– Målet er å få satt en politisk agenda med konkrete tiltak for å få musikkindustriens næringsutvikling på dagsorden, sier Kathrine Synnes Finnskog, rådsmedlem og daglig leder i Music Norway.

Musikkindustriens_ næringsråd, © Ilja C Hendel

Under Spellemannkonferansen i Stavanger i dag, fredag 16. januar lanseres Musikkindustriens næringsråd. For første gang har aktører fra norsk plate- og livebransje gått sammen for å jobbe målrettet politisk for å utvikle næringspotensialet i norsk musikkbransje.

I perioden 2014-17 består rådet av organisasjonene Music Norway (Kathrine Synnes Finnskog), FONO (Larry Bringsjord), IFPI (Marte Thorsby), GramArt (Tonje Kaada), Norske konsertarrangører (Line Endresen Normann) og TONO (Willy Martinsen). Følgende er også hentet inn som fagpersoner:

Joakim Haugland (by:Larm, Smalltown Supersound), Stein Bjelland (Stein70000), Hans Petter Haaland (HES), Trond Tornes (Phonofile) og Rhiannon Hovden Edwards (Musikkutstyrsordningen).

– Utfordringene ligger i totalen
Rådet er et resultat av fjorårets Spellemannkonferanse, forteller Kathrine Synnes Finnskog, rådsmedlem og daglig leder i Music Norway.

– Der ble det spurt om tiden var inne for å laget et næringspolitisk råd for musikkbransjen. Music Norway fulgte opp med å innkalle til et møte under by:Larm, og de aller fleste som var med der har blitt med videre.

Rådet er satt sammen av aktører med bred forankring som kan forsvare alle interessene i næringen, forklarer Synnes Finnskog.

– Utfordringene og mulighetene i feltet ligger i totalen, så alle bidrar inn med kunnskap fra sin bakgrunn og sin medlemsmasse.

Skal sette politisk agenda
I Sundvolden-erklæringen påpekte regjeringen at de ønsket å vektlegge kultur som næring, samt styrke muligheten for entreprenørskap i bransjen. Med Musikkindustriens næringsråd har bransjen tatt denne utfordringen på alvor, mener Synnes Finnskog.

– Målet er å få satt en politisk agenda med konkrete tiltak for å få musikkindustriens næringsutvikling på dagsorden, forteller hun.

– Det er mye fine tilskuddsordninger i norsk musikkliv, det har vært politisk vilje til å satse på musikk- og kulturliv, og det er en vilje blant aktører selv til å satse og investere. Det vi ser som mangler er næringsutviklingen – rammevilkår og virkemiddel for å løfte selve næringen.

Kartlegger tiltak
Synnes Finnskog forklarer at de har satt ned arbeidsgrupper som medlemmer i rådet har ansvaret for. Områdene det jobbes med er forskning og utvikling, utdanning, innovasjon, etablering og kompetanseheving, konkurranseevne og eksport. Innspill og utfordringer skal bli til konkrete tiltak på rådsmøtet som holdes på by:Larm i mars i år.

– Det har vært en utfordring i musikkbransjen at man jobber fragmentert, det er mange særinteresser og medlemmer som skal høres. Det er fint på et visst nivå, men innimellom må man heve blikket og foreslå tiltak som gjelder for hele næringen. Dette er ikke noe nytt i forhold til tradisjonell næring, blant annet film jobber på samme måte, men musikknæringen har ikke klart å samle et næringspolitisk råd før nå.

Film jobber på samme måte, men musikknæringen har ikke klart å samle et næringspolitisk råd før nå, sier Kathrine Synnes Finnskog.
Film jobber på samme måte, men musikknæringen har ikke klart å samle et næringspolitisk råd før nå, sier Kathrine Synnes Finnskog.

– Hvor ser du størst forbedringspotensial?

– Jeg tror det er sammensatt. Vi har fått en rapport, Musikk i tall, som gir innsikt i næringen, men vi trenger mer kunnskap. Det rådet kan klare er å samle inn mer av kunnskapen gjennom arbeidsgruppene, fange opp behovene som er der ute og prøve å konkretisere tiltak. Det er det vi gjør nå, men kanskje vi skulle sett på en større pengestrømsanalyse for næringen slik av vi kan lage smartere strategier når vi skal utvikle dette.

– Hvem vil nyte godt av rådets arbeid? Hele musikkindustrien, eller først og fremst det kommersielle sjiktet?

– Jeg ser ikke et stort poeng i å problematisere forholdet mellom kunsten og det kommersielle produktet, det er to sider av samme sak. Men det er etterspørsel etter det kunstneriske produktet, og da må vi bli flinke til å utnytte det potensialet.

– Kommer aktørene til gode
I tillegg til å jobbe aktivt mot politikerne, vil arbeidet også ha positiv smitteeffekt på medlemsorganisasjonene og aktørene de representerer, ifølge Synnes Finnskog.

– Music Norway skal ha en konstant dialog med norsk musikkbransje som jobber internasjonalt, og de andre organisasjonene skaffer også innsikt via sine medlemmer og deres behov. I forhold til tiltak som kommer opp blir vi jo smartere som organisasjon og kan legge bedre til rette for våre prosjekter og strategier. På den måten kommer dette definitivt aktørene selv til gode.

Synnes Finnskogpåpeker at musikklivet er en næring med mye følelser i, og at rådet har som mål å ha ett åpent møte for innspill i løpet av året.

– Hvordan vil dere måle eventuell suksess?

– Vi skal konkretisere tiltak som er gjennomførbare og jobbe for at det blir hørt av politiske myndigheter. Da må vi jobbe sjangeroverskridende, men også sektoroverskridende og departementoverskridende. Vi har god dialog med kulturdepartementet og utenriksdepartementet, men vi trenger å utvikle dialogen med næringsdepartementet og kanskje også finansdepartementet i forhold til tiltakene og anbefalingene som melder seg. Det tror jeg kan bli en positiv effekt av rådet, sier Synnes Finnskog.

– Jeg håper vi får såpass tyngde at vi blir en kanal som blir lyttet til, og at vi klarer opptre som en representant for alle som jobber i musikkbransjen.

– Spent og nysgjerrig
Forbundsleder i Musikernes fellesorganisasjon (MFO), Hans Ole Rian, er lite kjent med arbeidet rundt Musikkindustriens næringsråd når Ballade ringer i forkant av lanseringen på Spellemannkonferansen, men stiller seg positiv til at industrien samler seg og prater sammen.

Vi er også opptatt av dette med økonomien i kulturnæringen, at det må være en bærekraftig økonomi. Det skal bli spennende å høre hva de skal gjøre og hvordan de skal jobbe fremover. Vi er veldig spente, og litt nysgjerrige.

Med utfordringer knyttet til strømmeøkonomien som tar over mesteparten av pengestrømmen, hilser han gode ideer og nye måter å jobbe på velkommen – så lenge det gagner hele musikkindustrien og at utøverne ivaretas.

– Det er alltid viktig å tenke på hele bransjen, og for vår del selvfølgelig artistene. Det er de som er leverandørene inn i markedet og som faktisk skaper det som resten av bransjen skal leve av. Hvis ikke de har gode og forutsigbare rammevilkår vil resten av bransjen også slite.

– Viktig med støtteordninger
Erik Jansen i plateselskapet Jansen plateproduksjon, mener det er viktig at et næringsråd for norsk plate- og livebransje ivaretar støtteordninger.

– Music Norways turnéstøtte for band i utlandet har blitt kuttet i med den nye regjeringen, og det er jo kontraproduktivt. Selv om musikk også skal være næring så trenger man ofte litt starthjelp, og det gjelder like mye i alle andre bransjer – det gjelder hvis du skal åpne et utested eller starte en teknologibedrift. De som har gjort det stort i utlandet trenger startstøtten. For å nevne et eksempel. Det er viktig å ivareta de tingene som allerede er etablert og har blitt bygget opp over lang tid.

At bransjen nå vil gjøre en samlet politisk innsats for å sette musikk og kultur på dagsorden, ser han på som et fornuftig initiativ.

– FONO har gjort en god jobb på dette punktet for de uavhengige selskapene i lang tid, og jeg ser det som veldig positivt at Music Norway, TONO og andre aktører som gjøre en god jobb for musikk i Norge samler kreftene for å sette musikk på dagsordenen, sier Jansen.

Publisert:

Del: