Lager fagplan for kulturskolen

Musikk er et av fem kulturskolefag som nå skal få egen fagplan. Hva betyr dette for barns musikkopplæring?

Kalender

Sommerkonsert

25/06/2021 Kl. 18.30

Viken

Norsk kulturskoleråd har siden 2012 arbeidet med å lage en rammeplan for kulturskolen. En generell del ble vedtatt på landsmøtet i 2014, og nå følger fagplaner for hvert av kulturskolefagene.
– Dette er et forsøk på å strukturere kulturskolens tilbud, forteller Åste Selnæs Domaas, koordinator for kunst- og kulturfaglig arbeid i Norsk kulturskoleråd, som forklarer at man har ønsket at planene skal bidra både til å tydeliggjøre kulturskolens fag utad — for politikere og de som bruker skolen, og innad, til å tydeliggjøre i kulturskolen hva den egentlig skal tilby.
Fem arbeidsgrupper har blitt satt opp til å jobbe med det som er neste steg i arbeidet. 5. mars skal arbeidsgruppene møtes for å skissere læringsmål, innhold, varierte arbeidsformer og fleksibel organisering av tilbudene.
– Vi håper å poengtere en seriøsitet, sier Domaas.
Tror du man med fagplan og læringsmål nærmer seg den mer prestasjonsorienterte tanken i skolen?
– Det gjenstår å se i fagplanene hvordan man skal måle. Det går å måle prosess og resultat, svarer koordinatoren.
Hun legger til at man ikke vil ha et entydig fokus i målingen, men at ulike vurderingsformer inngår.
– Det vil nok være sannsynlig at det ligger et større fokus på prosess enn konkret måloppnåelse. Det er rart dersom et skoleslag ikke skal ha som mål å oppnå noe gjennom tilbudet sitt. Men det betyr ikke dermed at man skal sette karakterer eller utestenge noen fra videre tilbud hvis man ikke har kommet så og så langt etter en viss tid, sier Domaas.
Hvilke konsekvenser vil fagplanene få for kulturskolen?
– Konsekvensene kan være å poengtere at kulturskolen er et selvstendig skoleslag , som ikke er et fritidstilbud, men faktisk et opplæringstilbud. Nettopp fordi det er et skoleslag så må det settes noen krav i forhold til kompetanse. Kanskje har det vært litt utydelig tidligere, sier koordinatoren som beskriver rammeplanen som en slags rydding av kulturskolens tilbud.

Tor Yttredal mener en nasjonal konsensus om hvilken hensikt opplæringen skal ha kan være nyttig. Foto: UiS.


Fagplan som politisk redskap
Gruppene som utarbeider fagplanen skal til sammen sikre at en bred kompetanse er representert i arbeidet. Tor Yttredal,  professor for jazz og improvisasjonsmusikk ved Universitetet i Stavanger, er en av fem som sitter i faggruppen for musikk der han har ansvar for muntlighets- og gehørbasert musikk.
– Man må ha noen målsetninger med undervisningen og rammer. De fleste vil nok ønske en sånn rammeplan velkommen, mener han.
– Kulturskolen skal ikke bare skape nye musikere, den skal også skape engasjement og forståelse for musikkfeltet generelt. Da kan det være greit å ha en fagplan som definerer de målene.
Yttredal mener en nasjonal konsensus om hvilken hensikt opplæringen skal ha kan være nyttig.
– Man må lage en fagplan som muliggjør å tenke både bredt og smalt. Det skal være høyt under taket, men ikke for høy terskel. Samtidig skal man ha plass for talent, de som vil satse ekstra, sier han.
Han understreker at han ønsker at kulturskolen er til for talentene, og samtidig er en folkeskole.
– Så blir det spørsmål om hvor rigid man skal være og hvor konkrete målene skal være, legger han til.
– Lærerne i kulturskolen er veldig kompetente og trenger ikke en fagplan. Jeg ser det mer som et politisk redskap for at tilbudet skal være mer konsistent.
Å stille krav til de forskjellige kulturskoletilbudene vil forhåpentlig føre til en bedring av kvaliteten, mener Hans Ole Rian.

Å stille krav til de forskjellige kulturskoletilbudene vil forhåpentlig føre til en bedring av kvaliteten, mener Hans Ole Rian. (Foto: Pressefoto)


Fruktbart samarbeid
Hans Ole Rian
, forbundsleder i MFO, var i 2012 med på å utarbeide en lignende plan innad i MFO, med mål om å øke kvaliteten på undervisning i kulturskolen. Da det ble kjent at også kulturskolerådet jobbet med en slik strategi ble det besluttet at de to arbeidsgruppene skulle ha kontakt. Det ble dermed jobbet parallelt med de samme spørsmålene. Rian beskriver prosessen som fruktbar.
– Vi landet på mye av det samme. Det tror jeg er en fornuftig vei å gå. Forhåpentligvis vil det å stille krav til de forskjellige tilbudene føre til en bedring av kvaliteten, sier han.
Rian avviser at man skal ha et lignende fokus på måling som for eksempel i det norske skoleverket.
– Vi sier noe om målet på forskjellige nivåer. Hvis du går på et fordypningsprogram er målet at du skal kunne kvalifisere til høgskolestudier innen det feltet. Men vi har ikke lagt opp til noen eksamener eller prøver. Det finnes noen land som har ganske stramt opplegg med grader i kulturskoleundervisningen.
Dette ser ikke forbundslederen som en ideell form i Norge. Men at en målgiving kan gå utover barns musikkglede, anser han ikke som noen bekymring.
– Gleden hører sammen med å beherske, så hvis du ikke behersker håndverket så har du kanskje ikke så mye glede av det heller etter hvert. Man må jobbe for å få glede.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.
Digitale festivaler og konserter

Stillinger

Kirkemusiker

Aurskog-Høland kirkelige fellesråd

Salgs- og markedsansvarlig

Festspillene i Bergen

Daglig leder

Balansekunst

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev