Når kunstig intelligens co-komponerer musikken

I slutten av november ble symfonien «The Sound of Light» urfremført i Brahms-salen i Musikverein i Wien. Stykket er et bestillingsverk fra Huawei i forbindelse med lanseringen av deres nye mobiltelefon Mate 20 pro.

Telefonens kunstige intelligens ble brukt til å tolke nordlyset. Eller rettere sagt: skape lyden av nordlyset slik det har blitt gjengitt på bilder tatt av fotograf og nordlys-guide Kjetil Skogli fra Tromsø.

Lys og maskin
Ballade var, på Huaweis regning, til stede under konserten i Østerrike. Stykket ble fremført av Syncron Stage Orchestra under ledelse av James Shearman, som også sto for arrangeringen. Skoglis bilder ble vist på storskjerm gjennom hele konserten.

– Jeg har ønsket å forsterke verket slik at det føles som nordlyset og den kunstige intelligensen snakker til oss gjennom musikken, sier Shearman i en pressemelding fra Huawei.

Mobiltelefonen hadde imidlertid ikke komponert hele verket på egen hånd. Den britiske filmkomponisten Mark Sayfritz har hatt mer enn en finger med i spillet. Han var også gjest hos Skogli, og fikk sett nordlyset i virkeligheten i forkant av arbeidet med stykket.

Inspirasjon og algoritmer
Til Ballade forklarte han etter konserten hvordan han og maskinen har jobbet med «The Sound of Light»:

– Jeg så på nordlyset, og ble helt henført. Etterpå skrev jeg flere stykker som representerte hva jeg følte. Disse stykkene matet jeg inn i en algoritme, som så tolket disse og matet meg med nye ideer.

Les også: Tar roboter over musikken?

Han satte opp et system som definerte lys og rom, og plasserte fire ulike stykker i hvert hjørne av matrisen.

– Maskinen så på alle de fire ulike delene, dro paralleller fra dem, og kom opp med ideer basert på disse fire partiene jeg hadde skrevet. Det er et interessant spill, der dine ideer blir snudd på hodet og manipulert, og så bygger du videre på dette.

– Har du jobbet med algoritmer på denne måten tidligere?

– Nei, dette var helt nytt for meg.

– Gjorde det noe med din kompositoriske praksis?

– Det utvider en langsom prosess. Men aller mest er det bare annerledes. Maskinen kommer opp med ting du kanskje ikke hadde kommet på, selv om den bruker din inspirasjon for å gjøre det.

Han bruker et stakkato-parti som eksempel. Maskinen kunne finne på å flytte om på mellomrommene, som igjen ga et annet uttrykk, et han selv ikke hadde tenkt på.

– Så det blir et slags samarbeid?

– Ja, på en måte. Den skriver ikke melodiene. Men den kom opp med alternative ideer. Arpeggio-ideer. Og akkurat det virker godt i en AI, siden det er et mønster der som den kan få tak i og leke med.

Frie remikser
Under Vill Vill Vest tidligere i år var også den kunstige intelligensens potensial for musikkomposisjon tema. Der var det den fransk-amerikanske tjenesten Muzeek som ble presentert.

Muzeek tilbyr såkalt fri musikk til primært reklame- og synkbruk, men også som kunstnerisk virkemiddel. Løsningen er en abonnementsløsning der kundene laster ned en app og betaler etter bruk.

Kommunikasjons- og markedsjef i Muzeek, Myriam Caron, fortalte at rettighetene til musikken i tjenesten følger låtskriveren av låtene som er utgangspunkt for de mange versjonene, eller remiksene, produsert av deres kunstige intelligens i etterkant.

Kreativ støttefunksjon
Under innlegget hevdet Caron at deres løsning hjelper kunstnere med kreativiteten. Ballade spurte etterpå hvordan.

– Muzeek gir deg nye verktøy til å produsere mer. Du er en låtskriver som skriver en sang, og synes den er veldig god. Men du slår hodet i veggen mens du tenker på hvordan du kan lage flere som den.

– Det er da du kan mate den inn i vår kunstige intelligens, som multipliserer sangen. Den gir deg så mye mer innhold, eller for å være presis: ny musikk.

– Er det en fare for å devaluere musikken underveis?

– Jeg forstår hva du mener. Men det er mye arbeid som går inn i at det ikke skjer. Det som derimot kan skje er at vi har en original komposisjon, og bestemmer oss for å gjøre 200 versjoner av den. Alle disse vil ikke bli gode. Men majoriteten vil bli det.

– Vil vi på noe tidspunkt ikke lenger trenge komponister og låtskrivere?

– Vi vil alltid trenge kunstnere, mener jeg. Dette er jo dilemmaet rundt kreativ kunstig intelligens. Kunstnere er redde for at datamaskiner kan lage musikken. Men det er alltid et menneske bak maskinen, sier Caron.

Menneske før maskin
I Wien svarte Mark Sayfritz noe av det samme:

– Maskinen kommer ikke bare opp med noe. Du må inspirere den, og mate den med ideer. Den kunstige intelligensen tolker så dine ideer, og viser deg dem på nye eller alternative måter.

– Men det trengs gode ideer for at det som kommer ut skal bli godt.

Hør hvordan nordlyset låt etter samarbeidet mellom mennesket og mobiltelefonintelligens her: