Norge – en kulturnasjon?
– Det er veldig vanskelig å få publikum til å besøke forestillinger med en ukjent tittel eller forfatter, samtidig som slike forestillinger er like kostbare å produsere som de store publikumsuksessene, hevder daglig leder ved Victoria Prod., Marius Podolski, i denne kommentaren til Borghild Marie Kvales artikkel her på Ballade. – Vi setter utrolig stor pris på innlegget til Kvale, og håper det vil bidra til en seriøs og konstruktiv debatt rundt dagens kulturtilbud til barn og befolkningen generelt, skriver Podolski. – Til syvende og sist må det offentlige ta et valg i forhold til om Norge skal kalles en kulturnasjon.
Av alle ansatte i Victoria Productions
v/ Marius Podolski, daglig leder
I artikkelen om Kulturkløften referer Borghild Marie Kvale til vårt selskap Victoria Productions som de eneste som besøker kulturhuset og da med kjente titler som «Emil i Lønneberget» og «Mummi».
I og med at hun referer til Røvær antar jeg at hun sikter til Festiviteten i Haugesund, da dette er det eneste sted i nærheten av Røvær som vi besøker.
Hvis dette stemmer vil jeg gjøre oppmerksom på at både Riksteatret, Den Norske Opera, og flere riksdekkende aktører gjester Festiviteten
Kvale etterlyser en større satsing på det ukjente og eksperimentelle teater for barn fremfor det trygge og veletablerte. Videre etterlyser hun en større satsing fra det offentlige til å finansiere slike «nyskapende» forestillinger.
Strålende kritikker, sviktende besøkstall
Her er Kvale inne på noe helt vesentlig. Det er nemlig veldig vanskelig å få publikum til å besøke forestillinger med en ukjent tittel eller forfatter, samtidig som slike forestillinger er like kostbare å produsere som de store publikumsuksessene.
Dette har vi i Victoria Productions fått «smertelig» erfare ved flere anledninger. For egen risiko og regning har vi produsert flere mer eller mindre ukjente forestillinger (Naked Boys Singing, De Bittesmå Dustene, etc) og hver gang med samme resultat; strålende kritikker, sviktende besøkstall og store økonomiske tap.
Disse tapene må vi selv dekke inn, da de eneste som mottar offentlig støtte for riksdekkende turnèvirksomhet er Riksteatret.
Ledige stillinger
Nyskapende vs. tradisjonelt
Det som er interessant å merke seg er at hver gang repertoar for barn diskuteres (nyskapende vs. tradisjonelt) blir det nesten uten unntak fremstilt som to motsetninger.
Hvorfor er det slik? Har vi virkelig ikke plass til begge former for teater i Norge? Det vesentlige må jo være kvaliteten på det som presenteres, uansett form, tittel etc.
Som en ledende aktør av riksdekkende forestillinger for barn opplever vi til stadighet et hjertesukk fra så vel arrangører som publikum: Det er altfor lite teater for barn!
I lys av dette skulle en tro at det var publikum nok til både en «kjent» tittel, samt en mer ukjent og kanskje nyskapende tittel. Problemet er bare at hver gang den «ukjente» tittelen kommer på besøk, er salen så tom at det tidvis er vanskelig å se noen i salen i det hele tatt.
Dette finansielle tapet, pr. forestilling, er det bortimot umulig å finansiere uten noen form for offentlig støtte. Kvale berører også et annet sentralt tema. På grunn av de store kravene til inntjening hos de statlig støttede institusjonene er de også presset til å produsere sikre publikumstreffere for å imøtekomme krav til inntjening.
På denne måten blir det en høyst uønsket konkurranse mellom de private og offentlige. I stedet for å utfylle hverandre blir de konkurrenter. Dette er noe daglig leder i Thalia teater, Bjørn Heiseldal, også kommer sterkt innpå i sitt innlegg i Aftenposten, publisert 05/11-06.
Norge – en kulturnasjon?
I tillegg må det også sies at mange kulturhus, i det Kvale kaller «utkantstrøk», priser sine lokaler og tjenester så høyt at det nesten umuliggjør en lønnsom drift for tilreisende aktører. Dette basert på folketallet i kommunen.
Til syvende og sist må det offentlige ta et valg i forhold til om Norge skal kalles en kulturnasjon eller om vi skal nøye oss med minimale og meget utilstrekkelige bevilgninger til institusjoner som således ikke vil være i stand til drive det de er satt til: nemlig blant annet å utdanne, interessere, provosere, og/eller glede sitt publikum.
Vi i Victoria Productions setter utrolig stor pris på innlegget til Kvale, og håper det vil bidra til en seriøs og konstruktiv debatt rundt dagens kulturtilbud til barn og befolkningen generelt.
Vi håper resultatet til slutt vil være en aksept for et mangfoldig kulturtilbud som tar vare på alle aspekter, så vel bevaring av vår kulturarv, samt nyskapende forestillinger, som kan bringe oss ett skritt videre til det vi i fremtiden en gang kanskje kan kalle oss: en kulturnasjon!
Her finner interesserte Victoria Productions på nett.
