NÆR/FJERN? – Å se alt rundt seg råtne, mens man gror fram intrikate fantasiverdener, men bruker mindre tid på folk rundt seg. Både tekstlig og lydlig mørke – og kanskje også i bildematerialet – hos Doglover95. (Foto: Shawn Arvind)
– Det viktigste verktøyet mitt er å snu dritten til en gave
Det var i de dager jeg gikk rundt i oslobyen og var iddiot. Doglover95 inviterer oss inn på baksida.
Tobias Grønborg er hiphopskaperen Doglover95. Han har nå laget sin andre plate om eget ego. Egoet i tekstene har vanskelige relasjoner.
– Det er det viktigste terapeutiske verktøyet jeg har; å gjøre om dritten til en gave. Jeg har vært ganske langt nede, men historien i albumet er jo å velge lyset i det å velge livet. Det åpner med et drukningsforsøk, et selvmordsforsøk, men følges av valget det er å ta del i ting. Gjennom å skrive om det drar jeg det frem i lyset, sier Grønborg til Ballade.no.
Omslagsbildet på B Sides, Doglover95s andre album. (Foto: Shawn Arvind)
– Det er satt på spissen, og gjort dramatisk – men jeg har for eksempel dealet med selvmordstanker.
Derfor terapien i å skrive; om vanskelige følelser som skam, anger, stahet, lister musikeren opp. Også uten å ta inn tekstene høres kaoset og dritten, ubehaget, i lydbildet.
– Det kan handle om det du kjenner når noen går bort – vrangforestillinger om meg selv – eller erfaringer fra at det er vanskelig å oppfylle forventninger i et vennskap, sier han.
Shame’s a parasitic bug (Happy belated:) )
– Jeg har tenkt at hele tittelsporet B-sides handler om baksiden av å vie all tida si til å skape musikk. Å se alt rundt seg råtne, mens man gror fram intrikate fantasiverdener, men bruker mindre tid på folk rundt seg.
I still lean on my friends untill they leave, use all my shitty songs to tell them how I feel (B sides)
Denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den
Artisten og produsenten er utdanna på Musikkhøgskolen, han produserte den siste plata til Fredrik Høyer og Bendik Baksaas, og har 20 flinke musikervenner i bandet sitt, du hører dem på plata (Marianna Sangita, Konradsen etc.). Og fikk en del oppmerksomhet rundt debutalbumet Love. Det var mørkt nok, men mer fokusert på kjærlighet(ssorg) enn den nye B Sides. Den frontes av et ubehagelig nært portrett.
– Jeg har opplevd å bli helt opphengt i å skape, mens relasjoner rundt meg forsvinner. Det skal ikke egentlig handle om narsissisme, men jeg håper at jeg kan si noe universelt om vanskelige relasjoner eller hvordan det å dyrke egne ting, som det å skape musikk, kan stå i veien.
I crawl from bed to bed / Big city life / I need a change of heart / ‘Cause I feel dead inside (City Life)
Ledige stillinger
– Men altså singelen «City Life», her går du rundt i byen og bare «Hvem er jeg». Jeg tenkte på Knut Hamsun i Kristiania, jeg.
– Jeg er veldig fan av Sult, ja.
– Den boka, samtidig som den handler om eksistensialisme og bokstavelig talt at han sulter – så handler den også om det å bli voksen.
– Ja, og plata mi handler kanskje om å skrive seg selv ut av sin egen selvsentrerthet. Jeg er ganske ferdig med å skrive om meg selv nå. Tekstene er bare «meg meg meg» i første halvdel, men på slutten av albumet er skylappene vekk. Det er vel å bli voksen, å sette noen andre foran seg selv?
Tekstheftet til B Sides – her er teksten til tittelsporet, starten er til høyre, vendt 90 grader. (Foto: Tobias Grønborg)
Men ikke bare Hamsun: På samme måte som Frank Ocean eller Tyler, the Creator kan Doglover-platene trekke i den muskelen som vil ha noe fengende og forstyrrende på samme tid. Mumle og skrape skarpt. Bare hakket kjøligere, litt mer Musikkhøgskolen-jazz, litt mindre soul, enn de nevnte amerikanerne.
– Jeg er veldig opptatt av begrepet eksperimentell hiphop; det er så bredt. Det mange har lyst til å kalle slampoesi handler egentlig om historie. For meg er det hiphop, og det er å fortelle sin egen historie. Ikke velg bort det begrepet, ber han.
– Jeg kjenner det jo i lyden, også uten tekstene, at det er noe du baler med, du skal ut av mørket også i produksjonen – hvordan får du det til å matche?
– De valgene baserer jeg på intuisjon. Når sammenhengen føles rett, så er det der. Jeg har satt sammen albumet på ti forskjellige måter, og sakte pusla sammen en storform av dem. Sånn «her har du et lysglimt som kan vokse …» Det er veldig billedlig.
Og bildet lysner, altså.
– Gjennom å skrive om det setter jeg jo fokus på det. Skammen ved å ha vært en idiot selv – enten det gjelder i familie- eller vennesammenheng – om du får det ut forsvinner det litt, og dét kan hjelpe deg med å reconnecte over tid, oppsummerer «Doglover» Tobias.
EKSPERIMENTER I HIPHOP: – Hiphop er å fortelle sin egen historie. Ikke velg bort begrepet eksperimentell hiphop. (Foto: Peder Ebbesen)
