– Kanskje har det også en mening at det tok så lang tid før musikken fikk komme ut slik den gjør nå. At det er noen som trenger å høre disse sangene akkurat nå, i den formen de har fått, forteller Miriam Kjølen, nå som soloartist og låtskriver Mialuna. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Melankolsk comeback: – Hjertet er mitt viktigste verktøy
10 år etter siste plate med duoen Mhoo er Miriam Kjølen ute i verden med soloprosjektet Mialuna, der det triste og vonde har fått mer plass. – Ventetiden er over. Nå er jeg klar.
– Jeg måtte skrive det av meg og få gitt det ut, forteller Miriam Kjølen til Ballade. – Jeg har sikkert to plater til i meg, så jeg vil helst gå i studio igjen med en gang, smiler hun.
Denne våren har hun sluppet to låter på strømmeplattformene. Den første fra soloprosjektet Mialuna, «Does My Heart Even Know», har blitt beskrevet som «nordic folk meets gospel», og referanser som Ane Brun og Damien Rice trekkes frem.
Oppfølgeren «I Never Meant To Let You Down» kom for to uker siden og følger samme spor, der arrangementet bygger seg opp rundt orgel, bass, trommer og kor – badet i melankoli.
Melankoli er en stor del av Miriam Kjølen, som gjerne blir inspirert av det såre og det vonde. – Ofte er det de triste og vonde følelsene som kanskje er viktigst å få frem i lyset, fordi det er de vi ofte bærer alene. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Mer nedpå
– Det jeg har lært gjennom den prosessen, og gjennom mange vendepunkter i livet, er at jeg blir veldig inspirert av melankoli. Det er en stor del av meg. Selv om jeg elsker å være glad, er det noe med det såre og det vonde som også inspirerer meg. Ofte er det de triste og vonde følelsene som kanskje er viktigst å få frem i lyset, fordi det er de vi ofte bærer alene. Så jeg håper at det jeg lager kan bidra til at det blir mer plass til det, forteller Miriam.
– Mhoo ble ofte sammenlignet med band som Katzenjammer. Vi hadde noen låter som var veldig oppe, veldig energiske. Men selv har jeg egentlig alltid skrevet mer nedpå, legger hun til.
Gjennom årene platen har blitt til, har hun stått midt i flere store livsendringer parallelt med musikken. Bandet som kom til veis ende, det å gå gjennom et risikosvangerskap med tvillinger under pandemien, og å oppleve en vanskelig og livstruende fødsel etterfulgt av en krevende barseltid. Samtidig har hun tatt en master, mistet hunden sin og byttet ut Oslo med skog og hav på Jeløya utenfor Moss.
Låtene har trengt seg på
Musikken har tidvis måttet vike for mer akutte deler av livet, men har også fungert som et slags anker gjennom det hele.
– Albumet er en sammensetning av låter som er skrevet i løpet av en tiårsperiode, med unntak av to–tre. Det nyeste tilskuddet er faktisk kommet til i år og er en coverlåt, forteller hun til Ballade.
– Låtene har på en måte rekruttert seg selv inn som en del av innspillingsprosessen gjennom å komme til meg i følelseslivet først. Og så har jeg forstått etter hvert at de hører hjemme der. Det er ikke alltid jeg har hatt en masterplan, det har vært mer en slags tillit til at hvis noe dukker opp og blir værende, så må det kanskje være der.
– Noen av låtene er skrevet dagen før studio og blitt spilt inn dagen etter, helt ferskt. Så dette albumet har en ganske blanding av når låtene er skrevet og produsert. Det er både veldig gamle ting og helt nye øyeblikk, fortsetter hun.
Ledige stillinger
– Det er for eksempel én låt jeg har skrevet over 18 år som er med. Men jeg føler likevel at tematikken er universell: savn, kjærlighet, sorg, optimisme. Det er et stort spenn. Jeg vil heller si at det er et lite utdrag av meg.
Fjelltopper og frisørsalonger
Men det hele startet med Mhoo. Bandet som eksisterte i ti år og ble avsluttet i 2017, etter en ekstrem turnéperiode som til slutt satte både kroppen og livet på prøve.
– Vi ga ut siste album i 2016, og la opp året etter. Vi hadde et veldig høyt press og spilte enorme mengder konserter. Folk som ikke kjenner meg i dag blir ofte overrasket når jeg forteller hva vi gjorde. Vi spilte overalt, fra fjelltopper til festivaler i Russland, i frisørsalonger, you name it! Det var intenst.
Mhoo var Miriam Kjølen og Oda Dahl. «Vi har hatt som motto å spille overalt til enhver tid, både med og uten anlegg. På store og små festivaler, på utesteder, klubber, på kontorer og ulike eventer,» heter det på duoens gamle Facebookside. (Foto: Pressefoto)
Hun blir stille et øyeblikk før hun fortsetter:
– Jeg tror vi trengte en avslutning. Eller i hvert fall jeg. Jeg trengte en pause for å finne ut hva jeg ville videre. Jeg møtte vel veggen, hvis man skal si det sånn.
– Vi bodde sammen, jobbet sammen, reiste sammen. Vi var kollegaer, men også venner hele tiden. Det var som et første ekteskap. Vi var så tett knyttet at det ble veldig vondt da det tok slutt, men også nødvendig, forteller hun om samarbeidet med Oda Dahl.
Etter bruddet dro Miriam ut på det som først bare skulle være en kort pause fra alt.
– I 2017 fikk jeg besøk av en amerikansk venninne som jeg hadde møtt noen år tidligere da Mhoo spilte rundt South by Southwest. Hun inviterte meg til å komme over til USA, og til slutt bestemte jeg meg for å gjøre det, forteller hun.
– Jeg ga meg selv tre uker på å kjenne etter om dette var noe jeg faktisk ville. Da det fortsatt satt i meg, dro jeg. Hun og jeg reiste sammen de første tre ukene, før vi skilte lag og jeg fortsatte reisen alene. Til sammen ble jeg borte i ti uker.
Underveis startet Miriam Kjølen et prosjekt der hun utfordret seg selv til å skrive én sang om dagen. En av dem ble til «Does My Heart Even Know».
– Hjertet mitt er mitt viktigste verktøy, sier Miriam Kjølen. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Fikk lekenheten tilbake
– Vi reiste land og strand rundt. Fra ørken til små byer, til blåbærplukking i Winona. Jeg tjente penger underveis, spilte litt konserter her og der, og alt bare åpnet seg. Det var en veldig fri måte å leve på, et avbrekk fra alt som hadde vært før.
De byttet på å kjøre, og sov i bilen. Miriam forteller at de våknet i nye landskap hele tiden. Planen var å skaffe seg gitar hun kunne komponere på underveis.
– Men jeg kjøpte skateboard i stedet, sier hun og ler.
– Jeg lærte meg å skate i bowl i Portland, i Oregon. Jeg trengte lekenheten tilbake. Musikken hadde vært så blodseriøs i så mange år. Det var noe med å stå der uten et prosjekt som definerte deg, og bare være i noe fysisk og enkelt.
Da hun kom hjem igjen, startet en ny fase. For å lande etter både den siste turen, men også for å finne nytt fotfeste etter Mhoo, tok hun seg en «vanlig» jobb i dyrebutikk og som hundefrisør.
LES OGSÅ: «Manda’ morra roots», anmeldelse av skolekonsert med Mhoo i Den kulturelle skolesekken
– Hjertet, mitt viktigste verktøy
– Det har vært mye prøving og feiling. Da jeg gikk i studio igjen, handlet det om å finne mitt sound: hvem er jeg nå når jeg ikke er i Mhoo? Hvordan skal det høres ut?
Samarbeidet med produsent Terje Johannesen har vært avgjørende i den prosessen.
– Jeg pleier å tulle med Terje om at jeg ikke har det korrekte musikalske vokabularet, og er overraskende dårlig på musikkteori, selv om jeg har prøvd så mange ganger å bli god på det. Men hjertet mitt er mitt viktigste verktøy, sier hun.
Over tid har samarbeidet utviklet seg til noe nesten intuitivt.
– Vi har gått fra å ha mye pålegg til å legge opp til «mer rom til rommet». Bruke stillheten og ikke legge på for mye. Hva vil låta, og hvordan skal budskapet bæres frem? Vi har lært å stole mer på det som ikke sies enn det som fylles på.
Tap, motivasjon og mening
Parallelt har livet utenfor studio vært fullt av endringer. Miriam beskriver hvordan erfaringene fra selve livet blir en del av materialet hun jobber med.
– Det er vanskelig å være menneske. Det er vanskelig å stå i stormene. Men det er også i stormene den største lærdommen ligger. Det er der man ser hva man faktisk er laget av.
– Nå er jeg klar. Jeg vil ut og gjøre ting. Jeg føler meg ferdig med å ikke være klar, sier Miriam, aka Mialuna. Tre nye singler og en EP slippes i løpet av året, før fullengder-albumet kommer i februar neste år. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Og hun forteller at tilbakemeldingene hun får fra lyttere er at de ofte kan kjenne seg igjen, eller kan finne trøst og styrke i musikken hun lager.
– Folk sier: «Herregud, det var akkurat det jeg trengte å høre.» Og da tenker jeg at det var verdt det.
I løpet av de ti årene det har gått mellom siste bandplate med Mhoo og den kommende soloplata under artistnavnet Mialuna har det hopet seg opp med ting på hjertet.
– Nå kjenner jeg at for min del er ventetiden over. Nå er jeg klar. Jeg vil ut og gjøre ting. Jeg føler meg ferdig med å ikke være klar.
Albumet skulle egentlig kommet ut i 2020, men ble satt på vent på grunn av blant annet pandemi og den nevnte fødselen. I ettertid beskriver hun det ikke nødvendigvis som et avbrudd, men heller som en del av en lengre prosess der ting fikk modnes i sitt eget tempo.
– Kanskje har det også en mening at det tok så lang tid før musikken fikk komme ut slik den gjør nå. At det er noen som trenger å høre disse sangene akkurat nå, i den formen de har fått.
Singlene «Does My Heart Even Know» og «I Never Meant To Let You Down» er tilgjengelige på strømmetjenestene nå. Tre nye singler og en EP kommer også i løpet av høsten og vinteren, før albumet slippes 19. februar 2027.
