(Foto: Kultur- og likestillingsdepartementet)
– Selv om ikke opphavsrett nevnes eksplisitt i pressemeldingen om digital satsing, er den en vesentlig problemstilling. Erlend Hanstveit argumenterer i dette innlegget for regjeringens innsats på KI.
Av statssekretær Erlend Hanstveit (Arbeiderpartiet)
Vi er nok ikke helt enige i Ole Henrik Antonsens beskrivelse av regjeringens innsats.
Dette er saken: Styreleder i NOPA, Ole Henrik Antonsen, skriver i et innlegg på ballade.no at han er skuffet når ordet opphavsrett ikke står i planene for Regjeringas strategi for å møte kunstig intelligens. Her svarer Erlend Hanstveit, statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet.
De opphavsrettslige utfordringene knyttet til utvikling og bruk av generativ Kunstig intelligens (KI) er en prioritet for oss.
Vi har i Kultur- og likestillingsdepartementet blant annet hatt flere møter med rettighetsorganisasjoner, og vi er åpne for innspill om rettighetshavernes erfaringer med regelverket – ikke minst hvis de mener regelverket er mangelfullt og bør endres.
Derfor har vi også invitert Kunstnernettverket (som Antonsen selv sitter i) til et møte om dette.
Departementet deltar også i flere pågående prosesser om ny digitaliseringsstrategi, kunstig intelligens og gjennomføring av EUs KI-forordning. Forordningen er ennå ikke vedtatt, men Norge har allerede nå startet arbeidet slik at den kan tre raskt i kraft også for oss.
Utviklingen og bruken av KI-systemer er grensekryssende, og utfordringer kan ikke løses kun på nasjonalt nivå. Når det gjelder gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet, er det en godt kjent sak at departementet har jobbet med dette en god stund og at det etter planen skal sendes et forslag til gjennomføring på høring i løpet av høsten. I forbindelse med dette arbeidet har flere aktører, inkludert NOPA, deltatt i en skriftlig innspillrunde.
Selv om åndsverkloven er teknologinøytral og også gjelder ved utvikling og bruk av KI-systemer, må vi stadig vurdere om regelverket er tilstrekkelige i møte med den teknologiske utviklingen. Vi må sørge for at vi har regelverk som ivaretar balansen mellom rettighetshavernes interesser og brukernes interesser på en god måte.
Så er håndheving viktig. For en ting er mangler i regelverket, noe annet er brudd på regelverket. Hvis rettighetshavere mener det er gjort ulovlig bruk av et verk, altså et brudd på gjeldende regelverk, må de selv vurdere hvordan de skal forfølge dette (eventuelt i samarbeid med søsterorganisasjoner i andre land). Det er slik det juridiske systemet er. På den måten får vi også sett hvordan regelverket fungerer i praksis i møte med ny teknologi.
Ledige stillinger
Tidligere denne måneden lanserte regjeringen en offensiv satsing på forskning knyttet til KI og digital teknologi. Satsingen innebærer at forskningsinnsatsen på feltet økes med minst én milliard kroner de neste fem årene. Ett av tre hovedspor er forskning om konsekvenser av kunstig intelligens og annen digital teknologi for samfunnet. I pressemeldingen trekkes både lovreguleringer og kunst og kultur frem som sentrale temaer, og selv om ikke opphavsrett nevnes eksplisitt er jo det en vesentlig problemstilling med tanke på kunst og kultur.
Les Nopa-styrelederens innlegg her: – Norge er sinker når det kommer til digitale rettigheter
Les også: Internasjonale opphavsorganisasjoner vil sette krav til kunstig intelligens
Red. mrk.: Foreningen Ballade er eier og utgiver av ballade.no. NOPA er et av tre medlemmer i Foreningen Ballade. ballade.no er redaksjonelt uavhengig.
Dette er et debattinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine meninger og refleksjoner.
