Hilde Tørdal ny daglig leder i PNEK

Billedkunstner Hilde Tørdal har nettopp trådt inn i et 1,5 års engasjement som leder av PNEK, produksjonsnettverket for elektronisk kunst, fra 1. desember i år. Hun har lang kulturpolitisk erfaring, i tillegg til en lang rekke offentlige bestillingsverk og gruppearbeider, utstillinger og oppdrag i inn- og utland bak seg. Ballade tok en prat med den nye lederen om utfasingen av PNEK som er igangsatt, om kunstkritikken og oppmerksomheten rundt elektronisk kunst, og om mangfold i det elektroniske kunstfeltet.

– Du har bakgrunn som billedkunstner, og har hatt mange verv innen norsk billedkunst og kunstliv for øvrig. Kan du fortelle litt mer om deg selv, og om hvorfor du ønsket å tre inn i stillingen som leder i produksjonsnettverket for elektronisk kunst (PNEK)?
Jeg deler min kunstneriske praksis med Bård Tørdal. Vi samarbeider om skulpturelle verk i ulike materialer, og oftest med bruk av teknologi som mikrodatamaskiner, lyd, lys, sensorer og ulike styresystemer. Gjennom kunsten utforsker vi hvordan roboter kan oppnå troverdighet som tenkende, levende vesener, med en egen vilje og følelsesregister. Elektronisk kunst er derfor et kunstfelt som står meg nært.

De siste seks årene har vært viet til fagpolitikk, lobbyering, ledelse og utviklingsprosesser, med vekt på organisasjonsutvikling, strategi og intern og ekstern relasjonsbygging, som styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK) i tre perioder. Det er nok først og fremst i kombinasjon med den fagpolitiske og organisatoriske kompetansen jeg har fått jobben.

Høsten etter at jeg først ble valgt på landsmøtet i 2013, kom Solberg-regjeringen til makten, og med den en ny kulturpolitikk, som jeg har fulgt tett. Det har vært en arbeidsintensiv og lærerik tid både politisk og organisatorisk. I løpet av denne perioden har NBK gjennomført en organisasjonsgjennomgang og startet opp modernisering av systemer og rutiner — et arbeid som sammen med administrasjonen har lagt et godt grunnlag for organisasjonens videre soliditet. Vi har sørget for at billedkunstnerne har oppnådd en del gode resultater, selv om mye gjenstår, NBKs omdømme er forbedret og vi har økt organisasjonens synlighet i media.

Min erfaring er at for å lykkes er man nødt til å samle seg om felles krav, argumentere godt og på bakgrunn av solide fakta. Gode resultater tar ofte tid å oppnå og krever god forankring. Samarbeidet mitt med ledere for de andre kunstnerorganisasjonene i Kunstnernettverket er relevant for denne stillingen. Å få til samarbeid i nettverk, eller i PNEKs tilfelle mellom noder, hvor ikke alle er like og styrkeforholdet forskjellig, blir godt samarbeid avgjørende for å lykkes i denne stillingen.

Elektronisk kunst er et kunstfelt som står meg nært, forteller Hilde Tørdal. 1. desember 2019 startet hun i engasjementet som ny daglig leder av PNEK (Foto: Bård Tørdal)

Jeg er ydmyk på at det er mye jeg ikke vet om dette frie, mangfoldige, evig utviklende, tverrfaglige fagfeltet, som jeg er nysgjerrig på og gleder meg til å ta del i organisatorisk. For meg er det attraktivt og motiverende å få arbeide tett på kolleger og aktører i kunstfeltet jeg selv er en del av, og som jeg naturlig nok brenner for at skal oppnå gode vilkår, økt synlighet, møtepunkter og relevans i samfunnet.

I 2017 SKREV EN REKKE LEDERE i norsk elektronisk kunstmiljø under på innlegget «Stalltips til ministeren» i Ballade, blant dem avtroppende leder av PNEK, Gyrid Nordal Kaldestad. Her sier de blant annet at «det er i det frie feltet at sjansene blir tatt, det er der det feiles og bryter sammen. Det er også der de sikter høyest og baner vei». Og derfor, understreker avsenderne, er det frie kunstfeltet så viktig for kunstens utvikling; en satsing på det frie feltet vil gi avkastning for hele kunstlivet.

– Nå er de offentlige midlene til PNEK besluttet faset ut. Kan du fortelle mer om bakgrunnen for beslutningen om utfasing av midlene til PNEK, hva det innebærer når du nå tiltrer, og hvordan du vil jobbe for å sikre PNEKs framtid?

Utfasingen av PNEK opplever jeg som resultat av flere års frys av midlene i Kulturfondet, hvor PNEKs driftstilskudd ligger. De har måttet gjøre ostehøvelkutt over det hele, og for en liten organisasjon som PNEK betyr det utfasing. Det er ikke departementet som bestemmer over det, men Kulturrådet, selv om det er departementet som bestemmer hvor mye hver post Kulturrådet skal ha å dele ut i statsbudsjettet. Kulturdepartementet har derimot lagt fram en Kulturmelding i etterkant av innlegget i Ballade, og langt på vei lyttet til de stalltipsene de fikk.

Kulturmeldingen peker på verdien av tverrfaglige orienterte kunstlaboratorium, som regjeringen mener spiller en viktig rolle som nasjonale ressurssenter for å tenke og produsere nye kunstuttrykk. Her samler PNEK per i dag endel av disse, men det er også andre aktører i som bidrar godt i miljøet og til kunsten, som vi gjerne vil ha med for å stimulere til økt samarbeid nasjonalt og internasjonalt. PNEK må være relevant for hele landet og særlig mangler vi de eksisterende profesjonelle aktørene i miljøene nord for Trondheim, av både norske og samiske kunstnere, produksjonsmiljøer, fremførings- og visningssteder.

Meldingen beskriver forutsetningene for hva som må til for å oppnå gode resultater, bare hør her: For at kulturfeltet skal kunne være en innovatør i utviklingen av digitale kunst- og kulturopplevelser, trengs det nye virkemiddel som stimulerer til samarbeid mellom kompetansemiljø. Et framstående kompetansemiljø for utvikling av nye digitale kunst- og kulturuttrykk forutsetter at det finnes en underskog av uetablerte kunst- og kulturarbeidere, og dessuten små og mellomstore institusjoner som har tilgang til teknologi og produksjonsmuligheter. Etablering av tverrfaglige fagmiljø og skaper-verksteder er derfor viktige initiativ for å fremme innovasjon.

Jeg er derfor optimistisk i forhold til at PNEK, som produksjonsnettverk for elektronisk kunst, fortsatt skal ha som oppgave er å være en samlende og koordinerende ressurs for miljøet og for produksjonen av elektronisk kunst i Norge. Vi skal være en kulturpolitisk pådriver for elektronisk kunst, arbeide for økt offentlighet om den elektroniske kunstens innhold og utvikling, samt å koordinere og utveksle tekniske ressurser og faglig kompetanse på tvers av fagfelt og geografi. I stor grad svarer vi på det Kulturmeldingen peker på, men det er også behov for å tenke nytt, noe vi nå gjør. Vi vil fortsette dialogen med Kulturrådet og komme med en ny søknad i 2020, som vi nå er i ferd med å formulere innholdet i.

Når det er sagt er jeg hjertens enig med Gyrid Nordal Kaldestad og de andre lederne om at vi trenger en styrking av Norsk kulturråd for å sikre et tilstrekkelig mangfold. Det mener ledelsen i Kulturrådet også, som har måttet gjøre de vanskelige kuttene i flere år, grunnet kutt i bevilgningene med mangel på kompensasjon for lønns- og prisvekst. Utfasingen av PNEK er ikke en ønsket utvikling så vidt jeg vet, men i kamp om midlene i kulturfondet har flere noder fått kutt og varsel om utfasing, enda de har levert gode resultater.

Styret har startet arbeidet med å se på hvordan PNEK fremover skal løse sitt samfunnsoppdrag på en annen måte. Både rådet og styret benytter anledningen til å tenke nytt rundt organiseringen, på bakgrunn av signaler i Kulturmeldingen og ut i fra deres nære kunnskap om hva dette kunstfeltet faktisk trenger fremover. Innlegget i Ballade er tilbake fra 2017, i forkant av Kulturmeldingen, som i etterkant langt på vei bekrefter at det er behov for den rollen PNEK har fylt i norsk kunstliv fremover også. Med utfasing av PNEK må det også tas stilling til fremtiden for Videokunstarkivet.

PNEK har som oppgave å være en samlende og koordinerende ressurs for disse og for produksjonen av elektronisk kunst i Norge. Vi skal være en kulturpolitisk pådriver for elektronisk kunst, arbeide for økt offentlighet om den elektroniske kunstens innhold og utvikling, samt å koordinere og utveksle tekniske ressurser og faglig kompetanse på tvers av fagfelt og geografi. I stor grad svarer vi på det Kulturmeldingen peker på, men det er også behov for å tenke nytt, noe vi nå gjør.

Vi trenger mer formidling, mer kunstkritikk og å få ut informasjonen om hvem kunstnerne er

– I forlengelsen av dette: Hva er dine visjoner for PNEK?
Jeg ønsker å kartlegge og samle feltet på nytt, og inkludere flere i nettverket for å bli mer relevant. I dialog med styret og rådet vil vi se på hvordan PNEK skal løse oppgaven om å være en kulturpolitisk pådriver for elektronisk kunst og arbeide for økt offentlighet om den elektroniske kunstens innhold og utvikling.

Dette er en del av PNEKs mandat som jeg vil fokusere på. PNEK har en mulighet nå til å gjenoppstå fra asken i ny drakt. Det viktigste er at vi lytter til de signalene som kommer, er lydhøre til feltet og løser det mandatet vi har på en måte som er nyttig for dagens kunstnere, og dermed for samfunnet.

Kunstnerne som jobber innen elektronisk kunst har ikke hatt sin egen kunstnerorganisasjon slik komponistene, malerne, billedhuggerne, skuespillerne og så videer har hatt sitt talerør gjennom. Våre kunstnere har blitt medlemmer av de tradisjonelt inndelte fagdisiplinenes kunstnerorganisasjoner, i det vi kan si representerer det utvidede feltet. Den tverrfaglige naturen i dette feltet går på tvers av skapende og utøvende kunstnerisk virksomhet og arbeider innen lyd, lys og bilde og tar hele tiden i bruk ny teknologi som kommer på markedet. Hva som er ny teknologi vil naturlig nok hele tiden være i endring, og kunsten uforutsigbar i sin natur.

PNEK har delvis fylt rollen som fagpolitisk talerør og samlet feltet nasjonalt, men ikke på samme måte som de andre kunstnerorganisasjonene som er medlemsbasert. Det er behov for å få fram våre perspektiver og situasjon til politikerne, og ikke minst hvilke store ressurser vi har når det gjelder fagkompetanse og relevans i forhold til samfunnsutviklingen innen ny teknologi som våre kunstnere kommenterer og speiler i sin kunst.

Med nedleggelsen av prosjektstøtte-potten for Kunst og ny teknologi i Kulturrådet konkurrerer nå våre kunstnere på lik linje med resten av kunstfeltet, men uten fagorganisasjoner som kan innstille eller oppnevne kunstnere til komiteer, med deres kunstneriske spisskompetanse.

Representasjon er viktig i norsk kunstliv. Ny teknologi gir seg utslag i et eget språk og uttrykk. Selv om denne er mangefasettert, trengs det kompetanse på teknikk og formspråk for å kunne vurdere kvaliteten på søknader innen vårt fagfelt. Vi trenger kunstnere med denne spisskompetansen i fagutvalg, komiteer og juryer. Dette er en litt vanskelig nøtt vi må finne ut av hvordan vi løser best, slik at dette tverrfaglige kunstfeltet har representasjon på linje med andre.

– I ditt tidligere arbeid, blant annet som styreleder i Norske billedkunstnere, er du opptatt av formidling og av det offentlige ordskiftet om kunst – blant annet i mediene, og deres ansvar for formidling, synliggjøring og kritikk. Hvordan vil du jobbe for å løfte PNEK, som er et nettverk for kunst som i enda mindre grad enn mye annen kunst får oppmerksomhet i mediene?

Det er en utfordring for feltet at vi har for få forum å diskutere kunsten som skapes og synliggjøre alle de nyvinningene som hele tiden skjer på feltet.

Kunsten er fremdeles preget av sin kolonialistiske, eurosentriske og patriarkalske fortid

Kunstkritikken og omtalene forsvinner fra dagsavisene, NRK blir mer tabloid og svikter delvis sitt mandat, bortsett fra noen svært kjærkomne unntak som fremdeles leverer. Få har kunnskaper nok til å skrive kritikk i denne grenen innen kunsten, og vi trenger å utvikle språket og samtalen rundt denne kunsten. Vi trenger mer formidling, mer kunstkritikk og å få ut informasjonen om hvem kunstnerne er, hva de gjør, hvordan og hvor de gjør det.

Det er store verdier som skapes i de eksisterende produksjonsmiljøene, festivaler og formidlingsstedene, og som fortjener å synliggjøres for allmenheten, men som pressen ikke plukker opp.

I og med at Norge nå satser stort på PhD-program ved kunsthøyskolene og ved universitetene innen kunstfagene, og disse ofte tar i bruk ulike former for ny teknologi, så vil det også være et økende behov for å synliggjøre verdiene i dette for allmenheten – som det kunstneriske forskningsarbeidet som gjøres der, både prosessen underveis og tilgangen på resultatene som kommer. Her kan PNEK spille en rolle som nasjonal koordinator, formidler og nettverk for feltet, fra underskogen og hele veien opp til den mest avanserte kunstneriske forskningen innen kunst og teknologi.

Vi vil se på mulige samarbeid med maker-bevegelsen, som appellerer til unge mennesker med skapertrang, og som vi tenker vil være interessert i den teknologitunge kunsten nettverket representerer. Hvor mange i maker-miljøet kjenner i dag til kunsten som skapes i møte med elektronikk, biologi, biokjemi, akustikk, kunstig intelligens, nanoteknologi, nevrovitenskap, robotikk, video mapping, internett og koding? Her skjer det masse i dag på kunstfeltet som vi kan øke interessen for, gjennom å oppsøke nye publikumsgrupper som dette.

– Ballade har tidligere skrevet om kvinnelige forbilder i elektronisk kunst-, tech- og akustikkfeltet, inkludert nettverket WoNoMute – Women Nordic Music Tech. Denne høsten arrangerte blant andre PNEK og FAEN – Female Artist Experiments Norway en serie arrangementer som nylig ble avsluttet, blant dem symposium, utstillinger og samtaler med fokus på kvinner i den elektroniske kunsten. Hva tenker du om mangfoldet i det elektroniske kunstfeltet og PNEKs rolle i det?

Som du nevner er det igangsatt gode tiltak som bør bygges videre på og helst bli flere. Vi har mange kvinnelige forbilder som bør få mer oppmerksomhet. Mangfold i kunstlivet er et tema som står høyt på agendaen også internasjonalt, hvor blikket vendes bort fra det monumentale og over på verdien av mindre og mer tilgjengelige, gjerne tverrfaglige kunstarenaer, som vekker engasjement på tvers av sosiale skiller.

Kunsten er fremdeles preget av sin kolonialistiske, eurosentriske og patriarkalske fortid, og dette er noe PNEK er bevisst og aktivt vil sørge for å utjevne, for å sikre rikt mangfold i det elektroniske kunstfeltet.