– Jeg starta å kalle meg produsent, så var jeg det

Når artisten Farao lanserer nytt album med sin duo Ultraflex, er det med stadig større kontroll på egen musikk. På et tidspunkt et par år tilbake fant Kari «Farao» Jahnsen ut at det var på tide å kalle seg produsent. Akkurat nå er hun og makkeren Katrín Helga Andrésdottir i duoen Ultraflex i karantene på Island mens de lanserer plata Visions of Ultraflex.

– For to år siden starta jeg å kalle meg produsent. Så var jeg det. Jeg produserte nylig den tysk/danske artisten Greta, i tillegg til å ha produsert Ultraflex. Det føltes veldig deilig, det var som å endelig finne min grein, beskriver Kari.

Visions of Ultraflex kommer denne uka, mens litt lenger fram i tid, ligger 11 sanger fra Rikke Normann klare til å bli album. Denne gang er hun sjøl co-produsent, og har siste ord på musikalske valg. Og så er hun bandleder.

Rikke Normann jobber med sitt nye album – som co-produsent og bandleder. (Foto: Kristine Karlsen)

Trygg over tid – nærmere bestemt 14 år
– Det ligger i tittelen Redefine Yourself. Det har tatt tid for meg å eie mitt eget uttrykk. For eksempel kan jeg ha følt at jeg ikke var god nok teknisk til å spille selv og derfor ikke turt å gjøre det. Derfor har jeg heller satt det bort til andre. Rikke Normann forteller på telefon fra veiene i Østfold, der hun har spilt for ungdomsskoleelever. Hun beskriver en ny holdning til egen musikk som har vokst fram i henne:
– Selv om jeg alltid har skrevet låtene mine på piano, hadde jeg aldri selvtillit til å presentere meg med instrumentet mitt på scenen. Det er en rar greie når man tenker at man ikke er verdens beste keyboardist – men nå tenker jeg at jeg spiller på mitt instrument som en låtskriver.

Og det er mer enn bra nok, sier Normann. Til tross for at hun er kjent fra samarbeid med Jarle Bernhoft, og fra å ha buksert eget keyboard og konsertutstyr helt inn i stuene til folk for en egen rikkesk intimturné, handler det om bygge sitt eget mot. 

– Jeg husker det helt fra en eksamen på den skolen som en gang var NISS, sensoren, det var Heine Totland, sa kontant: Du skal spille piano og synge du, det er det du skal! Det var i 2006, og jeg har aldri glemt det.
– Og så brukte du tida helt fram til nå på å stå godt i det. Hvor mye sier dette om kjønnet ditt, vårt? Og jeg spør med et håp om at jeg klarer å skriver dette så det ikke blir hverken en «problem, problem, problem» eller en «kvinner kan!»-klisjesak …
– Åh, jeg veit hva du mener. Det hender fortsatt folk kaller meg for syngedame. Ikke ofte, men det hender at når noen ser et band på scenen, tror de automatisk at kvinnen bare synger, sier Normann.

– Det er samarbeidet med bandet jeg har som har hjulpet meg til å bli trygg på at det er bra nok det jeg gjør. Jeg tror det er avgjørende å komme nærmere sitt eget uttrykk – for at det skal komme nærmere min sjel.
Det må være lov å være modig, men samtidig anerkjenne en forsiktig side av seg sjøl som minner om Aukrust-pinnsvinet:
– Jeg vil jo ta vare på Ludvig’en meg – jeg har bare fått litt bedre selvtillit, sier hun til Ballade.no.

– Ved å ta mer musikalsk ansvar, står du bedre rustet til å stole på egen vurdering og ikke bli blendet av andres overtalelse.

– Ved å ta mer musikalsk ansvar, står du bedre rustet til å stole på egen vurdering og ikke bli blendet av andres overtalelse.
– Rikke Normann, artist/låtskriver

Prodsentene kommer
Nylig møtte du Ane Brun her på Ballade.no – som blant annet trakk fram hvilken frihet hun har hatt til å bygge seg opp som artist ved å være helt uavnhengig – og eie all musikken sin sjøl. Denne uka lanserer hun After The Great Storm blant annet med en Instagram-video der hun først navngir produsenter og co-produsenter på plata – deriblant seg sjøl. Susanne Sundfør, Fay Wildhagen og Fröder er andre navn som har bemerka seg som produsenter de senere åra – førstnevnte uttrykte dessuten særlig glede over å bli anerkjent som nettopp produsent med en Spellemannpris.

Og en ting er å ta kontroll over egen musikk. Kari Jahnsen tar etterhvert også i større grad kontroll over andres, i ei rolle som i alle fall i gamle dager var forbeholdt menn. Og siden vi befinner oss på Island – la oss ta en omvei: Fra et intervju med Pitchfork i 2015 er den tech-interesserte artisten Björk blitt mye sitert om sine samarbeid med mannlige produsenter som Matmos og Arca – når Björk sjøl var hovedprodusent, og gjorde mesteparten av jobben.
– Kvinnen får være stemmen, sjelen og det følsomme vesenet. Mens mannen er skaperen, kreatøren og geniet, sa hun da den venezuelanske produsenten Arca fikk mye av æren.
Dette adresserte Björk allerede i 2002*.

Kari Jahnsen, på telefon til balladeredaksjonen, fra islandsk jord:
– Når du hører noe som er produsert av meg hører du først og fremst hva smaken min er. I Ultraflex er all beatsen og nesten alle synthlydene mine. Jeg står for det meste av det syntetiske lydlanskapet. Makker er norsk-islandske Special-K og sammen lager de en tidsriktig retroorientert pop med skarp og flytende følelse.

Jahnsen beskriver også hvor viktig det har vært for henne, etter to plater som ble gitt ut på plateselskap, å ha kontroll i alle ledd – i alt fra det nevnte lydbildet, til rettigheter og inntjening. Det er en læring som har kommet av erfaring – og etter å ha lært om synteser av lyd, og om synthesizere særlig fra Ådne Meisfjord  (120 Days, Tropical Contact High).

– Som produsent for andres musikk har du mye ansvar, et overordna ansvar for hvordan det høres ut til slutt. Ofte ser du ting som artisten som har en sterk, egen følelsesmessig tilknytning til musikken ikke har, sier Kari Jahnsen.

* Journalisten var sjøl til stede på Björks pressekonferanse, og laget en reportasje for NRK P3 med artisten fra Sonar Festival i 2002.