Sigurd Berge-biografi
I anledning Sigurd Berges bortgang bringer Ballade her videre Berges biografi hos Norsk Musikkinformasjon.
Sigurd Berge (1929 – 2002) tok lærerskoleeksamen i 1952, og studerte deretter ved Musikkonservatoriet i Oslo, med Torleif Eken som lærer. Fra 1959 til 1960 studerte han komposisjon med Finn Mortensen. Musikkutdannelsen ble videreført i Stockholm, København og Utrecht, hvor Berge studerte elektronisk musikk. Fra 1959 til pensjonsalder underviste han ved Sagene lærerskole i Oslo. Som banebryter for samtidsmusikk i norsk skole drev Berge en omfattende forelesningsvirksomhet, og skrev flere lærebøker og artikler om musikkpedagogikk og kreativ musikkbruk. Berge hadde også en rekke verv i musikklivet, som formannsvervet i Norsk komponistforenings Sakkyndige Råd. Sigurd Berge var formann i Norsk Komponistforening fra 1985 til 1988.
Berge gjorde sin debut som komponist med «Pezzo Orchestrale» i Helsinki i 1959. Hans produksjon favner et vidt spekter av stiler, også tradisjonell, tonal stil, tolvtonemusikk, som «Episode» (1959) og «Sinus» (1961), pedagogiske verk, som musikk for skoleorkestre og blokkfløyteensembler, elektronisk musikk, multi-media-komposisjoner, scenemusik for fjernsyn, kammermusikk etc. Berges interesse for norsk og annen folkemusikk gjenspeiles i noen komposisjoner som blander folkemusikkelementer med et gjennomgående moderne tonespråk. Gode eksempler er her «Horn Call» (1972) og «Raga for obo og orkester» (1959). Han skrev også en serie verk for framføring av barn og ungdom, som «Illuxit» for barnekor (1974) og «Juvenes» for strykeorkester (1976-77).
I sin musikk eksperimenterte Berge med lyd- og klangkvalitetene, eksempelvis gjennom ukonvensjonell bruk av orkestrets instrumenter. «Chroma» (1963), som kan betraktes som en studie i klangmuligheter, betraktes ofte som et norsk motstykke til Brittens «The Young Person’s Guide to the Orchestra». Berges rent elektroniske komposisjoner er generelt sett små studier i lyd, ofte med humoristisk preg, med titler som «The Raindrop Postlude» (1968) og «Moon Landscape» (1971). Hans varierte produksjon viste stor fantasikraft og tekniske ferdigheter, samt evne til å tilpasse stilen den oppgaven han hadde valgt seg.
