To felt garanterer avkastning: kunstnerne i det frie feltet og den teknologitunge kunsten.

The Original Arrangement av Cecilia Jonsson

Det frie feltet er og har vært kunstlivets evige generator, herfra kommer nyvinningene i kunsten. Teknologiutviklingen er en av de sterkeste enkeltkreftene i vårt samfunn. I kombinasjon med det frie kunstfeltet er ny teknologi motoren som gir den sterkeste og viktigste kunsten i fremtiden.

For å sikre disse feltene trenger vi et sterkt og uavhengig Norsk Kulturråd. Derfor er det oppsiktsvekkende å lese forslaget til kulturbudsjett som Kulturrådsleder Tone Hansen kaller et svik mot hele kunstfeltet. Men vi har håp om at området vil tas på alvor i arbeidet med den nye kulturmeldingen.

Teknologi
En spade kan du se på og ta i, og du forstår hva den skal brukes til. Den logger og rapporterer aktivitet, eller manglende aktivitet, i sin overflate. Et værbitt treverk rapporterer om å ha ligget ute, en avrundet og tagget egg forteller om steiner og jord den har brutt. Spaden og du spar sammen. Vi sier, en spade er en spade, men se hva spaden har gjort med sivilisasjonen.

Menneskelig aktivitet, kultur og teknologi har slik opphav i hverandre. På den ene siden kan menneskelig aktivitet ta utgangspunkt i og styres av teknologi, og tilsvarende har teknologi opphav i menneskelig aktivitet. Denne gjensidige utviklingen som foregår mellom teknologi og kultur har vært der fra før flintøksa og er synlig i møte med mobiltelefonen. I dag går denne gjensidige utviklingen såpass fort at mange har en intuitiv forståelse av at omgangen med teknologi endrer ens adferd som individ. Slik endrer teknologien også vår adferd som kollektiv, vår måte å være sammen på og vår kultur.

Kunst og teknologi
I vår kultur er kunstneren en form for utfordrer som ikke lar det vante få stå i fred. Kunstnere har det skeive blikket, den odde innsikten eller den nye retningen, disse er avgjørende elementer i utviklingen av vår kulturs selvforståelse. Om kunstnere skal holde på denne posisjonen også i en del av tilværelsen som i stadig økende grad er omsluttet av grensesnitt mot brukerne, den digitale teknologiens innside, da trenger kunstnere kompetanse. De trenger ikke brukerkompetanse, de trenger skaperkompetanse.

En kunstnerskare som kan gjøre undersøkelser av teknologi som fenomen fra etikeren, estetikeren og teknologens perspektiv, bidrar til å holde samfunnet rikt og kritisk. Vi kan ikke konkurrere med Google, men vi kan sørge for å vite det de vet, og å kunne noe om hvorfor de kan. I vår tid er kunstneren derfor også en liten – men betydelig – del av vår digitale beredskap.

En kjede av verdier
Kulturministeren har spandert fest på noen av våre fremste kunstnere. Blant navnene på listen finner vi Asle Nilsen og Piotr Pajchel fra Verdensteatret, Anawana Haloba, Stian Westerhus, Anders Førisdal fra asamisimasa og Maja Ratkje. Alle med svært sterke internasjonale kunstnerskap.

Det gleder oss at våre organisasjoner har hatt en viktig funksjon i etableringen av disse kunstnernes virke. Sammen med andre utgjør vi et støtteapparat fra idé og skaping, til fremføring i den teknologitunge kunstens verdikjede. Men, denne saken gjelder langt flere enn disse kunstnerne og langt flere enn bare oss som har signert dette, hverken kunstner eller organisasjon er spesifikk i et samfunnsperspektiv. Vi representerer et ledd i en sektor med et samfunnsoppdrag.

Det frie feltet
De profesjonelle kunstnerne i det frie feltet er et helt nødvendig korrektiv til den sterke kulturelle hovedstrømmen slik at vi unngår ensretting. Det er profesjonelle kunstnere i det frie feltet som utforsker og utvider hva kunst er og kan være. Det er i det frie feltet at sjansene blir tatt, det er der det feiles og bryter sammen. Det er også der de sikter høyest og baner vei. For å sikre dette trenger vi et uavhengig Kulturråd med tilstrekkelig handlingsrom.

Siden arbeidet mot en ny kulturmelding står på trappen koster vi på oss en gladmelding til departement, komité og minister: Det frie feltets verdi lar seg måle og resultatet er uendelig verdifullt. Investeringer i kunstens frie felt kan ikke unngå å gi avkastning.

Med vennlig hilsen

Christian Blom, Norsk senter for Teknologi i Musikk og Kunst (Notam)
Gyrid Nordal Kaldestad, Produksjonettverket for Elektronisk Kunst (PNEK)
Bjørnar Habbestad, Ny Musikk
Harald Fetveit, Dans for Voksne
Ivar Smedstad, Atelier Nord
Espen Gangvik, Trondheim senter for Elektronisk Kunst (TEKS)
Lars Ove Toft, Bergen senter for Elektronisk Kunst (BEK)
Hege Tapio, i/olab
Julie Lillelien Porter, Lydgalleriet
Gisle Frøysland, Piksel
Hanan Benammar, Vandaler Forening

Publisert:

Del: