Skal selv definere kompetansebehov
Denne uken møtes de regionale nettverkene for å diskutere sine nye retningslinjer.
De nye retningslinjene for de norske kompetansesentrene for rytmisk musikk ble bestemt av Kulturrådet i slutten av mai.
Rådet har denne uken invitert nettverkene til et informasjonsmøte om regelverket, som lyder slik:
• Det overordnete mål for kompetansesentrene er å drive kompetanseutvikling i hele det frie profesjonelle feltet, på tvers av sjangre.
• De kompetansehevende tiltakene skal rette seg mot profesjonell produksjon og formidling, og er til for aktører utenfor utdanningsinstitusjonene.
• Sentrene skal i hovedsak ikke støtte konsert-/turnéproduksjon eller kompetansetiltak av musikkfaglig eller kunstnerisk art. Tilskuddene skal heller ikke videreformidles gjennom egne ordninger.
• Kompetansesentrene skal selv definere kompetanse og kompetansebehov og tiltak sett i sammenheng med allerede eksisterende regionale tilbud. Sentrene skal først og fremst tilby tjenester som ikke allerede tilbys av f.eks. landsdekkende organisasjoner, utdanningsinstitusjoner, knutepunktfestivaler eller andre musikkinstitusjoner. En beskrivelse av dette skal være en vesentlig del av søknaden.
• Sentrene bør også bidra til å stimulere det frie musikkfeltet som næring gjennom økt entreprenørskap og profesjonalitet.
• Det er et krav om at regionen skal bidra med minimum 40 % av finansieringen. Hvis ikke kravet tilfredsstilles kan deler av eller hele tilsagn om tilskudd bortfalle.
Historikk
Da SAMSTEMT! tok initiativ til de regionale kompetansenettverkene for rytmisk musikk i 2004, lanserte de også en tretrinnsmodell for utviklingen av disse. SAMSTEMT! anbefalte å starte med et løft for pop/rock og folkemusikk som hadde få senter, for deretter å utvikle et samarbeid på tvers av sjangre. Til slutt ønsket de å etablere en fastere struktur med å ha et overordnet senter i hver landsdel.
Daværende kulturminister Trond Giske gikk rett til modellens tredje trinn, og resultatet ble de seks kompetansenettverkene: Vestlandets regionale kompetansenettverk (VRAK), Sørnorsk kompetansenettverk (SKN), Rytmisk kompetansenettverk i nord (RYK), Midtnorsk kompetansenettverk (MINK), Musikknettverk Østlandet (MØST) og Østafjellske kompetansesenter (ØKS).
Ledige stillinger
I 2011 ble nettverkene gjenstand for til dels heftig debatt på Ballade. Noen karakteriserte dem som feilslått, andre mente de har vært verdifulle for mange. I 2012 ble analyseselskapet Andante tildelt oppdraget med å evaluere nettverkene, noe som resulterte i en nokså kritisk rapport. Andantes største innvendinger var at kompetansebegrepet ikke er godt nok presisert og at det begrenser nettverkenes aktiviteter. Tungvinn administrasjon og krav om regional medfinansiering var også innvendinger fra Andante, som foreslo at ordningen burde nedlegges i sin nåværende form, og erstattes av en ordning med klarere mål og bredere forståelse av kompetanseutvikling.
Aktørene selv var lite fornøyde med evalueringsarbeidet, og hevdet blant annet at den kom for tidlig i nettverkenes historie, og ble gjort over for kort tidsperiode. Flere av dem uttrykte likevel behov for forbedring av ordningene og ønske om dialog i definisjon av begrepet kopetanseutvikling.
Etter evalueringen leverte Kulturrådet en egen rapport til Kulturdepartementet, som ba Kulturrådet om å utforme de nye retningslinjene som nå foreligger. I rapporten kom det frem at Kulturrådet ønsket en klargjøring av ordningen «slik at relevant kompetanse hos arrangører og utøvere kan økes», ifølge daværende statssekretær, Knut Olav Åmås.
