
Seinsommerens seige beats
Balladehøsten er i gang. Platehøsten er i gang. Men først litt sommer: Nye album med Hans-Peter Lindstrøm og Fredfades ligger på spilleren til vår anmelder.

Siri Narverud Moen er journalist i Ballade og skriver fast om elektronisk, norsk musikk. (Foto: Nina Holtan)
Ballade elektronisk tviholder på tida, nå når august setter frihet, lange kvelder og selve hedonismen på vent. Her er spenstige norske utgivelser fra dette spennet mellom å fortsatt bare duppe med, og å frike ut i rastløs påminnelse om noe som kommer:
Sommer på hell
Eller, for å si det med ordene Of Norway sender sin kommende plate ut i verden med: melankolien blir på seinsommeren flettet med a sense of impending darkness known to all Scandinavians … Smeigedag, tittelsporet på plata er seigt nok, med en sånn avlang energi som seinsommerdagene gjerne har.
Du må vente til september med å høre plata som kommer på Connaisseur Recordings. Den blir en variert instrumental affære som bærer denne energien godt, i forskjellige tempo. Første singel fra plata kommer neste uke.
Jeg velger å telle ned med en Of Norway-singel som nesten er en EP i seg sjøl, den faneveivende «Revolt is a Political Necessity». Den står aleine i sine ni minutter. På barrikaden. Har ingenting med seinsommermelankoli å gjøre. Men den er tydelig og sterk.
Summer of love vol. 3
Når ikke Fredfades møter i Høyesterett (han liker sikkert ikke å bli minnet på samarbeidet med en nederlandsk musiker som gikk skikkelig på tverke med låter som kom ut i 2019. Men det var sist Fredrik Øverlie var i Ballade-spaltene, da vi omtalte nyheten om den kommende tvisten i landets høyeste rettsorgan) graver han bakover i platekasser med britiske beats. Du kjenner han kanskje fra raplåter med Tøyen Holding, fra DJ-sett eller samarbeid med Ivan Ave.
Plata hans fra forsommeren 2023 med ravens «summer of love»-arv og en fet 90-tallsfølelse i bånn fikk det dyre navnet Caviar. Det passer bra på dens lekne leisure-følelse. Smart plassert mellom jazzhistorien som er forutsetninga for mye av rave- og chilloutmusikkens beste øyeblikk og en litt stygg hverdagsestetikk. Allikevel er det noe med denne tilværelsens uutholdelige letthet i denne musikken: det er ganske mange situasjoner jeg virkelig ikke orker løpende fingre over orgelet i kombinasjon med lyden av en drink på Ibiza.

Fredfades. Fader han her? Eller gjør den knotten noe annet? Hehe. (Foto: Christopher Næss)
808 State- og Goldie-referansene i krydderet i produksjonen legger dessuten beslag på oppmerksomheten min deler av tida, og da er Fredriks hooks akkurat ikke sterke nok til å bære forventningene. Men jeg lot plata ligge litt, la det mørne, tenkte jeg, så kommer en kveld denne passer perfekt. Sommeren steg fram. Jeg ble klar for noe som var søtt men allikevel ikke føltes ferdigtygd. Der kom den, gitt. Fine bidrag av blant andre pianist Arthur Kay Piene og Telephones, og Kristian Hamilton på det som er favorittsporet mitt. Gis ut av Mutual Intentions.
Summer of dark love
En annen Fredrik heter Bekkaasen, og utgitt hos technospesialistene Flux kan man garantere på forhånd at det galopperer mot det raske, mørke hjørnet. Men sporene på Some Context er polyrytmiske og organiske nok til at det kjennes mye lettere enn BPM-en skulle tilsi. Sporet som bare heter «BB22» hypnotiserer meg inn, åpent og inviterende. Det gjelder å finne det menneskelige i maskindybden, og det gjør jeg på denne EPen:
Syrinsommer med Lindstrøm
Det kjennes litt som julekveld/julikveld når en av dem med aller størst suksess, men som samtidig må kunne plasseres i en slags undergrunn, slipper langspillplate: Hans-Peter Lindstrøm gjør akkurat det han kan, stødig, på Everyone Else is a Stranger (Smalltown Supersound). Tida da discokongen overrasket er kanskje over, men det er få som kan produsere dansemusikk så fuzz free, men også varmt og alltid veldig levende. Det glir rett ned. Særlig «Nightswim» gjør det for meg.
Hvor ble de av-sommer?
For dem som husker «Grünerløkkascenen», «Warp på norsk» eller bare det at det daglig ble spilt instrumentallåter med eksploderende rytmeseksjon på NRKP3 på dagtid for 25 år sida, er det gøy å høre at Xploding Plastix rører på seg. Plateselskapet Beatservice gir ut comeback-album med duoen i høst – og som smakebiter finnes nå singlene «Frugality Inertia» og «Average Agreeableness» ute. Bla deg ned i spillelista vår under, så finner du dem.
Digg sommer
Til slutt blant låter som fortjener min oppmerksomhet, legger jeg norsk-islandske Ultraflex sin nyeste nytende låt «Digg Digg Deilig». Den er det den er, lyden av å nyte. Mat. Eller noe. Med ei frisk lydpakke rundt. Kari Jahnsen – kanskje husker du henne fra tidligere i karrieren som Farao? – i Ultraflex forteller om hvordan hun velger soundet når de to produserer her.
_____
SPILLELISTA BALLADE ELEKTRONISK
Klubbmusikken er full av singler, B-sider og remikser. Ikke alle skinner på grunn av et fullt album eller en liveopptreden, men kobler seg like fullt på den store, bevegende samtalen med enkeltlåter og samarbeid med andre. Her samler jeg dem som fortjener å bli med året igjennom, når de kommer på Spotify:
*Hans-Peter Lindstrøm remikser fjorårets store Sondre Lerche-øyeblikk «Avatars of Love».
*Laft – Vinny Villbass og Tomas Järmyr – legger tømmeret pent på en deilig instrumentalplate der alle låtene heter en tretype, «Ash». Villbassen forbereder forresten eget plateslipp i skrivende stund.
*Ransel er samme person som Kohib, og her dundrer han på under Mari Boines himmelstemme – på «The Colour and the Shape»
*Neon Teardrops, som er tromsøtechnofar Per Martinsens navn når musikken hans gråter synthpoptårer på «Waters Rising». Martinsen har skapt et fascinerende infløkt univers med tre personaer som står for både forskjellige stemninger og utøver forskjellige sjangre – nå er det hele blitt NFTer under navnet Pyramids on the Moon. Er dette framtida? Fortida? Tiden (!) vil vise.
*Snakk om pop; Annie låner sin signaturvokal til franske Alan Braxe på «Never Coming Back».
*Pjusk sammen med John Derek Bishop, fascinerer nedi «Tareskog» – fra en fin, liten utgivelse i februar. Pjusk sitt amerikanske plateselskap er også hjem til en del av nylig avdøde Ryuichi Sakamoto sine seinere plater.
*Dragongirls album viser helt nye takter på norsk, elektronisk scene.
*Alltid fest med Ost & Kjex. Ikke minst når Chloë remikser deres kanskje beste singel «The Gallery».
*Reidar Bruun skaper «hiv o’ hoi house» på Crustacean.
*Moyka lager rett-fram-pop på singelen «Rear View».
*Naboklages ørkentrommer og «marsianske» kor og svevende rom-lyder ligger tett på Xenosonic.
*Ary får en annen drakt en den kjølige synthen vi kjenner henne med solo; i Olefonkens sovemedisininnpakning på «Quaaludes».
*Morten Joe debuterte med fire spor i april, og den trommeorienterte «Minor bugfix» er en lydlig stollek rundt breakbeat. EPen finner du på bandcamp, men her er singelen derfra også på Spotify.
*Mind over Midi er med, fra sitt nyeste album – men også med sin remiks av Aggie Frosts «Nattebyen».
*Nikki Oniyome legger vakre vokallag og klanger på låta «Underestimated».
*Lekende lett leker hverdag og fest like uanstrengt. Her med Møster på sax for deilig, skeiv dybde i «Enda en kjærlighetssang».
*b0ka leiker også med sax, fest og lyden av vennskap på plata Forever, My Friend. «Castaway» er slepen sommerhit og pianohouse i tett pakke.
*Mörmaid remikses også av Lindstrøm på dobbellåta Mirror/Punish! Lytt også til låtene på hennes på fjorårets fine utgivelse Push Pull.
*Sgurvin er småeksperimentell på EPen Ether Eater. Lydene som dukker opp på AMBS1 er så vakkert plassert – anbefaler en lytt!
*«Norges tristeste jente» Ary regjerte med et av fjorårets vakreste album – og følger opp på singelen «Himalayan Road».
*There is no minister for loneliness, messer Kate Pendry på akkurat passe insisterende teaterengelsk på «This is Love», en av årets lekreste mørke houselåter. Jeg har googla, og fødelandet til Kate utnevnte faktisk en egen statsråd med ansvar for ensomhet – i 2018. Japan fikk sin for to år siden. Låta er produsert av Trulz & Robin, til deres album som jeg omtalte her.
*Fredrik Bekkaasen gjør hypnotisk techno tilgjengelig på «BB22».
*Xploding Plastix – kan de følge opp suksessen fra norsk elektronikas gullalder ved inngangen til 2002-tallet? Jeg venter spent på album.
Ballade elektronisk igjennom året finner du på Spotify her. Vokser med ferske utgivelser igjennom hele 2023!
Ballade elektronisk er en av fire faste musikkspalter på ballade.no. Én gang i måneden skriver Siri Narverud Moen omtaler og vurderinger av ny, norsk elektronisk musikk. Hun er tilbake med nye beats i august.
De andre faste spaltene er Ballade klassisk og Ballade assosierer (månedlig) og Ballade video (ukentlig).
Les mer her.
Ledige stillinger
Daglig leder
Dokkhuset Scene asSøknadsfrist:15/03/2025
Jobb med musikk i Brasil og Malawi!
JM NorwaySøknadsfrist:02/03/2025
Kunstnerisk plansjef
Trondheim Symfoniorkester & OperaSøknadsfrist:12/03/2025
Orkesterregissør
Oslo-filharmonienSøknadsfrist:23/02/2025
Prosjektkoordinator
Fargespill BodøSøknadsfrist:16/02/2025