Debatten om Sæmund Fiskviks «Plateparadiset»

Debatten om etikken i boka Plateparadiset. Åpenbaringer fra platebransjens gullalder av Sæmund Fiskvik dreier seg særlig om han har rett til å skrive påstander om svindel hos to avdøde platebransjenestorer, navnlig Arne Bendiksen og Gunnar Hordvik. Flere reagerer på det de kaller post mortem injurier – uten at det ser ut til at noen som kan representere Bendiksen og Hordvik har fått det forelagt.

Om Bendiksen skriver Fiskvik blant annet:
«… [musikkforlaget] kom raskt tilbake på Bendiksens private hender – i trygg avstand fra bostyrerens sørgelig korte fangarmer. En av denne bokas virkelige gladhistorier er derfor at forlagsinntektene fra TONO atter rant inn på mannens private konto hver bidige høst. Og har de ikke tørka ut, så renner de vel ennå inn til arvingene?»

Om Hordvik omtaler han en hvitvaskingsoperasjon som oppnådde
«– å redde unna katalogen til Norsk Plateselskap AS (som han utad hevda
at var tapt),
– å hindre at konkursboet solgte Plateselskapets Gullkatalog til noen andre,
– at begge disse katalogene gradvis ble erobra av Norske Gram, samt:
– at han selv kunne stikke millioner i lomma – i stor grad finansiert av TV2.»

Videre har VGs Stein Østbø vist til egne kommentarer fra tidlig 2000-tall med helt andre versjoner av interessepolitikk slik den foregikk, enn det Fiskvik sjøl referer i boka si. Asbjørn Slettemark har trukket fram hvordan Fiskvik ville kneble ham (den gangen som redaktør i bransjebladet Farojournalen). Mye av denne debatten har foregått på Facebook.

Ballade har publisert Fiskviks innlegg der han imøtegår kritikken mot ham, og vi har publisert en egen anmeldelse der både boka og debatten er omtalt. Vi ønsker å være med på å belyse debatten på Ballade.no, og for at debatten skal gi mening er det etter vårt syn nødvendig å gjengi, både som sitat og gjennom omtale, deler av avsnittene debattens kjerne handler om.