Viser fram forbilder i musikk og teknologi

– Jeg skjønte ikke at jeg hadde et behov for kvinnelige forbilder. Før jeg oppdaget ett.

Gyrid Nordal Kaldestad er elektroakustisk musiker og komponist – akkurat nå jobber hun med å få noen lysende grønne bokser til å gjøre det hun vil: Kaldestad kaller det «elektroakustisk kammermusikk». De lydlige egenskapene til ulike objekter av metall, tre og papp skal bli abstrakte lydlandskap som framføres under Ultimafestivalen i Oslo.
– Bittesmå lyder kan bli kjempestore, smiler Kaldestad.

Se forøvrig bildet under fra en framføring.

Architek framfører Kaldestads musikk (Foto: Are Lothe Kolbeinsen)

Kaldestad beskriver hvordan hun gikk fra å tenke at kvinnelige forbilder ikke var så viktige i hennes felt – til å få en sterk følelse av eksempelets makt av å høre Maja Ratkje forelese.
– Hun var så sterkt tilstede. Og viste hvordan man kunne følge egne ideer fullt ut. Det var en sånn «oi, dette kan man jo holde på med»-tanke. Og så husker jeg at hun sto hele tida mens hun snakka, ler Kaldestad.
– Det begynte jeg med også, å stå foran en forsamling.

Kaldestad lærte også, eller ble i det minste bevisst på, å ta andre inn i varmen: Det å dele, løfte hverandre og gi hverandre del i hverandres nettverk. Nå gjør hun det samme som gjesteforeleser for yngre musikere og kunstnere.
– Som ung kunne noen av kretsene i elektronisk musikk og musikkteknologi være litt skummelt sett utafra. De er jo ikke skumle , og jeg har blitt glimrende tatt i mot. Men i starten av karrieren kan det ha noe å si, mener Kaldestad. Sjøl er hun også leder for PNEK, Production Network for Electronic Art, en sammenslutning for interessene til dem i elektronisk kunst-feltet.

Gyrid Nordal Kaldestad (Foto: Svein Erik Tøien)

– Jeg foreleste på studiet i Trondheim selv noen år seinere, og da var det en ung 23-åring som kom og takket meg for at jeg hadde referert til barna mine i forelesninga: «Du gjorde at jeg fortsatte.» Da er det ganske viktig. Det var litt tilfeldig at jeg gjorde det, men hun kom og takket meg for å vise at det går helt fint å være mor og kunstner samtidig. Det handler jo veldig mye om hvilken bakgrunn du selv har, men for henne var det kanskje viktig at noen sa akkurat det, da?

Samtidig vokser nettverket WoNoMute fram. Women Nordic Music Tech er dets fulle navn. Med oppstart i august 2018, følger det etter lignende nettverk ikke bare i kulturfeltet, men også i media, politikk, gründerfeltet, etc. Og målet om å løfte fram og kall det normalisere at kvinner har drevet i feltene der oftest menn har tatt størstedelen av æren. Slik sett er målet til det nye nettverket om å løfte fram kvinner innen musikkteknologi på flere plan en slags kamp mot usynliggjøring. WoNoMute har hittil kretset rundt lydkunst, og teknologiutforskende musikk. De støttes av NTNU (i samarbeid med Universitetet i Oslo). Der driver Anna Xambó Sedó nettverkets opplysningsarbeid.

– Dessverre er det fortsatt slik at kvinner er underrepresentert i musikkteknologifeltet. Motivasjonen vår er å øke bevisstheten om denne underrepresentasjonen og være «agents of change» for å bedre dette, og løfte fram rollemodeller som kan inspirere nye generasjoner til å gå for karrierer innen musikkteknologi, beskriver Anna Xambó Sedó.

Hun er selv førsteamanuensis i musikkteknologi, og har selv gjort arbeid langs baner som «Tabletop Tangible Interfaces for Music Performance: Design and Evaluation» (tittelen på doktoravhandlinga). Før 8. mars i år etterlyste WoNoMute kollegaers kvinnelige forbilder, og WoNoMute laget en artikkel om inspiratorene Ada Lovelace, Margaret Schedel, Laurie Anderson, Liz Phillips, Teresa Rampazzi, Laurie Spiegel, Delia Derbyshire, Hilde Marie Holsen og Holly Herndon (se illustrasjonen, laget spesielt for WoNoMute til dette formålet).

WoNoMute satser på tett samarbeid med utdanningsinstitusjonene, som musikkmaster-kurset på NTNU/Uio og master/bachelor i musikkteknologi på NTNU. De bygger også en egen oversikt over kvinner i techbasert musikk/musikkteknologi.
– I et mannlig dominert felt kan mangelen på rollemodeller påvirke hvordan du finner din egen stemme, etablering av et mentorforhold, det å bygge en profil inspirert av andre kvinner oppigjennom karrieren deres, nevner Xambó Sedó, og mener det er slik i både akademia og i bransjen.
– Derfor er nettverk veldig viktig, og at det er på tvers av geografi og i samarbeid med lignende organisasjoner, skriver hun til Ballade fra sin arbeidsplass i Trondheim.

Men virker det? Ja, det har jo sakte kommet en del flere studenter som ikke er menn, på for eksempel musikkteknologistudiet i Trondheim. Men så da?

– Det ble tydelig for meg at dette er viktig da jeg hørte om en anonym spørreundersøkelse til bachelorstudentene der at WoNoMute-forelesningene ble trukket fram som noe studentene satte pris på. Da betaler innsatsen seg! beskriver Xambó Sedó.

Nettverket for kvinner i musikk/teknologi og musikkteknologi finner du på wonomute.no.