Når de går av skuta skal de snu hver stein: Kenneth Lien, munnharpe og en rekke annet, og Center of the Universe, samples/beats og en rekke annet.(Foto: Frøydis Bergheim Ruud)
Heile nasjonen dansar
Folketoner og folkets toner. Bli med munnharpa ut i fossen, og god feiring!
Jørgen Skjulstad har flere musikalske aliaser – som drivkraft i det mangehodete musikktrollet Metronomicon Audio i Oslo – og under artistnavnet Center of the Universe. Kenneth Lien spiller en drøss med mer tradisjonelle instrumenter, har blant annet bakgrunn i svartmetall, og skaper harmonirike melodier sammen med de to andre medlemmene i trioen Ævestaden. Sammen søker de to å la folkemusikk og elektronisk musikk smelte sammen, med mål om å unngå alle grunnene til at det finnes skeptikere av et slikt sjangerbryllup. Mer om hvem det kan være (hei hei!) straks.
Les også om Center of the Universes mashup av Karpes «Paf.no» her.
Mai. For en tøysete kalender. Siden Ballade elektronisk – en av våre spesialspalter – ikke treffer noen vanlig dag denne uka, nøyer vi oss med en smakebit, spesialvinkla for dagene med nasjonale overtoner. Undertoner. Mellomtoner.
Neste uke er jeg her på ballade.no med beats og stemning fra elektroniske sfærer – i spalten Ballade elektronisk. Og kollega, musikkskribent Torkjell Hovland har også aktuelle norske plater i kø for sin kommende spalte – Ballade assosierer. Torkjell lytter blant annet til plata En anelse grønt av Karl Seglem. Karl Seglem er kjent for å spille på bukkehorn, så dagens lille teaser er her for å understreke hvordan forskjellige tilnærminger kan fornye veldig tradisjonelle folkeinstrumenter.
Siri Narverud Moen er journalist i Ballade. 17. mai-uka må hennes faste spalte Ballade elektronisk vike – men bare noen dager, og ikke uten denne opptakten. (Foto: Nina Holtan)
Åpen klasse
I bakspeilet for 2021 skreiv jeg om DJ, munnspillspiller og pustementor Crussen: da han ga en trestemt folketone fra Telemark total overhaling. Skepsisen jeg hadde mot elektrifisering av norsk folkemusikk har grodd godt, for det var så mye ræl som slapp unna med etnofascinasjonen sin for 30 og 20 år siden. Kanskje har jeg dyrket min skepsis fram under litt for mange lytteopplevelser der lyden av «boks» skulle smelte sammen med noen av de mest organiske uttrykkene man kunne forestille seg, til folk + house. Eller folk + techno. Eller folk + disco. Men Crussen hadde gode forsøk, og aller best på sin versjon av gamle «Bufarsveinen» (opprinnelig sunget av Tirilltunga). En favoritt, som tiltrakk seg verdensstjerneDJers oppmerksomhet, er dessuten Mari Kvien Brunvolls jazz-folk-røtter. «Mangelen min» utraderte noen innvendinger jeg hadde i 2018, i det minste. Ikke en folketone, men med sang som lyder like østlige som gamle norske.
I starten av juni kommer duoen Center of the Universe og Kenneth Lien med langspillplate. Tittelen «Snu alle steiner», skal spille på metoden deres for å overbevise skeptikere som meg: de ville snu alle steiner i jakten på noe felles. Da må synthene til Skjulstad «spille renstemt og trommemaskinene hakke etter», som de beskriver sjøl på forhånd.
Men lykkes de? Du hører jo at jeg er fascinert. Og appellen på en rekke hybrid-dansegulv særlig i Oslo det siste året tyder på en åpenhet som kan løfte fram denne type musikk, da tenker jeg på klubber i regi av Riksscena, og også mer orientalsk/arabisk/midtøstensk/hiphop-orienterte klubber.
Her er en smakebit på det å snu hver musikalske stein – k o m p l e t t med nestennaken munnharpespiller i fossen: grattulerer med dan, norske mænd, quinder og alt derimellom.
Så utdyper jeg mer i Ballade elektronisk når maifestlanghelga er over. God feiring!
