Hvordan få mer norsk musikkteater på norske scener? Musikkteaterforum satser på mentorering og langvarig lagarbeid, og ber teatrene tenke mer langsiktig.

Illustrasjonsfoto: Utsnitt av plakaten til den norske musikalen "Optimist", basert på Jahn Teigens sanger. "Optimist" er ikke omtalt i denne saken, © Fredrik Arff

Det er ikke vanskelig å finne norsk musikk på norske scener, men er det mulig å se for seg at en norsk musikal får plass i det internasjonale kjernerepertoaret og blir spilt for de store massene på private scener? Og: bør vi i det hele tatt ønske oss dit?

Siden 2013 har Musikkteaterforum (MTF) drevet et eget verksted for å få fram nytt, norsk musikkdrama. MTF er en felles møteplass for alle som arbeider profesjonelt med musikkteater i Norge. Forumet har i dag ca. 360 medlemmer.

Mentorhjelp
Selv om MTF er en liten organisasjon uten driftsstøtte, har så langt ni verk fått hjelp og veiledning etter å ha blitt tatt opp i Musikkteaterverkstedets program. MTF-leder Henriette Myhre nevner Fanny & Alexander (Gisle Kverndokk og Øystein Wiik), Ruth Maier (Aksel-Otto Bull og Gisle Kverndokk), Til Dig (Johan Osuldsen), og For Fjernt For Fjernsyn (Thomas G. Røtting og Tobias Løyning) som eksempler på noen av de ni stykkene som har vært og er inne i prosjektet.

Stykkene, i kategoriene Talent og Proff, som kommer gjennom nåløyet får i følge Myhre tildelt midler til arbeidsverksted med blant annet mentorhjelp fra MTFs skandinaviske nettverk.

Henriette Myhre, © Pressefoto

Hun mener at det finnes mye godt stoff og historier i Norge som kan danne utgangspunkt for gode stykker, men at forståelsen for sjangerens utfordringer ofte mangler.
– Musikalen er fortsatt en ung kunstform i Norge, og vi kan ha godt av å løfte blikket å ta imot kompetanse og lærdom utenfra, sier Myhre.

Krever lang modning
Ikke minst mener hun at forståelsen av kompleksiteten i det å skrive musikkdramatikk er mangelvare.
– Vi har for eksempel ikke faglærte musikkdramaturger innen norsk musikkteater.

– Det tar lenger tid å få alle byggeklossene på plass enn de rammene som ofte settes når et teater bestiller et nyskrevet verk. Utviklingsprosessen gis for kort tid, og som oftest gjennomføres den uten prøverunder eller workshops underveis.

Myhre viser til britiske og amerikanske verk, som kan ha en utviklingstid på opp til ti år, fra idé, via workshops, prøveproduksjoner og til fullskala-produksjon på West End eller Broadway.

– Det må absolutt ikke ta så lang tid, men generelt mener jeg vi ikke tar oss den tiden verket trenger for å gjøre produksjonene gode nok. En annen utfordring er at de verkene som når scenen som oftest kun får den ene sjansen, og at den naturlige videreutviklingen og bearbeidelsen av verket derfor uteblir.

Hun peker på institusjonsteatrenes ansvar for å utvikle nye verk innen sjangeren.

– De fleste teatrene setter jevnlig opp musikaler, og selv om disse er kostbare å produsere trekker de samtidig et stort publikum. Man tjener penger som man bruker til å sette opp ny, norsk dramatikk som det er vanskeligere å trekke folk til. Kanskje burde en del av disse midlene vært øremerket nyutvikling av musikkdramatiske verk?

En rapport om musikkteaterfeltet, som kom i 2018, viste at en tredjedel av de samlede billettinntektene til scenekunstfeltet kommer fra musikkdramatiske oppsetninger. Samlet omsatte musikkdramatisk scenekunst for 1,4 milliarder kroner i 2016 – av dette utgjorde billettinntektene om lag 340 millioner kroner.

Undersøkelsen var bestilt av Musikkteaterforum, NOPA (Norsk forening for komponister og tekstforfattere) og Musikkteaterhøyskolen, og viste at
omtrent halvparten av de musikkdramatiske oppsetningene som ble satt opp i 2016 hadde norske opphavere.

– Er ikke det egentlig et tegn på at det ikke står så dårlig til likevel?

– Det er fantastisk at vi ser en økning i norske nyutviklede verk som blir satt i produksjon, men vi er enda ikke i mål. En tydelig satsing på opphaverne, altså komponistene, dramatikerne og librettistene, fra talent til proff, vil gi oss flere stemmer og historier og en bredere plattform å bygge norsk musikkteater videre på. Utviklingsarbeid genererer også arbeid for scenekunstnere i verksted og workshops, og vi bygger publikumskompetanse ved å invitere inn til åpne visninger underveis i prosessen. Og produksjonssiden kan med det boltre seg i nye musikkdramatiske muligheter. Det er en vinn-vinn situasjon for hele feltet, sier Myhre.

– Stort og dyrt
I NOPAs styre er det artist og komponist Karoline Krüger som er ansvarlig for musikkteaterfeltet.

Hun beskriver optimistisk musikalen som en «kunstform i ekstrem vekst».

– Det er etter hvert veldig mange av våre medlemmer som opplever dette som et veldig spennende felt å jobbe med.

Samtidig beskriver hun musikaljobbing som både stort, komplekst og dyrt. Ikke minst fordi kunstformen har så mange lag og at lagene er mer likestilt, og derfor krever mer oppmerksomhet, enn beslektede uttrykk.

– Operaen lener seg for eksempel mye mer på musikken, sier Krüger.

Karoline Krüger
, © Marte Rognerud

Jobber med avtalene
For NOPA sier Krüger at det er viktig å få på plass gode avtaler som tydeliggjør den komplekse arbeidsprosessen.

– Det er ekstremt kollaborative prosesser. Du tror at det er ferdig, men da kommer det gjerne andre aktører inn. Man går inn og ut av prosesser med mange andre aktører. Det er stort og dyrt. Derfor jobber vi konkret med å sette opp avtaler og gi råd inn mot konkrete oppsetninger, sier hun.

Krüger, som selv de siste årene har vært aktivt med i arbeidet med musikalen Seance, med blant andre Sigvart Dagsland og Harald Zwart, mener at norske musikkteateroppsetninger ikke blir «foredlet» godt nok.

– Veldig ofte settes nye norske musikaler bare opp én gang. Felles for mange av historiens store musikaler er at de fikk passe kritikker første gang, og så ble de viderespilt og foredlet. Hvis vi ikke tillater oss den delen av prosessen, risikerer vi å gå glipp av perler.

Under Heddadagene som pågår i Oslo nå arrangerer MTF, Musikkteaterhøyskolen og Heddadagene et eget musikalsymposium 13. og 14. juni. Der vil flere aktører fra nordisk musikkteater være representert.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Pr i dag er NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne medlemmer i Foreningen Ballade.

Publisert:

Del: