Snarvei til skapende sorg – musikken i Christopher Rådlunds kunst

Tidligere i oktober ble billedkunstner Christopher Rådlund funnet død i sin leilighet i Oslo.

En av dem som sitter igjen med savnet, er vennen Marcus Paus. Rundt 2003 startet komponisten og Christopher Rådlund sitt bilder-og-musikk-samarbeid. Flere malerier ble til ved å bli malt til Paus’ musikk der og da, de har hatt konserter og utstillinger – og både Paus og hans musikerkone Tirill Mohn har fått plateomslag tegnet eller malt av Christopher. Det siste til Paus ble Cabin Fever, med et hode i lys lue, og en talende platetittel.
– Stikkordene er inspirasjon/desperasjon, nært knyttet til den skapende feberen mange kunstnere opplevde under lockdown, sier Paus.

Eli Storbekken «Tidløse toner» med en av Rådlunds mange malte skyer. (Foto: Heilo / Rådlund)

Rådlund endte sitt eget liv. Han var – i tillegg til å selvsagt romme mye, han blir trukket fram som en tydelig kunstner, en meningsbryter om by og samfunn, og en mange trekker fram som en glede å treffe på – bipolar. Han hadde psykiske helseplager. Nettet har flommet over av minneord om at han glødet, var til stede, en som delte i sitt arbeid.

Han var også en kunstner som billedla norsk musikk i så mange sammenhenger.

Christopher Robin Rådlunds bilder som omslag finner du blant annet hos:
Kari Bremnes‘ singel med sang til hennes døde far «Når du går» har Rådlunds mørkeblå «Elvelandskap».
Metallbandet Funerals Praesentialis in Aeternum med umiskjennelig rådlundsk skog på forsida.
Eli Storbekkens jazzpåvirka folketoneplate har en av hans velkjente skyer: Tidløse toner fra i fjor.
Synthperlen BCs må ha truffet ham med sin hemmelige, mørke musikk og fått et ensomt landskap til plata Sinecure.

Rådlund malte også i andre sammenhenger der musikk ble til, som da et rennende hestehode ble til live på scenen med bandet Solefald. Eller da han var festivalkunstner på Hardanger Musikkfest.

Christopher Rådlund og hvalene, et av bildene i hans serie Kollaps. (Foto: Gøran Karlsvik)

«Når du går» / «Elvelandskap». (Foto: Månestein / Rådlund)

Om Rådlunds siste omslag til Paus, skikkelsen med hvit, brennende lue til hode, ytterst på en klippe, sier Marcus Paus at det ble til i Stockholm i den første lockdownen:
– Akkurat nå er det vanskelig å se noe av hans kunst uten å lese inn desperasjonen han følte. Han snakket selv om at det skal vise det å fange en ide. Det er inspirasjon og desperasjon tett forbundet. Veldig mange skapende opplevde lockdown som produktiv, men i et slags isolat. Og det er noe av det bildet representerte for ham – og selvfølgelig for meg, forteller komponisten.

Inspirasjon/desperasjon: Marcus Paus’ plate Cabin Fever. (Foto: Christopher Rådlund)

Skapende sorg
Det lille plateselskapet Crispin Glover og Torgeir Lund i Trondheim spurte maleren om det kunne passe med et bilde til bandet de skulle gi ut, BC, med Andreas Elvenes på vokal. I følge Under Dusken skal Rådlund ha ringt dem opp etter å ha hørt på musikken: – Til det bandet her, Torgeir, kan du bruke alle mine malerier, uansett hva. Du kan gjøre hva du vil, velge ut blant alt jeg har gjort, og det skal ikke koste deg en krone.

Damokles’ plate Nights Come Alive har flere bilder fra Rådlunds serie Kollaps, blant annet denne øy-formen som han malte i flere lignende former og forskjellig lys. (Foto: Damokles)

Det å male til musikk eller å kle musikken med bilder var noe av arbeidet han hadde mest glede av, mener vennen Marcus:
– Enten det var å male black metal live eller han var på Landskappleiken.
– Du er en av mange som har gitt ut musikk med et maleri av Christopher som albumcover.
– Han malte flere av mine produksjoner, og jeg skrev musikk til hans bilder, det er slik vi har samarbeidet siden vi møttes for over 20 år siden. Han malte konsekvent til musikk – det gikk mye i Arvo Pärt og Sjostakovitsj. Og jeg tror sjelden jeg har sett ham mer opprømt enn når et band eller noen i en annen musikksammenheng spurte om han kunne bidra med et bilde.

Tre kjærlighetssanger og en for svanen – med ord av W. B. Yeats, tegnet av Christopher Rådlund. Tirill Mohn nyeste utgivelse på plate og noter. (Foto: Fairy Music / Rådlund)

– Sjangeråpent, som du sier, men samtidig er det musikk laget av mennesker som veit å formidle blå følelser og blå toner. Enten det er snakk om dramatikk eller mørkere stemninger hos menneskene.
– Ja, og det var derfor så mange av oss graviterte mot ham. Han snakket mye om skapende sorg. Han var allerede melankoliker da jeg ble kjent med ham, men en sangvinsk melankoliker, det var alltid så kort vei til latteren! Nå er det vanskelig for meg å se bildene uten å lese slutten hans inn i bildene, alt det mørke får en annen betydning nå – du skjønner jo hva han snakket om! Men også: Når man kjenner dé tonene og valørene, ser man at måten Christopher malte dem på er dempet. Aldri påtrengende.

Han har illustrert hele musikkfeltet, sjangermessig. Musikk var veldig viktig for ham, mot slutten kanskje viktigere enn billedkunsten.
– Marcus Paus

Endetidsbilder
Gøran Karlsvik ble kjent med Rådlund fordi han hørte Joy Division i galleriet hans – og de ble stående å prate postpønk. Da Ballade omtalte albumdebuten til bandet hans Damokles skrev Ballade at «for å understreke undergangsstemningen i musikken sin har Damokles fått god hjelp med artwork av den svensk-norske maleren, fra hans dystopiske kolleksjon Kollaps» (journalist Arvid Skancke-Knutsen).

Gøran Karlsvik forteller at han var midt i ferdigstillinga av Damokles’ andre album. Det skulle hatt nok et maleri av Rådlund på front. Så kom nyheten om vennens død.
– Vi utveksla kreative ideer. Vi var to nerds som var nysgjerrige på hverandres ideer, og musikksmak, sier Karlsvik. Han tok bilder da bandet var innom Rådlund for å diskutere plateomslag:

Øy, sort sol, også et platecover (det skal bare vendes 90 grader igjen først). (Foto: Gøran Karlsvik)

Nå blir det ikke Rådlund på forsida,
– Men artworken må bli til Christopher Robins minne, sier Karlsvik.

Kjærlighetssanger
De siste to årene er annerledes i Rådlunds bilder, mener Marcus Paus. I de mange tegningene, enten fra hjemme i Paus/Mohns tømmerhus, eller fra møter med mennesker på kafé, kom et nytt lys.

Forrige uke kom Tirill Mohns Three Love Songs and a Swan – med samme estetikk som hennes forrige plate, og Rådlunds lettere tegninger. Her bruker han hvitt, presist plassert for å løfte en skjær, nesten art nouveausk, svanesjø. Og nok et eksempel på Christophers evne til å se akkurat hva en annen kunstners verden handlet om, mener Paus: – Nok alvisk folklore til at det ble riktig til Tirills musikk.

– Han har jo illustrert hele musikkfeltet, sjangermessig. Musikk var veldig viktig for ham, mot slutten kanskje viktigere enn billedkunsten, sier Marcus Paus.

Rådlunds familie er informert om denne teksten, også at den inkluderer at Christopher Rådlund endte sitt eget liv.

Red. anm.: Jeg kjente Christopher. Litt. Det var det mange som gjorde. Christopher og jeg møttes over en forkjærlighet for samme type melankolske, men også gøyale, musikk fra oppvekst på 70/80-tallet. Det lille jeg kjente ham er nok til at jeg kjenner igjen mye av det som er skrevet om ham de to siste knappe ukene: Beskrivelsene av en verden som fattigere uten mennesker som Christopher Robin Rådlund, de stemmer.
Jeg ville skrive om noe som gjerne kjennetegner et menneske som Rådlund, og oss som kjenner dem som gløder: Vi trenger et liv med musikk.

Varme tanker til dere som savner ham.

Siri Narverud Moen