Alltid «rekordstort» budsjett: – Men jeg er opptatt av å øke

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery vil øke kulturbudsjettet og komme på et nivå som gir handlingsrom.

Da kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery la frem sitt første forslag til kulturbudsjett som statsråd sist fredag ettermiddag innledet hun om lokalkultur og nasjonale institusjoner, om kunstnerøkonomi og mediestøtte og om å bygge kunst, kultur og kunstnere gjennom å skape muligheter. På veggen bak så vi Nora, på vei bort fra Torvald Helmer og dukkehjemmet, på vei til nye muligheter.

– Du kaller forslaget til kulturbudsjett 2024 «rekordstort»: Er det ikke slik at en uvanlig høy prisvekst spiser opp budsjettøkningen?
– For det første er det alltid «rekordstort»; budsjettet øker jo hvert år, det skjønner jeg også. Men det som er mitt viktige poeng er at totaløkningen er på 1,2 milliarder kroner. Det er ca 5 prosent økning på budsjettet. Og dette betyr jo friske penger. Så er det slik at for en del institusjoner er det et vedvarende ABE-kutt fra den forrige regjeringen (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen fra 2015, red. mrk.), som fortsatt er et spøkelse, og som gjør at det er krevende å komme opp igjen på et nivå selv om vi kommer med mer penger. Derfor er jeg opptatt av å øke kulturbudsjettet, sånn at man faktisk kommer på et nivå som gjør at man er i stand til å føle at man har et handlingsrom.

Først kartlegging, så penger
– Regjeringen har to store satsinger på musikkfeltet som ikke er tallfestet; den offentlige utredningen (NOU-en) om musikkfeltet og den bebudede kulturnæringsstrategien. Hva skal disse koste i 2024?
– De skal lages ferdig først. Det er den første NOU-en på musikkfeltet noensinne, og den skal jobbes med frem til 2025. Jeg er veldig glad for at den kommer i gang nå. Så må utvalget få lov å få…de får ikke arbeidsro, det gjør de ikke, for alle har mange meninger om hva den skal omhandle, men de må få tid til å skrive NOU-en ferdig. Når NOU-en kommer vurderer vi den, og lager en stortingsmelding basert på den. I stortingsmeldingen vil det være konkrete tiltak som må følges opp med penger. Som med kunstnermeldingen; den ble lagt fram før sommeren, vi følger opp med penger. Og det er den rekkefølgen vi må gjøre det i for musikken også. Når det gjelder strategien for kulturnæringer er det samme rekkefølgen: Man legger frem strategien, og så kommer vi med pengene.

– Hvor i løypa er denne strategien nå?
– Det er Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) som har kontroll på den, og må svare på det.

Næringsminister Jan Christian Vestre antydet under Virkes «Kultur- og opplevelseskonferansen» i september at en kulturnæringskartlegging skal settes i gang. Ballade har vært i kontakt med NFD, og avventer mer informasjon.

Et grønnere kulturliv
– Hvordan kan dere bidra til å sikre en offensiv klimapolitikk som støtter oppunder kultursektorens tiltak?
– Vi gir et nytt oppdrag til Kulturdirektoratet knyttet til dette, der bærekraft er en av de tingene de skal jobbe med. Det skjer mye bra på bærekraft rundt omkring i kulturbransjen nå. Øya er jo et mye brukt eksempel, men det er også mange andre festivaler som gjør mye bra arbeid. Det at de legger inn bærekraft som et parameter på hvordan folk jobber i kulturbransjen vil være en viktig bidragsyter, tror jeg. Det er mange måter å jobbe med bærekraft på, og grønn omstilling er selvfølgelig veldig viktig. Vi ser at noen for eksempel velger å ha kun elektronisk transport. Det gjøres mange små ting som vil ha betydning i den store sammenhengen.

– Så dere vil bidra på statlig, politisk nivå?
– Ja, vi må det! Vi må det. Vi som kulturliv og kulturbransje må også ta ansvar for det grønne skiftet, for den grønne omstillingen. Det er viktig at vi bidrar der vi kan bidra.