Musikk-Norge trenger mer kunnskap om næringssiden for å påvirke politikerne til å ta riktige avgjørelser. Det mener Rhiannon Edwards, som leder Musikkindustriens næringsråds arbeidsutvalg for kunnskap og kompetanse.

Rhiannon Hovden Edwards. Foto: Ilja C. Hendel.

– Bransjen trenger både mer kunnskap om seg selv og en bedre evaluering av virkemidlene for at politikerne skal kunne ta kvalifiserte avgjørelser. Og denne kunnskapen må suppleres med uavhengig forskning som står på egne ben, sier Edwards, som til daglig er leder i Musikkutstyrsordningen (MUO).

Les også: Musikkbransjen får eget næringsråd

Siden januar i år har Musikkindustriens næringsråd diskutert hvilke politiske strategier de mener skal til for å øke næringspotensialet i norsk musikkbransje. Edwards mener det både finnes et behov for å øke kompetansen i bransjen og kunnskapen om bransjen.

– For å utvikle den økonomiske verdiskapningen er det viktig at det satses på å bygge bransjekompetanse i næringsapparatet rundt talentene, og fagkompetanse innen management, booking, PR, produksjon, plateselskap, konsertarrangør, i tillegg til å styrke klassiske næringsutviklende kompetanseområder som entreprenørskap, innovasjon, forretningsutvikling, analyse, strategi og økonomi, sier hun.

– Har gruppa tenkt på konkrete forskingsproblemstillinger som dere ønsker å reise?

– Vi ønsker blant annet en pengestrømsanalyse og en skikkelig gjennomgang av hvilke virkemidler som per i dag er tilgjengelige for næringen og effekten av disse. Dagens virkemiddelapparat er i all hovedsak rettet inn mot den kunstneriske verdiskapningen – og det er vel og bra, men vi trenger også et fungerende virkemiddelapparat for å utvikle den økonomiske verdiskapningen, altså næringssiden av musikkindustrien, sier Edwards.

– Underutviklet
I dag er det Kulturdepartementet og Kulturrådet som i hovedsak bestiller utredninger om musikksektoren i Norge. Dette er ikke tilstrekkelig, mener Edwards.

– Når du ser på næring og utførelse må du skille snørr og bart. Forskningen må også ta for seg den økonomiske verdiskapingen. Kulturrådet ser på kunstnerisk verdiskaping, men vi er underutviklet på forretningssiden. Artistene skal ikke pålegges å være sitt eget næringsapparat. Vi må bygge den nødvendige kompetansen rundt dem. Og noe av det vi trenger mest, er tilgang til Innovasjon Norge, og at de får den nødvendige kompetansen til å være en bransjeutvikler.

– Artistene skal ikke pålegges å være sitt eget næringsapparat. Vi må bygge den nødvendige kompetansen rundt dem, mener Edwards.

Musikkindustrien i Norge driver i liten grad egen forskning i dag, men både BI:CCI, Agderforskning, Kunnskapsverket og Westerdals ACT er representert i næringsrådets arbeidsgruppe for kunnskap og kompetanse. Edwards mener det har vært for lite kontakt mellom forskningsmiljøene og musikknæringen. Næringen er avhengig av relevant kunnskap om egen industri for å kunne utvikle seg.

– En forutsetning for dette er tilgang på gode ressurser. Disse ressursene er ikke bare penger, det er også forsker- og utredermiljøer, og ikke minst god bestillerkompetanse, og tilgang på kvantitative og kvalitative data, tall og informasjon.

For å innhente denne kunnskapen er bransjen også avhengig av at data gjøres tilgjengelig og at undersøkelser besvares, mener Edwards, som tror man i større grad bør forsøke å samordne innhentingen av data for å unngå for hyppige spørreundersøkelser og nesten likelydende forespørsler om datainnhenting.

– Vi trenger åpenhet rundt metodebruk for å bygge tillit til resultatene, og vi trenger åpne diskusjoner rundt hvordan vi best kan utnytte innhentet kunnskap til å øke lønnsomhet og produktivitet i næringen.

– Har utvalget kommet fram til noen forslag til tiltak?

– Næringsrådet kommer til å legge frem første runde med forslag til tiltak som innspill til statsbudsjettet 2016.

Kathrine Synnes Finnskog

Kathrine Synnes Finnskog., © Ilja C Hendel

Lover handling
Da Musikkindustriens næringsråd ble opprettet i januar, varslet rådsleder og direktør i Music Norway Kathrine Synnes Finnskog overfor Ballade at gruppa skulle komme med konkrete tiltak etter by:Larm. Dette avviser imidlertid rådslederen i dag. Hun legger vekt på at rådet trenger tid på å finne en arbeidsform som fungerer.

– Vi hadde et allmøte under by:Larm, med bestilte innlegg fra ulike sektorer, hvor det det kom mange innspill, og hvor vi også begynte å utforme en strategi, sier Synnes Finnskog.

Ifølge Synnes Finnskog arbeider næringsrådet fortsatt med å få utmeislet denne strategien fram mot rådets neste møte 17. juni. I likhet med Edwards viser hun til at næringsrådet kommer til å legge frem konkrete tiltak som spilles inn før statsbudsjettet legges frem i høst. Planen er at dette skal gjøres årlig.

Bidrar delte meninger til at det tar tid å enes om en felles strategi?

– Overordnet opplever jeg at det er noen tydelige fellesnevnere når vi skal enes om veien videre. Men det handler om å gjøre ambisjonene om til konkrete tiltak. Vi ønsker en strategi som kan legge til rette for minst mulig overflødig språkbruk og mest mulig action, sier Synnes Finnskog.

Vi ønsker en strategi som kan legge til rette for minst mulig overflødig språkbruk og mest mulig action, sier Kathrine Synnes Finnskog.

Musikkens næringsråd
Ble lansert under Spellemannkonferansen i Stavanger i januar. Første gang aktører fra norsk plate- og livebransje har gått sammen for å jobbe politisk for å utvikle næringspotensialet i norsk musikkbransje.

I perioden 2014-17 består rådet av organisasjonene Music Norway (Kathrine Synnes Finnskog), FONO (Larry Bringsjord), IFPI (Marte Thorsby), GramArt (Tonje Kaada), Norske konsertarrangører (Line Endresen Normann), samt Joakim Haugland (by:Larm, Smalltown Supersound), Stein Bjelland (Stein70000), Hans Petter Haaland (HES), Trond Tornes (Phonofile), Rhiannon Hovden Edwards (Musikkutstyrsordningen) og TONO (Willy Martinsen).

Det er opprettet fire arbeidsgrupper innen områder som kompetanse, entreprenørskap, investering, rammebetingelser, eksport og næringsutvikling.

Musikkutstyrsordningen (MUO)
Nasjonal tilskuddsordning for teknisk utstyr, akustikk og lokaler.
Formålet er å sikre gode tekniske vilkår for øving og fremføring av rytmisk musikk over hele landet.
Eies av de nasjonale organisasjonene innenfor rytmisk musikk.
Fikk redusert støtten fra 5 millioner i 2014 til 2015. MUO mottar 27, 3 millioner kroner i 2015 – mot 32,3 millioner kroner året før.

Publisert:

Del: