Siden sin debut i 1994 har dansekompaniet Leni-Basso vært en av Japans fremste og mest banebrytende samtidsdanskompanier.
Grunnleggeren av kompaniet, danser og koreograf Akiko Kitamura, blir sett på som en av de mest talentfulle aktørene i Tokyo, og som del av samtidsdansbevegelsen som oppsto i Japan på 1990-tallet.
Hun har bidratt med sitt eksperimentelle uttrykk verden over, og fortsetter å utforske dansekunstens kommunikasjonspotensiale.
Multimedia-teater og kommunikasjon
I sentrum for Leni-Bassos forestillinger er ønsket om å gi publikum en opplevelse som stimulerer sansene, gjennom imponerende lyssetting, computergrafikk, lyduniverser og gjennom arbeidet med rommet. Leni-Bassos forestillinger blir gjerne kalt «multimedia-teater» og er kjent for sitt visuelle og fysiske stimuli. Forestillingene bygger på et interaktivt forhold mellom scene og sal.
Kitamura sier selv at ”lyd og lys er involvert i en form for diskusjon…. Danserne kommuniserer ikke bare med hverandre, men med videoprojeksjon og lydeffekter, og disse elementene kommuniserer igjen med hverandre.”
Kompaniet har høstet suksess hos både kritikere og publikum i USA, Europa og Japan. De opptrer i Norge med foretillingen ”Finks”, som spilles på Kunsthøgskolen i Oslo, med inngang Steenstrupsgt. på øvre Grünerløkka, onsdag 5. og torsdag 6. oktober. Begge kvelder starter forestillingen klokken 19.
”Herses” – med musikk av Helmut Lachenmann
Boris Charmatz har de siste 10 årene vært en av Frankrikes mest innflytelsesrike koreografer. Siden 1993 har han skapt 6 forestillinger, som har hatt stor innflytelse på hvordan vi i dag ser på den dansende kroppen. Etter å ha studert både fiolin, dans og kunsthistorie i Grenoble og Paris, grunnla han i 1992 Association EDNA sammen med danser og koreograf Dimtri Chamblas. Association EDNA koordinerer diverse koreografiske elementer for å utvikle en kontekst som åpner opp for et mangefasetert eksperiment innenfor performancefeltet.
Forestilingen ”Herses (une lente introduction)” omtales som en kvartett for 5 dansere, basert på søkenen etter det andre. Kritisk, sarkastisk og med den svarteste humor skal ”Herses” forene nakenhet med en streng koreografisk arkitektur. Boris Charmatz er her i dialog med eksisterende ideologier nedarvet i dansen gjennom generasjoner, ikke som historiker, men som en nær bekjent av deres forhistorie og deres tilstedeværelse.
Charmatz’ forståelse av dans som aktivitet og energi møter Lachenmanns akustiske friksjon. Forestillingen hadde premiere i Brest i 1997 med Boris Charmatz, Julia Cima, Vincent Dupont, Myriam Lebreton, Sylvain Prunenec og Jérôme Pernoo.
I ”Herses (une lente introduction)” får vi høre 6 ulike verk av Helmut Lachenmann: ”Air, for full orchestra and solo percussionist” (1968-69) , “Pression, for solo cellist” (1969-70) “Salut für Caudwell, music for two guitarists” (1977), “Wolken im eisigen Mondlicht”, “Schattentanz” – Extract from “Ein Kinderspiel, seven pieces for piano” (1980) “Toccatina, study for violin” (1986) og “Guero, for piano” (1970, rev. 1988).
Stykket spilles torsdag 13. oktober kl. 20, fredag 14. oktober kl. 20, og lørdag 15. oktober kl. 17.30. Spillested er Prøvesalen i Det Norske Teatret.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
