Hva gjør vi med frivillighetstørken på festivaler og spel i Frivillighetens år?

Av Birgitte Brekke, prosjektleder Frivillighetens år 2022, og Joachim Svendsrød, styreleder i Kulturalliansen.

Birgitte Brekke, prosjektleder Frivillighetens år 2022 (Foto: Human Rights House Foundation)

Joachim Svendsrød, styreleder i Kulturalliansen (Foto: Frilynt)

Har vi blitt rike og late? Er ungdommen giddeløse og bortskjemte, uten entusiasme for felles innsats?

Nei. Folk anno 2022 er ikke dårligere enn før. Mer enn halve Norge gjør frivillig innsats, selv om andelen frivillige under pandemien sank fra sekstiseks til femtiåtte prosent. Åtti prosent av de som ikke er frivillige har aldri er blitt spurt. Femti prosent sier de ville svart ja om de ble spurt.

Løsningene på frivillighetstørken finner festivaler og spel i egen organisasjon. Frivillighet er en del av forretningsmodellen. Rekruttering og ledelse av de frivillige må evalueres og endres på linje med andre suksessfaktorer. Det som fungerte i går, må ofte gjøres annerledes i dag. Også rekruttering og ledelse av frivillige.

Om noen tror at festivalenes framtid ligger i betalt arbeidskraft: Uten frivilligheten som grunnmur i spel og festivaler, er det snarere en risiko for at flere vil forsvinne. Ikke bare fordi driftskostnadene øker, men like mye fordi nærmiljøets eierskap til arrangementet svekkes uten de frivilliges engasjement. Involvering av lokale frivillige bidrar til økt publikumstall og kommunens vilje til å støtte og legge til rette nødvendig infrastruktur. Et nærmiljø som omfavner det lokale spelet, klager også mindre på støyen, søppelet og trafikken som følger med arrangementet.

Festival- og spelfrivilligheten skaper ringer i vann: Muligheten til å være frivillig gir også de som ikke har råd til billetter, tilgang. Fordi det er ulik motivasjon for å være frivillig, ser vi også folk som ikke trodde de hadde kulturinteresse på spel og festivaler. På festivaler og spel foregår viktig læring, vennskap etableres og nettverk bygges. I tillegg skaper arrangementet identitet og stolthet hos de frivillige.

Mika Kristoffersen, programleder for frivillighet og organisering på Roskildefestivalen, ga oss fem gode råd under Norske Kulturarrangørers Frivillighetskonferanse 17. september: Å ha lokal forankring, å være formålsdrevet, å spørre hva de frivilliges drivkraft er, å skape sosialt samhold og å gi rom for ulike former for engasjement. Det syns vi er gode råd, som flere bør få med seg.

Som knutepunkt er kontakten mellom arrangør, lokallag og lokalsamfunn en verdikjede som hele feltet vinner på. Nå må festivalene og de frivillige finne sammen igjen, slik at vi bygger opp igjen disse unike energipunktene etter den triste zombie-tilværelsen vi forhåpentlig nå har lagt bak oss.

Det er her framtiden for spel og festivaler ligger.

Red. mrk.: Vi har lagt inn en korrigering på prosentandelen som ville bli frivillige dersom de ble spurt, første avsnitt.
4. oktober kl. 16.45.