Red. mrk.: Dette er del to av to om vårens debutanter, som alle har måttet endre planene for lansering, turné- og konsertvirksomhet. Journalisten har intervjuet debutantene per e-post, telefon og videosamtaler.
I Balladeserien Debutantene møter du artister og utøvere som skal ut på scenen for første gang, gi ut plate eller på en annen måte debutere, og gjør det med sin egen vri. Denne gangen: koronadebutantene.
Debutantene denne våren må alle avlyse konserter, men rammes ellers på ulike måter. Mens noen fortviler over å måtte kansellere fysisk utgivelse, er det fraværet av festivaler som svir verst for andre.
Ballade har snakket med artister rundt om i vårt langstrakte land, og fått høre om både gledene rundt plateslipp og utfordringene rundt timingen. En ting ser ut til å være sikkert: uten det norske musikklivets lokale støtteordninger og ildsjeler, kunne det ha sett enda dystrere ut.
LES OGSÅ: Platedebut under pandemien
LILJA: utsatt i alle kanaler
Oddrun Lilja fra Oslo har tidligere medvirket som gitarist i Bugge Wesseltofts New Conception of Jazz, Frode Haltlis Avant Folk og Moksha. Nå har hun omsider klargjort sin debutplate i eget navn, LILJA: Marble.
– Planlagt utgivelsesdato var egentlig 3. april, forteller Lilja via Skype. I første runde utsatte hun til 17. april, for å se an situasjonen litt. Men det ble ikke enklere med tiden.
Hos plateselskapet, Jazzland, er alle er spredt rundt på hvert sitt hjemmekontor.
– Og de vi jobber med i England, Proper Note, har fullstendig lockdown: de får en krisepakke mot å ikke jobbe, og kan ikke en gang svare på jobbtelefoner.
Når alle internasjonale distributører er på vent og platebutikkene er stengt, lar det seg rett og slett ikke gjøre å slippe en fysisk plate.

Gitarist, låtskriver og vokalist Oddrun Lilja Jonsdottir har vært med på mange store samarbeidsprosjekter. Denne våren skulle hun gi ut sitt første album i eget navn (Foto: Eskil O. Vestre)
Ingen kompromiss for konseptalbumet
Hos noen artister fører korona-epidemien til at fokuset skiftes helt over på strømmetjenestene. For andre, som Lilja, er dette lettere sagt enn gjort.
– En ting er at fysisk format er viktig for plateselskapet, som jo lever av å selge det. Men det er også viktig for min egen del, og kunstens del, at folk skal ha tilgang til vinylen eller CD-en. De er en viktig del av pakka for et konseptalbum som dette, hvor bildene og tekstene som følger med er ment å presentere historien om hver låt.
På skiva tar LILJA med seg verdens musikk hjem: De siste årene har hun reist verden rundt og samarbeidet med lokale tradisjonsmusikere, deriblant ragamusikere i India, gnawamusikere i Marokko, sirkusartister i Etiopia og palestinere i en flyktningeleir i Libanon.
Med inspirasjon fra disse reisene har hun komponert ny musikk, hvor låtene bærer navn etter ti av byene hun har besøkt; «New York», «Bagamoyo», «Casablanca», «Paris», «Mekelle», «Tyr», «Kathmandu», «Nairobi», «Kolkata» og «Reykjavík». Kunnskap om folkemusikk fra ulike deler av verden veves sammen med tekster om tilhørighet, livet og verden sett fra komponistens perspektiv, forklarer hun. Elementer fra eldgamle tradisjoner, vevd inn i et moderne, akustisk lydbilde.
– For meg hadde det ikke føltes noe bra å bare slippe det digitalt først. Det blir å fukte kruttet litt.
Holder heller hodet kaldt
Per dags dato er utgivelsen utsatt på ubestemt tid.
– Vi avventer litt til platebutikkene er åpne, og til det internasjonale markedet er oppe og går, noe som mest sannsynlig kommer til å skje til ulik tid i ulike land. Dette er jo nytt for alle, så det er vanskelig å vite hva som er best. Men jeg tror det var en rett avgjørelse å vente litt med å slippe musikken, til tross for at jeg gjerne skulle delt den med folk nå.
For Lilja handler det om å ikke forhaste seg, og å få mest mulig ut av utgivelsen når man kan.
– For meg hadde det ikke føltes noe bra å bare slippe det digitalt først. Det blir å fukte kruttet litt.
Lilja har tatt del i plateslipp før, som medlem av et band. Dette er imidlertid første gangen hun slipper sin helt egen skive som soloartist, der hun har komponert alt fra A til Å.
– Dette har vært mitt hjertebarn i flere år. Først kom selvsagt disse reisene, som jeg har gjort over lengre tid, helt siden 2011. Deretter kom komposisjonen, før vi begynte å øve det inn og å teste det ut live. Vi spilte omsider inn skiva i fjor.
– Hvordan føles det å platedebutere? Å ta selve steget?
– Jeg føler meg egentlig veldig klar for det. Også kjenner jeg på takknemlighet over å få lov til å dele noe som jeg virkelig står for, med hele verden. Og ikke minst er jeg heldig som har fått med meg mitt drømmelag, som er med på å støtte verket og å bidra på det. Det er helt klart moro å spille i andres band også, men det å få ha noe som er sitt helt eget, og få lov til å styre showet litt, er utrolig stas.
– Hva betyr det på sikt, for en artist som deg? Hvilke forventninger har du til slippet?
– Det å ha en skive gjør at man kan presentere prosjektet i sin helhet på en god måte, til festivaler og arrangører. Dessuten er det så fint å ha noe som virkelig viser hvem man er.
– Jeg hadde jo laget en ganske kul plan, synes jeg selv. Vi skulle spilt på Vossajazz, på Victoria 30. april, samt noen flere konserter som nå er avlyst eller utsatt, som Festspillene i Bergen og Nattjazz. Vi skulle også ha en turné i Nederland i september.
Feiring på Victoria likevel
På LILJA: Marble har Lilja med seg et stjernelag bestående av produsent Kåre Christoffer Vestrheim, Bugge Wesseltoft på piano, Jo Skaansar på bass, Helge Norbakken på trommer og nederlandske Sanne Rambags på hovedvokal. Noen av de internasjonale tradisjonsmusikerne bidrar også på innspillingen, deriblant Ustad Ashraf Sharif Khan fra Pakistan, Zakaria Houaoura fra Marokko og et barneorkester fra flyktningleiren Rashedie i Libanon.
– Vi fikk tilbud om å gjennomføre slippkonserten på Victoria som planlagt og streame derfra. Men siden hovedvokalisten bor i Nederland og vi skulle fly inn gjesteartister fra Pakistan og Marokko i tillegg, bestemte jeg meg for at det var bedre å utsette. Jeg vil heller gjøre den ordentlig slippkonserten senere, med de artistene som er med.
– Men vi skal gjøre en konsert likevel, samme dag! Med video fra Marokko og Pakistan som live-streames, hvor vi spiller sammen med noen av disse folkemusikerne på en skjerm.
Viruset har gjort at vi alle har måttet forandre planene våre, men det skal mer til for å stilne kunsten.
Det er International Jazz Day den 30. april, så Victoria-konserten på nett blir en feiring av det isteden, forklarer hun.
– For meg og andre artister er det fint at ting blir utsatt, istedenfor å bare bli borte. Men samtidig får man jo ikke noe mer tid til høsten, eller neste år, for den saks skyld. Det blir nok litt færre jobber totalt, for alle. Derfor er det fint med alle de gode initiativene til alternative måter å dele kunst på, som streaming-konserter og koronainnspillinger i hjemmestudioet! Viruset har gjort at vi alle har måttet forandre planene våre, men det skal mer til for å stilne kunsten.
Féleth: Maidebut uten konserter
Féleth er et metallband fra Alta, som spiller en krysning av death metal, deathcore og thrash. Med litt jazz og rock blandet inn i miksturen. Etter flere års hardt arbeid fikk endelig debutalbumet Depravity en utgivelsesdato: 22. mai. Nå blir slippet slettes ikke som planlagt, forteller vokalist Espen Dagenborg på videosamtale fra Finnmark.
– Det var dumt at dette skjedde. Vi er et lite band fra en liten by, og spiller en smal nisjesjanger, men hadde like fullt mye planer for slippet.
Bandet hadde fire konserter spikret, med planer om enda flere. Dette var ingen selvfølge for de ferske debutantene, og noe de hadde gledet seg stort til.
– Du vet, vårt band har pleid å måtte ty til crowdfunding, nærmest. Ikke bokstavelig talt, men vi pleide jevnlig å gjøre en cover-kveld her i Alta hvor vi spilte to sett som besto av all slags rock og metall fra 70-tallet og frem til i dag. For da kom det jo faktisk folk og vi tjente penger. I motsetning til ellers, ler han.
– Det var dumt at dette skjedde. Vi er et lite band fra en liten by, og spiller en smal nisjesjanger, men hadde like fullt mye planer for slippet.
Nettverking og festivalbooking
På slutten av fjoråret og starten av dette året har imidlertid mange nye dører åpnet seg, forklarer Dagenborg. Plutselig vil folk faktisk høre Féleth spille Féleth-musikk. Og kresne bookingmenn i 30- og 40-årene bakerst i lokalet har begynt å nikke anerkjennende med hodet til bråket fra de unge noenogtyveåringene.
– Vi har fått mye mer muligheter til konserter nå, og på planen sto blant annet to konserter i Alta, en i Tromsø og ikke minst en Oslo-slippkonsert.
De hadde kommet i kontakt med spillested og band å dele scene med, men idet alt begynte å falle på plass, ble alle datoene avlyst.
– Et viktig aspekt med disse slippkonsertene er å bli plukket ut til festivaler. Derfor bekymret vi oss litt over å ha satt datoene så sent på året som mai, men nå blir det jo neppe noen sommerfestivaler i år uansett. I ettertid er jeg derfor glad vi ikke rushet ut albumet i starten av året, for da hadde det ikke blitt like bra.
Akkurat den biten er hele bandet fornøyd med nå, sier Dagenborg.

Metalbandet Féleth fra Alta skal etter flere utsettelser gi ut debutalbumet i mai. Her er vokalist Espen Dageborg i videosamtale med Ballade (Foto: Eskil O. Vestre)
– Men noe annet viktig med konserter, er jo nettverkingen. Her i nord er det Tromsø som gjelder om man vil få fart på musikkarrieren. Og hver gang vi har reist dit for å spille, har vi fått nye fans, og knytt viktige bransjekontakter.
Ingen flere utsettelser
Den løse, opprinnelige planen var at Féleth skulle slippe sitt debutalbum sommeren 2019. Deretter fulgte en rekke utsettelser før den nå uheldige maidatoen ble annonsert. Den velger de likevel å holde fast ved, koronakrise til tross.
– Man går jo rundt og forteller alle rundt seg at man har et album på vei. Da blir det litt flaut etter hvert når man utsetter det 4-5 ganger, slik vi har gjort, ler Dagenborg.
– Én av grunnene til at vi utsatte slippet så mye, var at vi ikke hadde en sterk nok promoteringsplan. Da denne endelig falt på plass i starten av året, kunne vi sette datoen.
En annen grunn var at albumet har vært under produksjon i et helt år. Bandet har brukt svært mye tid på å perfeksjonere utgivelsen, og investerte større summer i å hyre inn kanadieren Christian Donaldson til å mikse og mastre.
– Å si at han gjorde en utrolig jobb vil være en underdrivelse, sier Dagenborg. Han beskriver Donaldson som et høyt respektert navn i sjangeren.
Debutantens dilemma
Den tredje grunnen til utsettelsene vil lyde kjent for alle ildsjeler som ikke har anledning til å drive med musikk på heltid: tidsklemma.
– Vi bor veldig spredd, og har utfordringer med å finne tidspunkt som passer for alle. De individuelle medlemmene av bandet har svært ulike jobber og livssituasjoner: en av oss er for eksempel ingeniør, og han har det naturlig nok travelt på jobb hele tiden. Så man prøver å finne mellomrommene hvor man får spilt inn.
Det er seks år siden Dagenborg ble med i bandet, som deres nye vokalist.
– Féleth spilte i fire år før jeg ble med også. Mange ganger i løpet av de siste årene har vi hatt diskusjonen om hva vi skulle gjøre hvis det begynte å gå virkelig bra. Ikke alle har mulighet til å slutte i jobben sin om det blir en større turné.
– Hva forventer du av å platedebutere? Hvordan føles det å ta selve steget?
– Den første drømmen alle musikere har, er nok å holde sin egen plate i hendene, sier Dagenborg.
Han ser med glede tilbake til slippet av bandets første EP, da han ennå var i tenårene.
– Vi var helt i hundre. Den gangen var vi unge og hadde ingen plan, så vi slapp den samme dag som pengestøtten kom inn, og fikk lite oppmerksomhet rundt slippet.
Nå er Dagenborg eldre, men like entusiastisk. Han beskriver det som en stor glede å få vist alle hva man har laget, og ikke minst spennende å se hva andre musikere mener om verket.
– Innenfor vår smale sjanger er det mange band globalt som følger med på hva du gjør, og jeg chatter jevnlig med blant annet band i USA.
– Hva er de økonomiske følgene av korona for denne debuten?
– Vi har ikke lagt så mye penger inn i bandet selv. Siden hver av oss har så ulik økonomisk situasjon, ville det føles galt om én legger inn mye mens andre rett og slett ikke kan. Derfor føler vi oss svært heldige som har fått lokale sponsorer her i Alta. Miljøet er så bra her oppe: ikke alle pengene går til fotballag, men også mye til kultur, og det synes jeg er flott.
Féleths medlemmer har derfor bare lagt inn et par tusen kroner i prosjektet hver de siste årene. Resten av midlene har kommet fra blant annet BandOrg og lokale støtteordninger.
– Vi har en kul gjeng her som heter Rockpool, som består av mennesker med høytstående roller i Altas næringsliv og som gir penger til lokale musikere. Halve budsjettet til plata vår kom fra dem og elektrikerfirmaet Nymoe Elektro i Alta.
Med så god støtte bak seg, er det sørgelig å ikke kunne vise til inntekter fra billetter, merch og vinyl på konserter når bruken av midlene rapporteres i etterkant.
– Vi spiller ikke musikk for å bli rike. Det lille vi tjener på konserter setter vi inn på en bankkonto, og lar det ligge der til vi skal bestille merch eller investere i neste innspilling, forteller Dagenborg.

Mitt hittil ærligste forsøk på å være et ansvarsbevisst menneske
I en tid der demokratiet står på spill får begrepet skyldfølelse renessanse.

Ballade jazz: Å bryte og bygge vaner
Dette er platene du pakkar med deg i lag med krimromanen, kvikklunsjen og appelsina.

Nyhet! Ballades festivalguide
Vi lanserer Ballades festivalguide, som vil samle musikkfestivaler over hele landet, gjennom hele året.

Oppspark til årets Inferno: Gjenhør med debatt om hatytringer i black metal
Ballade radio: Varm opp til metalfestivalen med den heite debatten om hatytringer i black metal fra fjorårets festival, med et sterkt internasjonalt panel.

POSTKORT FRA JAPAN: – Individet er ikke verdt en jævla dritt. Og dét har japanerne skjønt.
Spellemannsnominerte Why Kai dro på turné til Japan, og fikk både nye fans og eksistensiell angst.

Mørk kveldssang med Michael Krohn
Nylig ble det kjent at Michael Krohn legger opp som vokalist på grunn av sykdom. Her er hans siste nachspiel som sanger.