De fleste musikere har en forståelse av hva sampling innebærer. I juridisk teori omtales det som «ombruk av tidligere musikkopptak som instrument for å lage ny musikk». En viktig presisering er videre at det dreier seg om gjenbruk av et eksisterende opptak, og ikke noen nyinnspilling av et eksisterende verk.
Kadus Basit har i sin masteroppgav fra juridisk fakultet; Rettslig adgang til sampling av musikkverk og forholdet til potensielle rettighetshavere sett nærmere på om det er mulig å sample uten å avklare dette med rettighetshavere. Han har tatt utgangspunkt i definisjonen over.
⁃ Bakgrunnen for oppgaven var å avklare hvor de rettslige grensene for sampling ligger. Det har ikke vært noen rettssaker i Norge hvor sampling har vært tema – annet enn en sak for byretten i Bergen. Dermed har ikke domstolene kunnet ta stilling til rettstilstanden på området, forteller Basit.
Lovens bestemmelser inviterer til skjønnsmessige vurderinger som ofte er kompliserte og detaljerte. Men slik regelverket er å tolke, mener Basit at adgangen til å sample er svært snever.
— Faren for en opphavsrettighetskrenkelse er stor. Av hensyn til opphavsmannens, utøvende kunstners og tilvirkers rettigheter er det derfor å anbefale at man under alle omstendigheter unngår å sample ett musikkverk, uten å innhente tillatelse fra rettighetshaverne.
Beskyttet plateselskap
Det er gjennom åndsverksloven et kunstnerisk skaperverk får beskyttelse. I tilfellet musikk vil det si at tre aktører enten hver for seg eller sammen kan være rettighetshavere. De tre er opphavsmann/-kvinne, tilvirker (altså plateselskap) og den utøvende artist. Disse har så ulike rettigheter som rettighetshavere.
— Opphavsmannen har rettigheter til verket i 70 år etter dennes død. I prinsippet er det etterkommerne, eller andre som har ervervet rettighetene, som nyter dette vernet. For tilvirkeren og den utøvende kunstneren er vernet 50 år etter at innspilling eller fremføring fant sted.
Når det er flere rettighetshavere, er det etter loven ikke nok med tillatelse til sampling fra kun en av dem, selv ikke under hjemmelen om sitatrett.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ballade på Twitter
— Tilvirkeren, ofte plateselskapet, har den mest omfattende beskyttelsen når det kommer til sampling, i den forstand at dens vern knytter seg til hele innspillingen av et lydopptak. Det er tilvirkeren som har stått for innspilingen av opptaket, og har dermed rettigheter til det.
Basit mener dette er viktig å få frem, ettersom han ser at det er mye forvirring i musikkbransjen rundt hva som kan være lov uten tillatelse. Slik han tolker loven vil ikke gjenbruk av en eneste innspilt tone, fra et verk omfattet av åndsverksloven, være lovlig uten at det er søkt om, og eventuelt betalt for, tillatelse til sampling.
— Mange tror at det er greit å benytte seg av sitatretten. Den vil det kun være mulig å benytte i svært sjeldne tilfeller. Unntak vil være i hyllester til avdøde artister, der man kan hevde en nødvendighet av å vise til vedkommendes verk.
Det springende punktet for om man kan benytte seg av sitatretten er om bruken kan sies å krenke rettighetshaverens interesser. Det vil si om denne går glipp av økonomisk fortjeneste.
Juridiske gråtoner
Det vil selvsagt, som innen all annen jus, finnes gråtoner. Musiker og produsent Torgny Amdam er inne på noen av dem når han snakker om sitt forhold til sampling.
— Sampling har fremmet hele sjangre og kan være kunstnerisk vellykket og relevant på flere måter. Enten fordi sampelet treffer en kulturell resonans gjennom å rekontekstualisere kjent musikk Et eksempel her kan være når M.I.A brukte Suicide’s «Ghost Rider» i sin låt «Born Free». Eller man kan gjøre det «kamuflert» gjennom å vri og vrenge så mye at det blir noe helt eget. Dette kan også gjøres gjennom å «mikrosample», altså å bruke en veldig liten snutt av et annet stykke musikk, sette det sammen men andre mikrosamples og lage helt nye teksturer, melodier og klanger, sier Amdam.
Ifølge Basit har det lite å si opphavsrettslig sett om samplet er kamuflert, eller ikke. Rett nok vil det trolig ikke føre til rettsak dersom det opprinnelige verket ikke er gjennkjennelig, det er like fullt ulovlig. Hvor grensen for vern går, er imidlertid mer uklart.
— Det er utbredt enighet om at én tone ikke er vernet. Innen popmusikken er det vanskeligere å oppfylle kravet til originalitet, da det ofte er de samme toner og takter som går igjen. Åtte takter har derimot definitivt vern, om man skal følge svensk rettspraksis – men hvor grensen går må vurderes konkret for hver sak. Dersom du sampler noe som ikke er gjenkjennelig, og det er originalt, blir det likevel ikke riktig overfor tilvirkeren, påpeker Basit.
Teknologien foran
Musikkbransjen har fra flere hold blitt beskyldt for å ikke henge med i den teknologiske utviklingen. Det samme gjelder lovgivningen og lovgiverne. Mange argumenterer med at åndsverkloven ble utformet i en tid hvor man hverken hadde dagens teknologiske muligheter, eller forståelse for verdien av deling. Det har til og med blitt hevdet at musikkbransjen motarbeider utviklingen.
— Lisensiering av musikk er et økende marked, og forvaltning av samplingrettigheter er en del av dette. For artister uten store budsjetter står valget ofte mellom å stjele hensynsløst av en kjent innspilling og legge det ut gratis på nett , eller selge musikk med samplinger som ikke er gjenkjennbare. Eller så kan man selvfølgelig bruke tusenvis av de lovlige lydsnuttene som er gratis eller som selges i bundles på nettet, forteller Amdam.
Dersom man som musikeren Ole Torjus Hofvind anser sampling som en nødvendig og viktig del av dagens musikk- og kunstproduksjon, vil dagens praksis kunne brukes som argument mot en del av det åndsverkloven er ment å verne.
— Det viktige er hva samplingen blir brukt til, og at man kan generere nye utrykk. Jeg ser ikke helt forskjellen på å bruke en gitar man har lånt på biblioteket til å lage musikk og å bruke et opptak av en gitar fra en Kings Of Convinence-plate man har lånt samme sted. I tillegg mener jeg at kunstneren og kunsten er viktigere en jussen og advokatene. Det er musikk det handler om for meg, ikke rettigheter, sier Hofvind.
Trenger rettssak
Akkurat hvor grensene mellom kunst og jus skal gå for samplingens del er ennå ikke fastsatt i Norge. Det finnes ikke rettskraftige dommer, og man må derfor lene seg på utenlandske domsavgjørelser med en rettspraksis som ikke alltid er sammenliknbar med norske lovtekster.
— Det er nordisk enighet på feltet. Dette er imidlertid ikke nok til å si sikkert hva som rettslig sett er lov i Norge. Vi trenger at det kommer et søksmål for å få endelig avgjort hva som er juridisk riktig, sier Basit.
Tekstforfatterpris til Ane Brun
– Hun skriver personlig og eksistensielt, men samtidig universelt.
Ballade video: Søvnløse netter
Med Synne Sanden, Døssi, Bjørn Berge, Jonas Lovv, Joakim Kleven, Leander, Twin Serpent, Nullskattesnylterne & Teater nonSTOP, Halycon Days og Nicolas Leirtrø’s Action Now!
Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne
Går fra kommunikasjonsstilling til toppjobben.
Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon
Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?
– Hva skjedde med rehabilitering ...
Ting man tenker på er som regel lett å få ut, bare man får det til å rime. Slik ser en innsatt på Ullersmo på rap.
Et rom for alt – unntatt musikk
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.
