Ordet «bricolage» er i kunstsammenheng brukt om verk lagd fra diverse materialer og ting som er tilgjengelig og som man har for hånden. Termen brikolasj brukes også innen antropologien, der den har en liknende betydning. Begrepet ble utviklet av den franske antropologen Claude Lévi-Strauss. I følge Store Norske Leksikon er en brikolør, slik Lévi-Strauss bruker uttrykket, en som kombinerer kulturelle elementer som vedkommende har tilgjengelig, gjerne i nye sammensetninger, på bakgrunn av tidligere erfaringer og for å improvisere fram nyttig informasjon.
Med det ovennevnte i mente, og særlig poenget med at improvisasjon står sentralt, er det kanskje naturlig å tenke seg at disse termene er overførbare til musikalske tradisjoner og stilretninger som folkemusikk og kanskje særlig jazz. Trommeslageren, perkusjonisten og komponisten Jakop Janssønn later i hvert fall tenkt i liknende baner, med inspirasjon blant annet i fra et brikolasj-aktig hus som står i nærheten av hans familiegård i Troms. Et bilde av dette merkelige og fengslende huset pryder omslaget til Janssøns debutalbum, Bricoleur, som ble sluppet fredag 16. oktober.
Janssønn var medvirkende på Marja Mortenssons Spellemann-vinnende utgivelse Mojhtestasse = Cultural Heirlooms sammen med tubavirtusen Daniel Herskedal, og Mortenssons søken etter identitet og kultur i forkant av innspillingen til det albumet dannet grobunn for Janssønns egen fremgangsmåte til musikken han har komponert til Bricoleur. I samisk kultur står det å ta i bruk de ressursene man har til rådighet sterkt, og med bakgrunn som jazztrommeslager i ulike sammenhenger, men også i samisk musikk så vel som filmmusikk, er Janssønns eget debutalbum et resultat av kombinasjoner av de ulike kulturelle elementer Janssønn har i bagasjen.
Man aner sporene etter disse ulike elementene når man nærlytter – i enkelte perkussive, rytmiske fraser, i den føyelige strukturen og utbroderende melodilinjene, noen strøk av bildefremkallende atmosfærer slik som de skarpe, nervepirrende strykerne på «Valvedh (Walking Farther Away Than Imagined)» – men som huset på forsiden er det først og fremst den særegne helheten ved musikken som fester seg. Slikt krever gjerne både godt skrevne men samtidig åpne komposisjoner, så vel som egnede, lydhøre og vare musikere som evner å finne rom i dem til å prege musikken uten at man setter for markante stempler.
Utsnitt av plateomslaget til Jakop Janssønns «Bricoleur» (Foto: Finito Bacalao Records)
Janssønn har åpenbart valgt godt, der han har videreført samarbeidet med Daniel Herskedal og fått med seg Håkon Aase på fiolin og kantele som tredjemann i innspillingens kjernetrio. På enkelte av stykkene blir trioen utfylt av Arktisk Filharmoni, med strykearrangementer av Herskedal. Musikken på albumet som helhet, men særlig på låtene hvor bandet opptrer som trio, preges av en behendig, luftig og taktfull fremgangsmåte. Hør for eksempel Aases netthendte pizzicato-spill ved Herskedals grasiøse tubasolo i innledningen på «Sjonhverfing (Bewitched)», mens Jansønns lettbeinte trommeslag forsiktig dytter men aldri presser låten opp og fremover, og åpner for fiolinspilll i kombinasjoner av ru men lette slag og mer glidende buedrag.
De som har hørt Herskedal kan nikke anerkjennende til at han har en unik evne til å kombinere rytmisk og melodisk spill, det vektige med det forsiktige. Noe han også gjør her, blant annet i starten av «Petsjenga (Pechenga)», der han nesten kanaliserer Arild Andersen, bare på messing- heller enn strengeinstrument. På samme låt danser Aase over landskapet sammen med utfyllende og aksentuerende bidrag fra øvrige strykere i pizzacato-spill og arco-drag. Låtens siste del preges av Herskedals solo, lett sørgmodig i tilsnitt, før en crescendo-artet finale, det nærmeste denne musikken kommer noe som kan betegnes som voldsomt. Denne avslutningen leder inn mot den langt mer nedstemte «Giera vuohppa (Treetop Reversed)», som innledes av et sorgpreget forspill fra Herskedal, som så legger seg dypere i registeret sammen med Janssønns trøstende trommestryk mens Aases vakre, rå fiolingråt får spillerom, avbrutt av et kort motiv tuba og fiolin i samspill.
Musikken til Janssønn på Bricoleur følger på et vis en lang tradisjon i norsk jazz der sammenhenger mellom folkemusikk og jazz kombineres og utforskes, og som stadig har vist seg å føre til oppsiktsvekkende og friske resultater. Som Erlend Apneseths Fragmentarium, som kom ut tidligere i år, gjør Janssønns debutalbum – vart, følsomt, smidig, tidvis vakkert, rørende – også det.
I den antropologiske forståelsen av brikolasj som kreativ virksomhet sies det at siden den nødvendigvis rammes inn av begrensede ressurser så kan den således ikke sies å være en «fri» kreativitet. Det kan så være. Det er ingen tvil om at virkelige brikolører likevel kan lage de mest forbløffende verkene.
Bricoleur ble framført på Festspillene i Nord-Norge i juni og Tromsø jazzfestival i august 2020. Konserten under Festspillene i Nord-Norge ble strømmet, og denne legger Festspillene ut billetter til på nytt fra søndag 25. oktober og i en uke framover.
Lyden av Gamle Oslo Gammaldans
Gamle Oslo Gammaldans er sju voksne folk som ikke spiller gammaldans. Opplev dem live på Ballade-arrangement i Gamlebyen i Oslo torsdag 27. mars.
Ballade på Parkteatret: Opera-premiere, musikkvideovisning og minikonsert søndag 23. mars
Solveig Sørbø og Maria Kjos Fonn snakker om operaen "Heroin Chic". Rockemusiker Henning Andersen spiller utvalgte låter. Og vi viser et godt knippe nye musikkvideoer på skjermen.
Selma fra Hønefoss ble publikummer nummer en million i Bærum Kulturhus
Selma Hasund Poole (18) fra Hønefoss ble overrasket med konfetti, gavekort på danseforestilling og jazzfestival som besøkende nr. 1 million i Bærum Kulturhus i helgen.
Tord Gustavsen kåret til Årets europeiske musiker 2024 i Frankrike
Musikeren og komponisten dedikerer prisen til musikerkollegaer gjennom årene.
Ballade video: Våpen og ammunisjon
Vi setter fyr på kontoret med Honningbarna, Moddi, Don Juan Dracula, Hüskey King, Earth Moon Transit, Tor Kvammen, Kyra Snø, Heartland Countrytrio og Markella.
Om kunst og tankefrihet
ESSAY: Plutselig er det å tenke egne tanker og la fantasien spinne fritt en radikal ting. Og her er kunsten ikke bare nyttig, den er essensiell, skriver Torstein Slåen.
