Etterlyser ambisjon
INNLEGG: NRKs Alf Magnus Reistad etterlyser en samlet ambisjon om å utvikle nye norske komponiststjerner gjennom samarbeid mellom orkester, dirigent, forlag og komponist.
Selv om noteforlagenes praksis når det gjelder økonomi i forhold til noteleie, orkestre og NRK er til debatt for tiden, er ikke forlagenes store utfordring at NRK ikke lenger vil betale et tillegg på noteleie for sending i radio.
Den store utfordringen for dem er at det ikke spilles mer musikk av levende komponister.
I dag, onsdag 10. februar inviterer kulturavdelingen kulturaktører i Norge til en åpen dag i NRK. Der skal vi fortelle om våre ambisjoner og strategier fremover, og forhåpentlig også få høre om hva som tenkes og planlegges ute i kulturinstitusjonene i landet.
#gallery-9 {
margin: auto;
}
#gallery-9 .gallery-item {
float: left;
margin-top: 10px;
text-align: center;
width: 33%;
}
#gallery-9 img {
border: 2px solid #cfcfcf;
}
#gallery-9 .gallery-caption {
margin-left: 0;
}
/* see gallery_shortcode() in wp-includes/media.php */
Alf Magnus Reistad, redaksjonssjef for musikk, NRK.
(Foto: Ole Kaland, NRK)
Det er noen forskjeller mellom samtidslitteraturen, -dramatikken og musikken i dette landet. Norge har en litteraturtradisjon, som gjør det til en begivenhet når en av de 15-20 mest sentrale forfattere kommer med en ny bok. Det er oppmerksomhet i alle store medier, og det anmeldes og debatteres. Språket gjør det enklere å skape et eget norsk univers innen litteraturen, men det er også en sterk interesse for nye fortellinger og nye fortellerstemmer som gjennomsyrer hele bransjen.
Innenfor dramatikkutviklingen er Jon Fosse av de mest spilte samtidsdramatikerne i verden i dag. Norsk dramatikk på tv samler flere seere enn noen gang tidligere, og eksporteres til utlandet.
Og musikken? For å sitere en god venn: når jeg ringer en komponist for å spørre om vedkommende vil skrive et nytt stykke, virker det ikke som om det er så veldig mye skaperlyst der. Så kommer notene til musikerne, som ikke er veldig motivert for å spille stykket, for et publikum som heller ikke virker spesielt interessert.
Ledige stillinger
Det er karrikert, men det mangler, mener jeg, en tydelig og samlet ambisjon om å utvikle nye norske komponiststjerner innen sjangeren.
Vi tror det er mulig å se nærmere på en bedre prosess mellom orkester, dirigent, forlag og komponistene på vei mot ferdig verk.
Asbjørn Schaatun, komponistforeningens leder, forteller bedre enn noen om Beatles, og de kreative forutsetninger for suksessen de fikk. Hvilke tanker gjør han seg om den kreative prosessen knyttet til å lage nytt innhold til orkestrene?
Hva tenker orkestrenes og festivalenes programråd om dette? Hva tenker ca 600 profesjonelle orkestermusikere i landet om norsk musikk og norske komponister? Hvilke av våre komponister mener dere det bør satses målrettet på, med tanke på noe orkestrene med stolthet kan vise frem for sitt kjernepublikum hjemme, og ha som turnérepertoar?
Hva tenker de mange gode norske dirigentene om dette?
Hvordan kan det skapes musikk som publikum har lyst til å oppleve – ikke bare noe de skal venne seg til?
Hvordan involvere publikum i en skapende prosess?
Hvilke ambisjoner har forlagene på dette området – for den norske musikken?
Hvilken rolle ser MIC Norsk musikkinformasjon for seg selv i dette utviklingsarbeidet?
NRKs kulturstrategi bygges på NRKs vedtekter, som er meget konkrete i forhold til kulturoppdraget. I enkle utdrag: §14. g: NRK skal formidle og produsere norsk musikk og drama….Minst 35 pst. av musikken som spilles skal være norsk, med vekt på norskspråklig og/eller norskkomponert musikk…
For musikken i NRK P2 betyr dette at vi skal øke vår andel av norsk komponert musikk for å oppfylle vedtektene. Da må det spilles mer norsk musikk i orkestrene hvis vi skal kunne opprettholde det volumet på klassiske flater som vi har i dag.
KORK har fått konkretisert dette i form av kvantitative mål: de skal levere 700 minutter norsk komponert og arrangert musikk i sesongene fremover.
§ 15.e: NRK skal være nyskapende og bidra til kvalitetsutvikling.
I musikkredaksjonene vil vi gjerne bidra til at den store interessen som er for all musikk skal bygges videre. Innenfor den klassiske del mener vi det er en utfordring å løfte opp hva som spilles, etter flere tiår med utvikling av hvordan det spilles.
Det er ikke helsvart, for studeres symfoniorkestrenes kalendere i de kommende måneder er det mulig å høre flere nye norske musikkstykker, og nye verk av sentrale komponister fra europeisk og amerikansk musikkliv.
Men to av Beethovens 200 år gamle symfonier topper listen over symfonier som er mest spilt i landets konserthus de siste 12 årene, med den første norske – Mortensens symfoni, nær 50. plass på vår liste.
Mozarts ulike konserter alene slår det samlede antall norske instrumentalkonserter som er fremført i landets konsertsaler i samme periode, med Griegs a-moll fra 1868 som den suverent mest spilte norske konserten.
I avtalen mellom de norske orkestre og NRK, som orkestrene sa opp for flere år siden, men som sannsynligvis reforhandles i år, er det et punkt om NRKs tilgang til egne produksjonsuker med orkestrene. 1 for radio og 1 for TV hver sesong. Disse har ikke vi ressurser til å utnytte i dag – men vi frigjør dem gjerne for å gi bedre rom for utvikling av norsk musikk og forskning på nytt internasjonalt repertoar.
Kvalitetsutvikling handler om at noe og noen må prioriteres foran andre. På utøversiden har vi klart det i mange tiår. En sterkere satsing på å lykkes med innholdsutviklingen i norske orkestre og festivaler vil ikke løfte 140 medlemmer i norsk komponistforening, men alle vil tjene på at vi har viktige og dyktige komponister i landet.
NRK vil dedikere ressurser til dette utviklingsarbeidet– om andre aktører i bransjen blir med.
