Av Malin Langøy Aarbø og Refel Abeid
– Klubbmusikk behøver ikke være på en bestemt måte. Jeg ble tiltrukket av det konseptuelle – klubben som et frirom, en kollektiv opplevelse og hva som skjer når vi endrer rammene for konvensjonell klubbmusikk.
Nikoline Ursin Erichsen (25) er artist og DJ, opprinnelig fra Porsgrunn, men nå basert i Oslo og København. Hun spiller til vanlig på Blå og Revolver, og kommer med sitt første album i mai.
Les om Dragongirl i Ballade elektronisk her.
– En motreaksjon
Gjennom prosjektet Dragongirl arbeider hun for å skape et mer trygt, feminint og skeivt miljø ved å bygge verdener med lyd. Hun mener klubben har potensial til å være et frirom for mennesker som ute på gaten og til hverdags står i fare for å bli utsatt for rasisme, homofobi eller transfobi.
– Dragongirl oppstod egentlig som en reaksjon mot at jeg følte at det eneste som fantes rundt meg i det elektroniske miljøet var hvite, heterofile menn som spilte house. Jeg syntes det var kjedelig med så lite mangfold, sier hun.
At Erichsen skulle få mulighet til å jobbe med elektronisk musikk har ikke alltid vært en selvfølge.
Blomstrer opp på nytt – på godt og vondt
Som kvinnelig utøver har hun opplevd å bli satt i bås. Noen i bransjen forventet at hun heller skulle synge. At hun skulle få lov til å spille undersjangre av hard techno for fullt gulv på en klubb i Oslo hadde hun aldri trodd.
– Kommersialiseringen har bidratt til at jeg føler meg mer velkommen i klubbmiljøet og at jeg er mer komfortabel i å spille sjangre som happy hardcore, nightcore og hard trance, forteller Erichsen.
Fra 2000 og utover har det vært en utvikling og forandring i klubbkulturen til å bli et mainstream-fenomen, med DJ-er som superstjerner i front. Dette har særlig eksplodert etter 2010, med store EDM-festivaler både her til lands og internasjonalt.
Nå har det blomstret opp en ny interesse for undergrunnsmusikk. Kulturlivet flatet ut under som følge av nedstengt – med unntak av raves. Noe av forklaringa på hvordan arrangørene og DJene fortsatte i mer organiserte former også etter uoffisielle fester som raves, skrev Ballade.no om her. Hovedstadens Djer opplevde enorme køer da byen åpnet igjen – og musikk- og danseinteressen holder seg. Den nye bølgen med elektronisk musikk, da spesielt techno, vokser stadig – også på norske festivalscener.
Fra nyoppstartede festivaler som Gøyafestivalen på Herøya i fjor, til mer etablerte kulturaktører som Monument City Festival i Oslo, har det poppet opp flere arrangement som har et mål om å få større nedslagsfelt i kulturlivet gjennom å trekke til seg flere publikummere.
Sistnevnte hadde i fjor en festival i Veggli utenfor Oslo, som trakk besøkende fra 45 ulike land.
Den 20. april starter festivalen i Oslo – og vil i tillegg til musikkopplevelser holde faglige paneldebatter for bransjefolk og media.
Fra et Monument-arrangement på Blå i Oslo. (Foto: Monument)
– Vi lever i en verden hvor den voksne befolkningen i økende grad er ensomme, deprimerte og avhengige av mobilen. Det å skape trygge møteplasser hvor folk tar vare på hverandre, er inkluderende og utvikler vennskap, blir en motvekt til dette, sier daglig leder Henning Karwowski i Monument.
Han trekker også fram hvordan pandemien stengte ned kulturlivet – med unntak av raves, som fortsatte i skogene.
– Samtidig har nok en del folk sett seg lei på vanlige byturer, fylla og den samme, kjedelige topp 20-musikken hver helg. Folk er på jakt etter noe annerledes, som å utforske ny musikk, være fri, føle seg trygg, danse, og bli kjent med nye mennesker. Disse arrangementene gir akkurat dette, og mer. De er vanvittig bra gjennomførte, kreative, og en mye større opplevelse å være med på, sier Karwowski.
Comeback i Trondheim
I Trondheim har festkonseptet One Floor From Heaven valgt å gjøre comeback nærmere ti år etter nedleggelse.
De ble blant annet nominert på amerikanske MTV for beste internasjonale event. I 2024 feirer de 20-års jubileum, og satser på opp mot 1500 gjester.
– Gjennom markedsanalyser så vi en stor oppgang av events i Norge, der Oslo og Trondheim skiller seg ut i større grad. Men også mindre steder har hatt en jevn økning i interessen for elektronisk musikk, forteller daglig leder, Vidar Espenes. At DJ-er som Charlotte De Witte spiller techno og festivaler som Tomorrowland booker techno DJ-er, har heller ikke ført til mindre popularitet, mener han.
Samtidig kan mainstream-fenomenet også sies å by på noen utfordringer. Det mener musikkviter og forsker på klubbmusikk, Ragnhild Torvanger Solberg. Hun har skrevet en doktorgrad om klubbmusikk, og jobber til daglig i avdeling for Kulturanalyse hos Kulturdirektoratet. Hun er også fagansvarlig for elektronisk musikk i Store Norske Leksikon.
– Kommersialisering kan bli en utfordring for sjangre dersom markedskrefter fører til at det er mindre rom for alternativ, nyskapende og eksperimentell musikk på klubbscenen, og slik påvirker musikalske og sosiale aspekter, forklarer Solberg.
Hun påpeker at dette handler om den sosiale posisjoneringen som subkultur til klubbkultur som tidligere – og fremdeles – står svært sentralt. Klubbmusikken tilbød opprinnelig et trygt rom for utfoldelse og fremstilling av egen identitet, spesielt for marginaliserte grupper, med fokus på fellesskap på dansegulvet.
– Dette er for mange ganske langt fra det vi tenker i dag når vi hører om EDM-festivaler, fullsatte stadium og dansegulv med et sterkt fokus på DJ-en som hovedattraksjon og dyre billetter, sier hun, og legger til:
– Nye klubbkonsept og undersjangre kan da vokse frem som en motreaksjon til tendensene i det kommersielle markedet. Samtidig kan man si at synligheten til klubbsjangre har gitt musikken mulighet til å få en bredere lytter- og danserskare. Dette kan blant annet ha positive helseeffekter gjennom sterke fellesskapserfaringer på dansegulvet.
Ønsker flere perspektiver og mer variasjon
DJ og artist «Dragongirl» Erichsen merker de samme tendensene, og mener den gradvise nykommersialiseringen av klubbkulturen kan være problematisk.
Nikoline Ursin Erichsen. (Foto: Refel Abeid)
– Jeg sier ikke at bestemte mennesker ikke skal spille techno eller utelukkes fra miljøet, men mener det er viktig å være kritisk til at en marginalisert kultur blir allemannseie. Hun legger til:
– Det at det har kommet flere skeive og kvinnelige DJ-er inn i scenen de siste årene har også bidratt til sjangermangfold, flere perspektiver og en friere klubbkultur. Dette trenger vi mer av.
Også daglig leder i Monument, Henning Karwowski, synes det er viktig å være inkluderende.
– Dette gjør vi ved å samle mennesker, skape trygge plasser og gjennom å være gode forbilder selv. Hos oss er alle velkomne uansett hvordan man ser ut, hva man liker og hvem man er, sier Karwowski før festivalstart torsdag kveld. Da starter de opp med paneldebatter om noen av de politiske sidene ved technoscenene – åpnet av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Vera Logdanidi fra Ukrainas klubbscene kommer dessuten for å snakke om samhold og rave i et land i krig. Festivalen fortsetter på Nydalen Fabrikker, Salt og Jæger. Skogsversjonen deres lever fortsatt – den finner du forøvrig her.
Ballade jazz: Å bryte og bygge vaner
Dette er platene du pakkar med deg i lag med krimromanen, kvikklunsjen og appelsina.
Nyhet! Ballades festivalguide
Vi lanserer Ballades festivalguide, som vil samle musikkfestivaler over hele landet, gjennom hele året.
Oppspark til årets Inferno: Gjenhør med debatt om hatytringer i black metal
Ballade radio: Varm opp til metalfestivalen med den heite debatten om hatytringer i black metal fra fjorårets festival, med et sterkt internasjonalt panel.
POSTKORT FRA JAPAN: – Individet er ikke verdt en jævla dritt. Og dét har japanerne skjønt.
Spellemannsnominerte Why Kai dro på turné til Japan, og fikk både nye fans og eksistensiell angst.
Mørk kveldssang med Michael Krohn
Nylig ble det kjent at Michael Krohn legger opp som vokalist på grunn av sykdom. Her er hans siste nachspiel som sanger.
Ballade video: Et hundeliv
Vi går påsketur med Ingrid Lingaas Fossum, Kristine Hovda, Hanne Leland, Smerz, Embla Maria, Aurora, Julie Bergan, Tor Kvammen, Louilexus, Egil Olsen, MÍO og Terravia.
