Skaperundersøkelsen etterlyser flere deltakere – særlig kvinner

Undersøkelsen er en del av PLATFORM-prosjektet ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Men hvem er PLATFORM, og hva driver de med?

– Vi er en forskergruppe på fire som studerer musikkproduksjon fra ulike vinkler. Vi studerer hvordan digitale verktøy utvikles – som DAWer og plugins – og snakker med musikkskapere om hvordan de bruker dem.

– Nå er vi også ute med en spørreundersøkelse vi vil at alle som skaper musikk svarer på. Den heter Skaperundersøkelsen – om musikk, teknologi og mangfold, og er tilgjengelig her.

Ordene tilhører professor Yngvar Kjus og Ph.D-stipendiat Øyvind Skjerdal ved Institutt for musikkvitenskap ved UiO. Kjus er prosjektleder for PLATFORM: Utvikling og bruk av produksjonsteknologi i digitale omgivelser. Skjerdal, på sin side, er ansvarlig for selve Skaperundersøkelsen.

Øyvind Skjerdal er Ph.D-stipendiat ved Institutt for musikkvitenskap, og vil undersøke hvorfor den formelle rollen som musikkprodusent fortsatt fremstår mannsdominert. (Foto: Emil Kraugerud)

LES OGSÅ: – Når det antas at rollen din er å lage kaffe, men du er ansvarlig for lydproduksjonen

– Målet er å kartlegge utviklingen i musikkproduksjon i Norge: Hvem som lager musikk og hvordan, særlig med hensyn til kjønn og mangfold, sier Skjerdal.

Mer utdypende, peker Skjerdal på aktualiteten i å forske på kjønnsforskjeller.

– I hvilken grad kvinner lykkes som produsenter og musikkskapere – og hvilken betydning bruk av ny teknologi har – er et tema mange er interessert i.

LES OGSÅ: Karpe-produsenten: – Litt flaut med så få kvinner

Mange kvinner driver med produksjon
Forskerne var forberedt på å finne tydelige kjønnsforskjeller, særlig i hvem som tar rollen som produsent. Balansekunst har tidligere publisert tall som viser at kun to prosent av medlemmene i Platearbeiderforeningen er kvinner.

Professjor Yngvar Kjus ved Institutt for musikkvitenskap er prosjektleder for PLATFORM: Utvikling og bruk av produksjonsteknologi i digitale omgivelser. (Foto: Olaf Sunde Christensen)

De foreløpige dataene i Skaperundersøkelsen indikerer imidlertid at kvinner er minst like interesserte i å bruke digital produksjonsteknologi som menn.

Skjerdal tar ordet.

– Når vi spør om digitale verktøy gjør at de kan skape musikken de ønsker å lage, svarer 91 prosent av kvinner positivt, mot 87 prosent av menn. Man har blitt i stand til å gjøre mye aleine, uten hjelp fra andre.

Videre forteller Skjerdal at når deltakerne blir bedt om å definere sin hovedrolle, svarer likevel kun seks prosent av kvinnene at de er produsenter, mens 28 prosent av mennene gjør det samme.

– Men når deltakerne får muligheten til å velge sine tre viktigste roller svarer hele 54 prosent av kvinnene at de også er produsenter, sier han.

LES OGSÅ: – Jeg starta å kalle meg produsent, så var jeg det

Forskerne synes det er spennende at så mange kvinner driver med produksjon og at kvinnene anser seg som produsenter. De vil undersøke nærmere hvorfor den formelle rollen som musikkprodusent fremstår som mannsdominert på tross av et økende antall kvinner i samme rolle.

LES OGSÅ: Tre kvinner som inntar musikkprodusentrollen

Ulike læringsmuligheter?
Et annet bemerkelsesverdig funn er at like mange kvinner som menn opplever digital musikkproduksjonsteknologi som en kilde til inspirasjon. Men når det kommer til hvordan en tilegner seg disse ferdighetene, finner forskerne betydelige forskjeller.

– Når deltakerne tar stilling til påstanden om at musikkproduksjonsprogrammer (som Logic, Ableton Live og Pro Tools) er lett å lære, er sju prosent av kvinner helt enig, mot 21 prosent av menn. Det kan skyldes ulik tilgang til læringsressurser og/eller læringsfellesskap, sier Skjerdal.

­– Kan det fortelle noe om hva slags tidspunkt i livet man blir eksponert for denne teknologien? Når lærer kvinnene seg denne teknologien?

Kjus utdyper: – Det ser ut til at mennene begynner å bruke verktøyene tidligere. Noen kvinner har et inntrykk fra tenårene om at det ikke er helt for dem, og begynner gjerne når de er litt eldre og vil satse.

LES OGSÅ: – Tallene er dystrest når du kommer inn i studioene

Forskerne peker på at det fortsatt er en jobb å gjøre når det gjelder rekruttering av jenter i ung alder, selv om det allerede finnes aktører som driver med dette.

– AKKS er aktive og gjør mye (f.eks. prosjektet LOUD! , journ. anm.), og så er det en facebookgruppe for kvinnelige produsenter som har over 500 medlemmer.

Et fellesskapsintitiativ er WoNoMute (Women Nordic Music Technology) i Norden og det internasjonale Shesaid.so, som har en avdeling i Oslo.

LES OGSÅ: Etablerer mentorordning for utøvere, produsenter og studioteknikere

– Veldig mange av kvinnene i vår undersøkelse driver med produksjon, men det har ikke blitt fanget opp i eksisterende statistikk.

Derfor understreker Kjus og Skjerdal viktigheten av at flere finner veien inn til skjemaet og svarer på undersøkelsen, og legger til:

– Vi trenger svar fra folk fra hele spekteret av musikkskaping – fra glade amatører til fulltidsprodusenter. Alle typer erfaring fra folks møte med teknologien er interessant og verdifullt når vi skal prøve å forstå musikkskaping i vår tid.

Men særlig oppfordrer de altså flere kvinner til å delta. Undersøkelsen er anonym, og tar mellom 5 og 10 minutter å svare på, forklarer Kjus og Skjerdal. Og her finner du undersøkelsen.

– Av de som har svart foreløpig er 18,9 prosent kvinner og 80,7 prosent menn, nærmere bestemt 46 antall kvinner. Og det er mange flere kvinner som driver med musikkproduksjon enn de 46 kvinnene.

LES OGSÅ: Slik redder de kjønnsbalansen: – Vi bare gjør det!

Helst vil de opp over femhundre deltakere, men puster lettet ut på 400. I tillegg ønsker de å få en jevn linje på alderskurven.

– Vi vil sikre at vi har fanga opp kvinnelige musikkskapere: Låtskrivere, utøvere og produsenter, men også teknikere. Vi vil også vise at flere av disse rollene går over i hverandre. Når de får huke av for flere roller, så får vi fanget det opp i statistikken.

Journ. mrk.: Ballades redaktør Guro Kleveland var styreleder i Balansekunst i to perioder, fra 2016-18 og 2018-20.