Mellom snø og tropevarme: loete house er best på varme kvelder

SOLBRLLAR PÅ: Skribenten er klar for sommer og house. Så vi fant fram et fargebilde denne gang. (Foto: Privat)

Først værmeldinga: Samtidig som snøværet kom tilbake igjen igjen igjen forlenget mørke plater fra den imponerende, voksende technoscenen også følelsen av vinteren. Jeg liker godt å se at den gror, men det låter jo veldig strengt i nytechnoen. Men nå! Det ligger fortsatt små små brøytehauger igjen i skyggene, men syrinbusken eksploderer. Og, techno? Det er de litt rundere sjangerne house og fetteren disco som har holdt liv i hovedstadens klubbmiljøer lengst, er det ikke? Her er Ballade elektronisk med lengsel etter lange kvelder og oslohouse.

_____
Neste generasjon oslohouse
Sindre Annweiler holder det ganske reint, men med den rette, uperfekte housefølelsen på EPen Final Destination (Full Pupp) fra forrige uke. Sett på «Fredensborg», et oslosk grep om det baleariske? I alle fall med en slags humor i seg som letter det litt. Det er mer i vente fra Annweiler utover sommeren.

_____
Hamskifteren
En som leker med former og driver sjangerne framover, er Dragongirl – omtalt før i Ballade, kommer endelig med album. Det finurlige, fascinerende – kankskje for noen litt vanskelige – albumet Hot blue er ute fredag.

_____

Slik staver man banger: Kate Pendry – Trulz – Robin
Stemmer det at skuespiller Kate Pendry har en tatovering av visuell gjengivelse («lydbølge») av en samtale med Trulz, der han snakker om hvordan verden lyder? Uansett om det er et rykte de har satt ut sjøl eller om det stemmer, sier det kanskje noe om utgangspunktet for hvor fantastisk i synk (sic) de er. House, acid jazz, varm og skeiv techno: Trulz & Robin har nå fulgt opp gammel musikk med helt nylaget, i en deilig saus krydra med gospel og mørke, dessuten. Den kommer 2. juni, og har Chicagos legendehouse representert ved Robert Owens, og ellers bidrar stemmer som Kate Pendry, Chuc Fraiser og Baseman i Truls Kvam og Christoffer Robin Crafoords skrudde maskinverden. I spillelista legger jeg én av foreløpige singler fra albumet Out of Sync, mens jeg venter på den med skuespiller Kate: «This is Love» er en borrende banger med Krishna-sitat og rastløs intelligens. Ute 2. juni (Snick Snack).

Slik har du kanskje også sett henne: Kate Pendry som Elizabeth l. (Foto: Erik Berg, Den norske opera & Ballett)

_____
Vakkert og rart
Sgurvin er småeksperimentell på EPen Ether Eater. Særlig små blips og en morfet, levende lyd på sporet han kaller AMBS1 er så vakkert plassert at jeg ble rørt da de dukka opp i ørene på første lytt. Titlene er ikke så kodet som man skulle tro; det ser ut som de er laget som koder over lesten «ambient». Kanskje er de bare filnavn? Sigurd Gurvin, ofte tilstede med techno og tempo, har altså laget ambientmusikk denne gang. Interessant ambient musikk.

_____
Hallingdisco og andre fabeldyr
… og hvor de er å finne.
På 16. mai skreiv jeg om hvor få vellykka eksempler jeg kan komme på av bryllup mellom norsk folkemusikk og elektroniske beats: Skepsisen mot elektrifisering av norsk folkemusikk har grodd godt, for det var så mye ræl som slapp unna med etnofascinasjonen sin. Kanskje har jeg dyrket min skepsis fram under litt for mange lytteopplevelser der lyden av «boks» skulle smelte sammen med noen av de mest organiske uttrykkene man kunne forestille seg, til folk + house. Eller folk + techno. Eller folk + disco. Men egentlig lengter jeg etter at det skal funke, for folkedansmusikken og klubbmusikken svarer på de samme behovene: Kom sammen. Dans det av deg. Sov litt. Jobb. Gjenta: Kom sammen. Dans det av deg. De musikalske modellene er sirkulære og gjentagende i begge leire.
– Hedningarna var jo fett, da. – Ja, og Ym:Stammen før de … Sånn, cirka, gikk en samtale jeg hadde på nasjonaldagen.

Albumet Snu hver stein kommer 2. juni og har omslag laget av Julia Stenberg (heilo rec.). (Foto: )

Hedningarna er forresten svenske, men spiller ofte på strenger beslekta med det Kenneth Lien trakterer på ei norsk plate som ligger i bunken for juni: Det skjer så mye gøy på Snu hver stein, og når makker Center of the Universe tuter på med tåkeluren over fela på «Telespringar» har allerede de krøllete samplelydene og rytmeboksen halta etter såpass mye at det er de med jevn puls som høres skeivt ut, ikke folkemusikkinstrumentet. Som helt album fra start til ende blir det litt mye å ta inn, men om du klarer å plukke det fra hverandre, skjer det mye interessant. Og så kan det sjølsagt brukes til det hallinger, springare og discohits er brukt til i alle tider: å danse, rundt og rundt, om dere vil det. «Skålhalling» er et annet fiffig spor, med østlige klanger fra synthen som flettes med fele og en naiv slentrebass.

Artig stopp på veien: Her har jeg lenket til en video der Lien spiller på et av de mange instrumentene sine, munnharpe. I en foss.

TYPISK VÅRVÆR: Pressebildene ble tatt mens man ennå ikke visste hvor mye man skal kle på seg ved Oslofjorden. (Foto: Frøydis Bergheim Ruud)

_____
Ut på øyene
Blant produsentene som har sendt Ballade musikk med titler om de deilige øyene i Oslofjorden: Romdrakt.

Ukjent terreng med Romdrakt kommer også i juni. (Foto: Designet av Paddywax Design)

Både som Romdrakt og under produsentnavnet Soul Theory har Tom Atle Ødegård produsert særs fine ting, og denne gang hører vi hiphop- og elektrobasen godt inne i breakbeat- og elektro/housen. Ukjent terreng er et kommende junialbum der jeg hører teften hans. En del funker. Men noen av de «mildere» lydene (en gitarsample, for eksempel) blir litt umotiverte. Jeg vil gjerne heie på Romdrakt, på grunn av mange gode ideer, men dette trenger en puss. Ute 9. juni (eget selskap; Psoriasis Soundsystem).

_____
Marius Sommerfeldt og Boblebad har også laget sang om deilige dager på Hovedøya sammen, med passende bandnavn Sommerbad. Men det er på junisingelen «Finner lykken» denne duoen virkelig finner… formen. Eller musikklykken, om du vil, da. Den legges i Spotify-lista vår når den er ute 23. juni, en de kaller «Toscana» kommer om to uker.

SPILLELISTA BALLADE ELEKTRONISK
Klubbmusikken er full av singler, B-sider og remikser. Ikke alle skinner på grunn av et fullt album eller en liveopptreden, men kobler seg like fullt på den store, bevegende samtalen med enkeltspor og samarbeid med andre. Her samler jeg med dem som står mest ut og som fortjener å bli med året igjennom:

*Hans Peter Lindstrøm remikser fjorårets store Sondre Lerche-øyeblikk «Avatars of Love».
*Laft – Vinny Villbass og Tomas Järmyr – legger tømmeret pent på en deilig instrumentalplate, hør «Ash».
*Ransel er samme person som Kohib, og her dundrer han på under Mari Boines himmelstemme – på «The Colour and the Shape»
*Neon Teardrops, som er tromsøtechnofar Per Martinsens navn når musikken hans gråter synthpoptårer på «Waters Rising». Album skal komme i år, og du finner også et par andre spor i lista som viser litt av historien.
*Snakk om pop; Annie låner sin signaturvokal til franske Alan Braxe på «Never Coming Back».
*Pjusk sammen med John Derek Bishop, fascinerer nedi «Tareskog» – fra en fin, liten utgivelse i februar. Pjusk sitt amerikanske plateselskap er også hjem til en del av nylig avdøde Ryuichi Sakamoto sine seinere plater.
*Dragongirl ble nok en gang omtalt på ballade.no – singlene fra hennes nært forestående album viser helt nye takter i moderne elektroniske scener.
*Alltid fest med Ost & Kjex. Ikke minst når Chloë remikser deres kanskje beste singel «The Gallery».
*Reidar Bruun skaper «hiv o’ hoi house» på Crustacean.
*Moyka lager rett-fram-pop på singelen «Rear View».
*Naboklages ørkentrommer og «marsianske» kor og svevende rom-lyder ligger tett på Xenosonic.
*Ary får en annen drakt en den kjølige synthen vi kjenner henne med solo; i Olefonkens sovemedisininnpakning på «Quaaludes».

Annweiler er ute med to spor som passer forsommeren godt. (Foto: Simen Øvergaard)

*Morten Joe debuterte med fire spor i april, og den trommeorienterte «Minor bugfix» er en lydlig stollek rundt breakbeat. EPen finner du på bandcamp, men her er singelen derfra også på Spotify.
*Mind over Midi er med, fra sitt nyeste album – men også med sin remiks av Aggie Frosts «Nattebyen».
*Nikki Oniyome legger vakre vokallag og klanger på låta «Underestimated».
*Lekende lett leker hverdag og fest like uanstrengt. Her med Møster på sax for deilig, skeiv dybde i «Enda en kjærlighetssang».
*b0ka leiker også med sax, fest og lyden av vennskap på plata Forever, My Friend. «Castaway» er slepen sommerhit og pianohouse i tett pakke.
*Mörmaid ble oversett av denne spalta med fine låter i 2022, men jeg ser en anledning til å bøte på det når oslodiscofar Lindstrøm (igjen) remikser henne i dobbellåta Mirror/Punish! Lytt også til låtene på hennes utgivelse Push Pull fra før jul.
*Lindstrøm slapp sjøl en singel. I går. Den heter «Syreen», og er på et album som kommer i sommer. Er det like varmt, langstrakt og lekent som sommeren selv?

Den som lever, får le-se, når Ballade elektronisk er tilbake i slutten av juni.

Ballade elektronisk igjennom året finner du på Spotify her. Vokser med ferske utgivelser igjennom hele 2023!