Forskere ser på countrysjangeren med klassebriller.
Forskerne Stian Vestby på Høgskolen i Innlandet og Kristin Solli på OsloMet har tatt for seg countrymusikkens popularitet.
I forskningsartikkelen «Fra cowboy til nordicana: 70 år med countrymusikk i Norge» har de to sett på countrymusikkens historiske utvikling, skiftende status og egenart i Norge. Det skriver Høgskolen i Innlandert i en pressemelding.
– Mens country lenge har vært populært på grasrota og i det brede lag av befolkningen, har appellen til sjangeren gradvis blitt utvidet til nye lyttersegmenter og andre klassesjikt, sier Stian Vestby.
Mye av æren for det skal de kvinnelige artistene som har preget sjangeren ha, skriver Høgskolen Innlandet om tendensene forskerne har sammenfattet.
Etter krigen handlet mye av countrymusikken om eksotiske figurer fra Det ville vesten og syngende cowboyer. Arne Bendiksen sang om Davy Crockett på bergensk og bidro sterkt til å etablere cowboy som en populær musikkform blant det norske publikum.
Country fantes ikke som allment kjent begrep om en type musikk i Norge før på slutten av 60-tallet. Det var på 70-tallet og utover at dette kom for fullt, skriver Hinn.
I de neste tiårene går country fra å være synonymt med cowboyer på prærien til å like gjerne handle om livet i norske bygder og til sjøs. Norske musikere begynte å fortolke musikkformen som en egen sjanger. Det oppstår et mangfold av musikalske retninger fra festcountry, til Bjøro Hålands myke toner og til mer rock- og folkinspirert roots, bluegrass og countryrock.
Etter årtusenskiftet og fremover skjer det enda mer med countryen.
– Sjangeren økte sin legitimitet og status i takt med utviklingen av stadig flere uttrykksformer og retninger, og utvidet sin appell til nye lyttere, forteller Stian Vestby.
I senere tid har det vært snakket mye om nordicana, en musikkform som henter inspirasjon fra blant annet country. I spissen for denne hippe musikkscenen sto artister som Malin Pettersen, Darling West, The Northern Belle og Signe Marie Rustad.
– De første på nordicana-scenen var i overveldende grad kvinnelige artister som leverte musikk på øverste hylle. De våget å eksperimentere og være innovative, men med ordentlig respekt for country som sjanger, for håndverket og for formidlerne opp gjennom åra, sier Vestby. Han og Solli har funnet to hovedtendenser som preger utviklingen de siste 70 årene.
Ledige stillinger
Coutryens omdømme: I den ene enden finner du countryfestivaler omtalt med «Rå fyll i festival-Norge» – i den andre enden finner forskerne tendensen musikalsk gentrifisering.
– Gentrifisering handler om at en musikkform får større aksept blant den utdannede middelklassen og kultureliten, og dermed får høyere kulturell status, forklarer Vestby. Framstillinga deres av 70 år med country kan lese i sin helhet her.
