Svartlamon og Eat the Rich
I 1997 så en ny festival dagens lys i Trondheim, på Svartlamon. Som en reaksjon mot all overdådigheten, de rike og de kongelige som den gang feiret byens tusenårsjubileum.
Av Bår Stenvik og Stian Wallum:
Svartlamon har en helt spesiell stilling i Trondheim, som en slags bohem-kunstner-bydel, full av gamle falleferdige trehus og bygårder med billige leiligheter uten moderne fasiliteter. Siden 80-90 tallet har det gitt rockekred å ha et krypinn der, noe som kan være nyttig under sjekking på 3B.
Nå er det ikke sånn at alle har dreads og hettejakker og arbeidsklær der nede lenger; de fleste har tatt dreadsa nå, men fremdeles henger det en Christiania-aktig aura over husene. For noen år siden ville kommunen rive hele greia og selge til en bilbutikk, men da sto både gamle og unge freaks og ikke-freaks sammen, og vant kampen mot vedtakene om at området var regulert til handelsvirksomhet. Dette er en sentral hendelse i Svartlamo-mytosen. Mange av medlemmene i de bandene som er nevnt i denne artikkelen, samt haugevis av lyd- og lysfolk, har bodd eller bor på Svartlamon. Og alle har spilt på Eat the Rich.
Grunnen til at festivalen ble startet i 1997, var at Trondheim feiret et stort anlagt tusenårsjubileum samme år, kan Siril Gaare fortelle:
— Det var en reaksjon mot all overdådigheten, de rike og de kongelige som feiret. Derav navnet. Men så ble det jo så bra at vi bare måtte fortsette. Ideen var opprinnelig at vi bare skulle legge til rette, og så kunne folk dukke opp og gjøre sine ting. Etterhvert har det blitt bedre kvalitet og flere folk, men det foregår fremdeles i folks bakgårder og stuer, og i 1999 ble fremdeles strømmen til hovedscenen tatt fra et komfyrstikk …
De tre siste årene har festivalen fått støtte fra Norsk Kulturråd, til PA-leie, mobile toalett og andre småting. Men fremdeles er det utelukkende frivillig arbeidskraft som driver festivalen. Og festivalen er blitt så stor at det nesten er gått over alle støvleskaft. I fjor var det 1000 besøkende:
— Det som er litt synd, er at det er blitt så stort at folk ikke helt skjønner at det er en gjør-det-sjøl-festival, sier Siril. – Vi vil jo gjerne at folk kommer og bidrar med egne innslag. I tillegg til at vi selv synes det er artig å bidra med noe til rockemiljøet som attpåtil er helt gratis. Senest i dag fikk jeg tekstmeldig fra ei jente som hadde startet band, og lurte på om det var sjanse for å få spille til sommeren. Nå øver de med målsettingen å gjøre sin scenedebut på Eat the Rich 2003.
