Hopp til innhald
Anniken Huitfeldt

Tidleg dialog om mangfald

Medlemene i Kulturrådet og kulturminister Anniken Huitfelt utveksla utfordringar då dei møttest idag. Huitfeldt er særleg oppteken av at kulturuttrykka skal nå eit så mangfaldig publikum som mogleg.

— Ingen annen kulturminister har så tidlig gitt uttrykk for ønske om dialog med Kulturrådet, sa regissør og kulturrådsleiar Bentein Baardson under rådet sitt møte i dag.

Der vitja kulturminister Anniken Huitfeldt, saman med statssekretær Lubna Fjell, for å innleiia diskusjonen om vidare oppfølgjing av Løkenutvalet sin rapport.

(Løkenutvalet vart nedsett av Trond Giske for å sjå på strukturendringar og tilskotsordningar på kulturfeltet, med det som føremål å forenkla byråkratiet i forvaltingsorgana og frigjera ressursar til kunstnarleg verksemd. Rapporten deira kan lesast her).

Eit godt nøgd Kulturråd lytta til kulturministeren sin lovnad om å oppretthalda prinsippet om armlengdes avstand. Ministaren hevda at ho er klar over kva område ho har kompetanse på og ikkje, at ho ikkje meiner Kulturrådet nyttar for mykje pengar på byråkrati samt at ho vonar på ei endå tydelegare avklaring mellom rådet og departementet om kven som skal ha hand om kva oppgåver.

Kulturministeren understreka at ho ynskjer at Kulturrådet skal spela ei viktigare rolle i kulturfeltet i framtida enn kva dei allerede gjer, og leverte til sist ei utfordring til rådet, gjennom å understreka at ho er oppteken av mangfald.

— Tidlig i min karriere ble kulturhus sett på som noe sært og elitistisk, mens kulturhus i dag er noe som nesten alle kommuner ønsker seg. Det engasjementet som etterhvert har utviklet seg i forhold til kultur, over hele landet, er en viktig årsak til at kulturbudsjettene ikke står for hogg i nedgangstider slik de gjør i en del andre land, sa Huitfeldt.

Samstundes er det større skilnad på kven som brukar dei ulike tilboda, enn innan andre felt hevda ho, og påpeikte mellom anna at det er mindre mangfald på bruken av offentleg støtta kultur enn kva som er tilfellet for dei kommersielle tilboda.

— Dette er et paradoks for meg, sa Huitfeldt, og oppfordra Kulturrådet til å tenkja på heile landet og på alle målgrupper når det vert løyva midlar til prosjekt.

Ynskjer lovfesting og større fridom

Også kulturrådsmedlemene hadde utfordringar til ministeren.

Ledige stillinger

Mellom anna ynskjer rådet ein større pott midlar som ikkje er øyremerka til særlege ordningar. Gjennom frie midlar har Kulturrådet hatt høve til å gjera eigne prioriteringar på feltet som dei meiner er naudsynte i høve til kulturlivet elles. Som døme vart trekt fram ei satsing på kunst for barn og unge gjennom kunstløftet samt ei heilt ny oppretta arrangørordning som omfattar arrangørane av klassisk og samtidsmusikk, som per dags dato er halde utanfor eksisterande ordninga.

Kulturrådet, gjennom Ottar Grepstad (forfattar og leiar av Nynorsk kultursentrum), formidla eit ynskje om ei lovfesting av midlane til rådet for å få ei endå meir føreseieleg planlegging gjennom omskiftande tider. Grepstad annonserte dessutan vanskane Kulturrådet har med å finna miljø som på ein god måte kan evaluera tiltaka deira, og at det å stimulera opprettinga av slike miljø vil vera eit viktig fokus vidare.

Ivar Roger Hansen (dagleg leiar av Petter Dass-museet på Alstahaug) nemnte at rådet finn det negativt at statsfinansierte institusjonar ikkje kan søkja stønad frå Kulturrådet.

— Etter at dette ble innført, ser vi at kvaliteten på søknadene har falt. Vi mener dessuten at det institusjonelle feltet rammes når det har liten mulighet til å gjennomføre fleksible prosjekter, sa han.

Bentein Baardson retta òg fokuset mot produsent- og arrangørfeltet, som ein mogleg arvtakar i rolla som spebarn, etter at dansefeltet gradvis har vorte betre ivareteke. Stadig finst det ikkje nokon produsentutdanning i Noreg, noko som er problematisk, meinte leiaren.

Som ei utfylling av arrangørordinga for det rytmiske feltet, innført av Trond Giske, har Kulturrådet difor beslutta å nytta 4 millionar på ei tilsvarande ordning som omfattar klassisk- og samtidsmusikk.

— En forusetning for å kunne jobbe mot bestemte publikumsgrupper, slik departementet her er inne på, er at man har gode produsent og arrangørledd, understreka Baardson.

Ledige stillinger

Relaterte saker

Mari Boine

Kulturrådets ærespris til Mari Boine

9. desember får Mari Boine æresprisen for sin vesentlige innsats for norsk kulturliv.

Norsk kulturråd logo

Post 74 i tussmørkna

– Vårt refreng i forhold til departementet er at det må ryddes opp, seier direktør i Norsk kulturråd, Ole Jacob...

Norsk kulturråd logo

Kulturrådets nye fagutvalg

Torsdag ble nye fagutvalg oppnevnt i Kulturrådet. 23 utvalgsmedlemmer skal fordele 115 årlige musikkmillioner fra Norsk kulturfond.

Tore Flesjø (Foto: Norsk jazzforum)

Rytmisk støtte høster applaus

Norsk Kulturråds første tildelingen fra to nye støtteordninger for rytmisk musikk blir godt mottatt i musikkorganisasjonene.

Penger (Foto: Ukjent)

Frank Nes: – Vi skal samles om mange sjangre

Om to veker avgjer Kulturrådet viktige prinsipp for fordelinga av midla i dei to nye støtteordningane for rytmisk musikk. Mellom...

Kåre Hanken/Foto: Norges Korforbund

Forsøksordninga er ein omveg

Forsøka på å profesjonalisera kor-Noreg ved fordeling av pengar til eksisterande kor er ein omveg, i følgje Norges Korforbund, som...

Flere saker

1B1

1B1 til National Sawdust i New York

Den toneangivende scenen gir det unge norske ensemblet muligheten både på egen og andre scener under mini-festival og konsertserie.

Sidsel Walstad Foto: Peder Ebbesen

Sidsel Walstad tar harpen til folket

Hun er ikke en vanlig harpist, men hva betyr egentlig det?

Ane Brun prises for tekstene sine, i en engasjert karriere.

Feire gjenåpninga med norsk musikk: Ballade video CVIIII

Nå åpner vi oss! For kulturen og alles beste krysser vi fingrene for det. Med Ane Brun og Ingebrigt Håker...