Hopp til innhald
De frie musikerne og de frivillige: I følge flere organisasjoner blir de hengende etter i regjeringas fordeling av penger.

(Foto: illustrasjonsfoto av Ben Collins / Unsplash)

– Ikke et budsjett for musikken. – Ikke et budsjett for det frie feltet.

Lubna Jafferys forslag til budsjett blir et kulturbudsjett uten musikkløft. Det mener flere av musikkens interesseorganisasjoner, som også har retta inn argumentasjonen sin sterkt preget av prisvekst.

Selv om noe spenning kunne spores ved at nyslått Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery skulle legge fram sitt første budsjettframlegg, var det få overraskede stemmer etter fredag. Institusjoner, språksatsinger og noen lekkede summer – og ingen store vinnere fra musikkfeltet – utgjør det store bildet.

– Regjeringen er et godt stykke unna målene i Hurdalsplattformen om å satse på det frie feltet. Leder i Kulturrådet, Sigmund Løvåsen, ville hatt mer til det frie feltet – altså mye av den kunsten som skapes lengst unna institusjonsscenene.

Noen av de skarpeste kritikerne finner man blant musikkskaperne og tekstforfatterne – men faktisk også dem som taler for institusjonene. Morten Gjelten i Norsk teater- og orkesterforening (NTO) kaller budsjettforslaget dårlige nyheter som innebærer en realnedgang til musikk- og scenekunstinstitusjonene på 1 prosent. – Stikk i strid med det regjeringen selv om at institusjonene «skal ha gode og forutsigbare rammevilkår», skriver NTO, og forklarer hvordan en større sum i realiteten er en mindre sum, på sine nettsider.

Nopas styreleder Ole Henrik Antonsen mener: – Kulturministeren kaller dette tidenes største kulturbudsjett. Det er billig retorikk som nesten enhver minister i enhver norsk regjering kunne ha brukt: I en økonomi som stadig vokser, gjør alle departementers budsjetter nesten alltid det samme. Realverdien er et annet spørsmål, som vi ikke vet svaret på før neste år.

Les også:  Lubna Jaffery: – Mitt viktige poeng er at totaløkningen er på 1,2 milliarder kroner

Norsk jazzforum sier dette kan ende som et budsjett uten nødvendig løft for musikkfeltet. – Den uttalte satsingen på det frie musikkfeltet, finner vi ikke igjen i dette budsjettforslaget, sier daglig leder i Norsk jazzforum, Gry Bråtømyr, i deres pressemelding fra fredag.

«1-prosenten til kultur»?
De pengene som er foreslått til kunst og kultur over Kultur- og likestillingsdepartementets kanaler utgjør om lag 24,5 milliarder kroner.

I forkant av budsjettet har næringsminister Jan Christian Vestre antydet at en kulturnæringskartlegging skal settes i gang. Denne nevnes i Nærings- og fiskeridepartementets framlegg, men tallfestes ikke med en spesifikk sum. Ballade spør SVs kulturpolitiker Kathy Lie om dette er noe de vil styrke i det endelige budsjettet, da hun og SVs nestleder Torgei Knag Fylkesnes fremmet det:
– Vi har ventet utålmodig på at anmodningsvedtaket vårt skal bli fulgt opp, skriver Lie.

– I fjor foreslo vi å flytte midler fra kulturbudsjettet til Innovasjon Norge nettopp for å styrke de næringsrettede kulturinsentivene og samle virkemidlene. Vi er skuffet over den manglende forståelsen som førte til at regjeringa villig kuttet i kulturbudsjettet, men utelot å tilføre midler til kreativ næring i Innovasjon Norge. Det er på tide at regjeringen tar på alvor kraften og størrelsen på kultur som næring, og ser hvilket potensiale som finnes for vekst og arbeidsplasser i hele landet, mener Lie uten å tellfeste noen forventning til Nærings- og fiskeridepartementet.

Videre har summene som Norges ambassader støtter kultureksport med ute i verden gått opp, etter fjorårets kutt. Dette er penger som er tett knytta til både Music Norways aktiviteter, og enkeltkunstneres turnering og virke i visse land.

Ledige stillinger

KUDs budsjett er foreslått å øke med 7,7 prosent fra 2022 – noe man bør lese opp mot inflasjonen, som har ligget på over 6 prosent (når man holder energi og olje utenfor).

I følge en sammenligning fra år til år som organisasjoner i kulturfeltet er enige om å bruke – dette er utgangspunktet for målet om den såkalte «énprosenten» til kulturformål – ble det på det endelige statsbudsjettet for i år enighet om å bruke noen millioner mer etter saldert budsjett for inneværende år. Denne utregninga teller alle klassiske kulturformål, men ser bort fra tros-/livssynsformål og medier, og inkluderer for eksempel UDs kulturpott. I følge Creos sammenstilling av budsjettene fra år til år, øker kulturformål i år med 4,25 prosent fra saldert budsjett i fjor. De peker også på at totalandelen kulturformål minker noe, fra saldert budsjett sist, til det som foreslås nå. Summen kan øke i det som til slutt blir vedtatt statsbudsjett, og kan henge på hva SV vil trykke på for. Sist skrev de at «vi starter opptrappingen til å fylle løftet om at 1 prosent av statsbudsjettet skal gå til kulturen».

– Stort budsjett? Billig retorikk, mener Ole Henrik Antonsen, styreleder i Nopa, Norsk forening for komponister og tekstforfattere. (Foto: Anne Valeur)

– Det er skuffende at regjeringen på forsøk tre av tre beveger seg lenger bort fra målet om 1  prosent til kultur, som de lovet i Hurdals-plattformen. Og når Finansdepartementet samtidig legger anslaget for prisvekst under alle andre økonomiske fagmiljøer, er det stor sjanse for at institusjonene må over på sparebluss også i 2024. Det betyr nesten garantert mindre til det frie feltet og dårligere kunstnerøkonomi, skriver Nopas Ole Henrik Antonsen til Ballade.

Komponistene ser positivt på størrelsen på det staten bruker på kunst, kultur og idrett:

– Lite til det frie musikkfeltet, påpeker Gry Bråtømyr i Norsk jazzforum. (Foto: Niklas Lello / Norsk jazzforum)

Veksten i det totale budsjettet gjer at midla til kultur ikkje minkar eller vert ete opp av inflasjonen. Det er bra, skriver Norsk Komponistforening i sin gjennomgang av budsjettforslaget. Som flere hilser de en oppjustering av statlige kunstnerstipend velkommen.

Norsk musikkråd, som organiserer mesteparten av det frivillige musikkfeltet, peker på at når man legger antatt prisvekst til grunn,  er det lite av dette som går til å styrke deltakelsen i kultur- og musikklivet.
Budsjettvinneren til Jaffery er museer og skip, som har fått en økning på nærmere 200 mill kroner, skriver generalsekretær Bjarne Dæhli.
Det å få flere barn og unge inn i fritidsaktiviteter er også prioritert, men med kun 10 mill kroner for å følge opp tiltak i en handlingsplan for å inkludere flere barn og unge i fritidsaktiviteter. Det er bra at dette prioriteres, men det blir nærmest som småpenger å regne når en ser hvor langt regjeringen strekker seg for å rekruttere til idrettsaktivitet.

__

Red. anm.: I den første versjonen av denne saken hadde SVs politiker i Familie- og kulturkomiteen Kathy Lie ikke rukket å svare. Oppdatert torsdag 12. oktober med hennes kommentar om kulturnæringer.

Red. anm.: Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Norsk Komponistforening, Nopa – og Musikkforleggerne – er medlemmer i Foreningen Ballade

Ledige stillinger

Relaterte saker

Lubna Jaffery framlegg av kulturbudsjettet

Alltid «rekordstort» budsjett: – Men jeg er opptatt av å øke

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery vil øke kulturbudsjettet og komme på et nivå som gir handlingsrom.

Lubna Jaffery presenterer i dag et forslag til statens kulturbudsjett på 24,5 milliarder kroner.

Statsbudsjett 2024: Regjeringa legger hovedøkningene andre steder enn musikk

Kulturministeren sier hun har fått mer å rutte med til sine ansvarsområder.

Statssekretær Erlend Hanstveit avviser at opphavsrett nedprioriteres i møte med kunstig intelligens.

Regjeringen: – Vi prioriterer opphavsrett og kunstig intelligens

– Selv om ikke opphavsrett nevnes eksplisitt i pressemeldingen om digital satsing, er den en vesentlig problemstilling. Erlend Hanstveit argumenterer i...

Instruksen til en KI bildegenerator fra redaksjonen: «A female songwriter worrying that AI might destroy her possibilities for making money on her work in the future, in the style of Blade Runner». Opphav: Aner ikke. Men det er satt sammen på Gencraft.

Kunstig intelligens: Hvor mye haster det med å få kontroll?

Kunst og ideer tråles av maskinene. Kunstig skapte kjendisstemmer skaper hodebry. Men hva er det å frykte, egentlig, og hva...

Ole Henrik Antonsen: Etterlyser forståelse for lisensiering og opphavsrettkunnskap når staten skal kartlegge muskkbransjene.

Kunstig intelligens skraper kunsten: – Hvor er vår tids Jens Evensen?

Lubna Jaffery har sjansen til å bli vår tids Jens Evensen: en som ser verdien av å beskytte våre rettigheter,...

Flere saker

Syncron Stage Orchestra fremfører Sound of Light i Brahms salen i Musikverein i Wien

Når kunstig intelligens co-komponerer musikken

Algoritmer lager nye remikser til fri bruk, og teknologibedrift bestiller nordlys-symfoni for å promotere mobiltelefonens AI. Kan maskiner erstatte det...

Mortiis

Ballade Video VII: Gamle og nye fremtider

Fra rulleskøyter til mørke kjellere.

Hans Petter Haaland daglig leder i HES

Festivalarrangøren HES kjøpt opp av All Things Live

Sterkere tilstedeværelse i norsk festivalsegment for et stadig voksende All Things Live.