Direktør Ingrid Røynesdal innrømmer at de siste årenes samtidssatsing har vært tunge å bære for et orkester med faste kostnader høyere enn statstilskuddet.

Foto: CF Wesenberg

Etter tre år med komponistprofil, har Oslo-Filharmonien ved lanseringen av sitt sesongprogram gått bort fra ordningen.

– Har komponistprofil-ordningen blitt for dyr for dere?

– Samtidssatsningene vi har gjort de siste årene har definitivt vært kostnadskrevende, det skal jeg ikke underslå, svarer orkesterets direktør Ingrid Røynesdal.

– I fjor gjorde vi to helt eksepsjonelle prosjekter. Først Ørjan Matres store verk Konsert for orkester. Det krevde mye, men var også tilsvarende enormt viktig for oss, og så Henrik Hellstenius’ Loven, som var et oppsiktsvekkende verk. Vi tar, som du skjønner, samtidsmusikken på stort alvor. Vi prioriterer annerledes kommende sesong, men det betyr ikke at ambisjonene våre på dette feltet ikke er store.

– Det programmet dere nå har presentert har fått flere, blant annet Ballades anmelder Emil Bernhardt, til å reagere. Han skriver at dere bryter en “avgjørende kontrakt med samtidens komponister” og at publikum mister sjansen til å bli kjent med nye navn og nytt repertoar.

– Det er mange grunner til at dette programmet blir som det blir. Jeg skjønner at mange spør om hvorfor vi ikke viderefører ordningen neste år. Dette er ingen dramatikk fra vår side, vi jobber snarere med å videreutvikle hele konseptet.

– Hvordan vil du formulere det ansvaret OFO har til å utvikle og spille norsk samtidsmusikk?

– Vi har et stort ansvar. Og hvordan vi konkret skal videreutvikle dette er det vi jobber med nå. Vi syns på mange måter at komponistprofilene (sesongkomponistordningen, red.anm) er en god ordning, men det fører jo også til at vi innretter mye av vårt apparat på akkurat denne ene. Det har sine plusser og minuser. Neste sesong prøver vi noen andre grep. For eksempel utfordrer vi Lars Petter Hagen til å sette musikken sin i en kontekst av annen musikk. Vi ønsker å spørre hva det er en komponists musikk vokser ut av. Dette har vi brukt mye tid på å finne en form til, både med Asbjørn Schaathun og Lars Petter Hagen, som begge har fått plass i kommende sesongs program.

– Emil Bernhardt mener at “valget av Hagen fremstår dessuten som særlig fantasiløst, ettersom han jo, som direktør for Ultimafestivalen, allerede kuraterer den største samtidsmusikkbegivenheten vi har”.

– OFO gjorde en portrettplate med komponist Lars Petter Hagen for et par år tilbake som vakte stor oppmerksomhet. Ikke bare fikk han Spellemannspris, men han fikk også noen internasjonale anmeldelser som var helt oppsiktsvekkende. Som Ultimadirektør spilles nettopp musikken hans ikke på festivalen. Vi mener at disse komposisjonene av Hagen er noe av det beste som er blitt skrevet for orkester de siste årene. Det er grunnen til at vi velger å presentere hans musikk. Et av verkene har også OFO bestilt, og et er ennå ikke blitt spilt i Norge.

– Representerer programmet for kommende sesong det nivået dere kommer til å ligge på framover når det gjelder ny musikk?

– Vi holder for tiden på med en langsiktig plan for hvordan vi skal ta det ansvaret vi har for å utvikle norsk samtidsmusikk. Vi er opptatt av å ta dette på alvor. Når man gjør en endring på denne måten, så blir det lagt merke til, det forstår vi.

– Hvilken rolle spiller orkesterets økonomiske situasjon for det som nå skjer?

– Jeg skjønner hvorfor du spør om økonomien. Det er klart at det er en del av bildet, ikke minst med de pensjonsutgiftene vi har nå. Det er kjempetøffe tider for institusjonene. De faste kostnadene våre, i hovedsak lønnsmidler og husleie, utgjør i år 105 % av statstilskuddet vårt.

– Er det mulig å tenke seg at dere kommer i en situasjon i fremtiden da dere kan satse like sterkt på å utvikle nytt som dere har gjort i det siste?

– Ja, vi jobber hele tiden med forskjellige former for finansiering som kan være med å understøtte nettopp denne typen satsinger. Når det gjelder pensjonssaken så har hele feltet tatt et felles grep om dette nå. Vi håper om ikke lenge å kunne ta et skritt videre mot en mer bærekraftig økonomi.

Emil Bernhardt skryter i sin kommentar av Stavanger symfoniorkesters satsning på den Berlin-baserte komponisten Unsuk Chin. Røynesdal er like positiv til satsingen, men forstår ikke hvorfor OFOs Hellstenius-prosjekt vurderes annerledes.

– At Stavanger har satset på et Unsuk Chin-prosjekt denne sesongen er veldig spennende. Vi har satset tungt på Henrik Hellstenius. At disse to programmeringsgrepene vurderes så diametralt forskjellig er vanskelig å forstå helt.

– Som Bernhardt er inne på er et sesongprogram et resultat av mange hensyn. Neste sesong har vi for eksempel noen flotte turneer. Det får direkte følger for noen av sjefdirigentens uker i Oslo, og er den direkte grunnen til at vi både at spiller Tsjaikovskijs 4. symfoni på sesongåpningen, og at vi får to Sibelius-konserter – i to helt ulike tolkninger – neste sesong. Og hva gjelder ny musikk gleder vi oss også til å presentere flere bestillingsverk og Per Nørgård-innspillingene som vi for tiden spiller inn i en syklus sammen med Wiener-Philharmoniker, avslutter Røynesdal.

Publisert:

Del: