så det hvite politiet banke opp og skyte vennene hans i tidlige tenår, om et korrupt Sør-Afrika og om hans kunstneriske intensjon basert på bakgrunnen hans og ansvaret han har som kunstner. Rampolokeng er også med debattpanelet med Hellestveit, Neumann og Olsson, og i egen samtale med Erling Borgen, i tillegg til å opptre med beatboxeren Droolian (aka Julian Sommerfeldt) og Juliana Venter. (Foto: Khutala Adam)

– Dere skriver på hjemmesiden til festivalen at fokuset er å skape en årlig høstfestival basert på lokale kunstnere, men som ikke ekskluderer kunstnere utenfor Nesodden eller Norge. Videre heter det at festivalen skal inkludere et bredt felt av kunstuttrykk som «utfordrer begrepet massekonsum». Kan du utdype hva dere legger i den utfordringen, og på hvilken måte dere tenker at festivalen gjør det?

– Vanligvis har en festival en klar profil basert på uttrykk, forteller Rolf-Erik Nystrøm.
– Men som student av Bjørn Kruse på Norges musikkhøgskole fikk vi innblikk i å lete etter fellestrekk mellom tilsynelatende forskjellige kunstneriske uttrykk men med samme intensjon. Kunst er et belastet ord i vår fattige tid ved at størstedelen av media, politikk og utdanning vektlegger økonomisk inntjening som det eneste viktigste i livet. Ved å forsøke å forstå hva begrepet kunst egentlig innbefatter av praktiske og realistiske konsekvenser, handler det om å stille spørsmål til det man tar for gitt og tror er den eneste sannhet. Kunstnere har satt spørsmålstegn ved urettferdig maktfordeling helt siden Sokrates’ tid. Å utfordre en fisker eller håndverker med ny kunnskap og tankesett er provoserende for dem som har funnet sin ekspertise basert på erfaring, eller oftere, det som er vanen.

Nystrøm utdyper tankene rundt «massekonsum», kunstnerens og kunstens rolle:
– Kunsten utfordrer det etablerte ved å sette spørsmålstegn ved ubegrunnete sannheter. Massekonsum kommer av behovet for ensretting for å kunne tilpasse konsumentene, altså folk, slik at de er forutsigbare for igjen slik å vite hva slags varer, tjenester, meninger eller underholdning «folk flest» liker og vil kjøpe. Mennesket er og burde ikke være «folk flest», da «folk flest» aldri i menneskehetens siviliserte historie har banet vei for nye tanker for det beste for menneskets estetiske og intellektuelle utvikling. Det har alltid vært stigmatiserte individer som har turt å stå i stormen fra majoriteten som i sin tur brukes av de med uberettiget politisk, religiøs eller økonomisk makt for å stoppe en refleksjon som kan ødelegge for deres makt eller inntjening. Kunstnere er ofte disse individene. Og jeg tror ikke på at mennesker ikke har behov for kunst «de ikke forstår», men at det er i markedskreftenes interesse at vi selv mener «vi ikke har behov for dette». Slik barn har behov for å utsettes for nye tanker og opplevelser, har vi som voksne det samme! Festivalen på Nesodden er et forsøk på å sidestille kunst fra alle uttrykk og å sette det inn i en bevisst historisk, politisk og allmenngyldig kontekst.

– «Tre dager proppfulle av grensesprengende teater, dans, konserter med klassisk musikk, frijazz, hip hop, folkemusikk, barokk, butoh, eurytmi, samtidsmusikk, sjangerfri musikk, kritiske samtaler, installasjoner, kunstneriske møter, mat og drikke», beskriver dere fra festivalens program. Kan du si litt om hvordan dere jobber med programmeringen?

– Programmeringen er åpenbar. Vi bruker våre hoder og hjerter til å tenke ut hva det er vi ønsker å oppleve og vise verden av mennesker, musikere, tenkere og kunstnere. Vi vil at alle skal bli utfordret og underholdt. Det betyr at det er en svært høy terskel på å få være med.

– I det dere kaller et manifest beskriver dere, nokså vidløftig, hvordan kunst og musikk kan gi oss formål og mening, og får oss til å utforske og stille spørsmål ved verdenen rundt oss. Hvorfor har dere et manifest til grunn for festivalen? Har dere et mål om å skape en kunstnerisk eller kulturell bevegelse, på linje med for eksempel dadaistene, surrealistene eller formalistene?

– Dersom det å forsøke å bekjempe bevisstløsheten i samfunnet rundt det som har vært forutsetning for menneskets utvikling, nemlig kunsten (jamfør hulemalerier, musikalske representasjoner og ritualer som over tid ble til religioner, tankesett, Internet og vitenskap) nå må kalles en «bevegelse», så ja. Spørsmålet ditt beskriver problemet. Tidligere tiders allmennkunnskap må nå sees på som en bevegelse, sier Nystrøm.

Og nettopp paneldebatten lørdag tar for seg kunstens og enkeltmenneskets rolle i en urolig og polarisert verden, forteller Rolf-Erik Nystrøm, og utdyper:
– Vi ønsker å belyse hvor instrumentell innvirkningen kunsten historisk sett har hatt på utformingen av demokratiet fra antikken til i dag, og mulighetene og ansvaret vi har som enkeltmennesker gjennom både kunst og hverdagslige holdninger til å kunne påvirke og tydeligere forstå hvordan måten vi blir tvunget å leve i samfunnet i dag påvirker oss som frie mennesker. Vi vil også komme inn på hvordan Sør-Afrika er et eksempel på hvordan løgner har blitt brukt fra myndighetene til å hindre forandring.

Alle de tre som står bak festivalen er profesjonelle kunstnere og utøvere: Juliana Venter er en multidisiplinær artist opprinnelig fra Sør-Afrika, Paal Nilsen-Love er en av landets ledende jazztrommeslagere og en sentral skikkelse i improvisasjonsmiljøer og festivalene All Ears og Blow Out, og Rolf-Erik Nystrøm er en prisbelønt saksofonist, komponist og improvisatør som har satt preg på store deler av norsk og internasjonal musikk i alle sjangre.

Initiativtakerne og arrangørene bak Fram Kunstfest på Nesodden: Paal Nilssen-Love, Juliana Venter og Rolf-Erik Nystrøm. (Foto: Privat)

Festivalen fokuserer også på å presentere lokale krefter, forteller Nystrøm videre. Et orkester satt sammen av unge musikere fra korpsene og Nesodden kulturskole, ledet av den samme Nystrøm, bruker instrumentene på nye måter for å beskrive elementene og naturen, men også spesifikke tidsperioder i stiler i musikkhistorien og geografien, forklarer han. Han trekker også fram Nesoddens kantor og «distingverte barokkfløytist» Ingeborg Christoffersen, som spiller med folkesanger og sølvsmed Halvor Håkanes.

Gjennom hele festivalen kan man oppleve Christian Bloms musikalske installasjon, al-Khowarizmis Mekaniske Orkester. En omskrevet versjon av navnet til den persiske matematikeren al-Khowarizmi har blitt ordet algoritme, og han var den som innførte mye av måten vi bruker tall på i dag, forteller arrangørene. Al-Khowarizmis Mekaniske Orkester består av bjeller, strenger, horn og fløyter, og instrumentene styres av små motorer, som igjen styres av mikrokontroller og en datamaskin.

al-Khowarizmis Mekaniske Orkester av Christian Blom. Sammen med Ensemble Ernst mottok han Spellemannprisen 2017 i kategori Samtid for installasjonen og verket den laget, Bring Me That Horizon (Foto: Ellen Røed)

Den internasjonalt anerkjente kontrabassisten Håkon Thelin spiller 100-årsjubilanten Iannis Xenakis’ solobassverk Theraps fra 1976, et verk som anses som et av de mest fysiske, utfordrende og energiske soloverkene for noe instrument – framført av en av de som har framført dette verket mest, sier arrangørene i omtalen av konserten. Thelin er spesielt kjent fra Oslo Sinfonietta og POING, og besøker jevnlig Ensemble Modern og Musikfabrik, to av verdens ledende samtidsensembler. – Han har en Spellemannpris for platen Light, og er en unik formidler av musikk det alltid er en fryd å høre på, sier de begeistrede arrangørene.

Håkon Thelin (Foto: Privat)

Les mer om Fram Kunstfesthjemmesidene deres.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Stillinger

Treblåslærer

Hemnes Kulturskole

Prosjektmedarbeider i Bodø

Musikkontoret Nord

Daglig leder

Sørnorsk jazzsenter

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev