Jon Gunnar Hansen, aka JG Hansen, er gruvearbeider og gitarist på Svalbard. Blues- og americana-artistens siste gruvejobb er å rydde i Gruve 7, den siste aktive norske gruven. JG Hansen Band spiller på Dark Season Blues Festival fredag 24. oktober.(Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Gruvearbeider og gitarist JG Hansen ble dyttet foran mikrofonen under innspillingen av TV2s «Kompani Spitsbergen», og har siden vært lokalkjendis i Longyearbyen. Når ryddinga av Gruve 7 er over neste år håper han å få ny fart på musikkarrieren.
Dette er andre del av Ballades reportasje fra Svalbard i høst – les også «Fra kull til kultur».
– Jeg var med i «Kompani Spitsbergen» på TV2, og produksjonen trengte noen interessante gruvearbeidere som kunne finne på noe. Da spurte de: «Jon Gunnar, kanskje du vil begynne å synge?» Den første solokonserten min holdt jeg nede på Bryggeriet, med TV-teamet helt oppi ansiktet. Det ble mye stotring, ler han.
– Men heldigvis har jeg blitt mye bedre siden den gang!
Blues- og americana-artisten JG Hansen har bodd på Svalbard i snart 30 år. Nå jobber han med opprydning av Gruve 7, den siste norske gruven det har vært drift i. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Ballade møter blues- og americana-artisten Hansen på Kroa, hvor han helga før spilte for et fullsatt lokale, med blant annet mange amerikanske turister. Det dro opp lyttertallene på Spotify fra noen hundre til over tusen i dagene som fulgte. Han jobber fortsatt i gruva, men nå med opprydning som vil vare til rundt april. Gruva ligger 15 minutter med bil fra byen.
– Det er jo bare fem mil med vei på øya, så det er den lengste turen du kan ta, smiler Hansen.
Født i Vesterålen og oppvokst i Haugesund, kom han til Svalbard i 1995.
– Jeg hadde en venninne som fikk seg jobb her, så hun fikset en plass til meg å bo, og så fikk jeg meg jobb slik at jeg kunne bli. I desember er det 30 år siden jeg kom hit.
Han har to år igjen til AFP-pensjonist. Da gruva egentlig ble nedlagt i 2023, jobbet han videre som elektriker i Longyearbyen, som er hans egentlige yrke. Men på grunn av Ukraina-krigen fikk gruva holde på i to år ekstra, og Hansen ble lokket tilbake.
– Jeg kan ikke leve av musikken alene her.
– I 2023 tror jeg at jeg hadde rundt 40 spillejobber. Jeg spiller på events og middager. Denne uka skal jeg spille for 120 advokater på Huset. De skal ha musikk mellom hovedrett og dessert. Det kan være en skitjobb hvis ingen gidder å høre etter. Da handler det bare om å ta betalt og gjøre jobben.
Ledige stillinger
JG Hansen håper å kunne satse mer på musikken, og turnere på fastlandet. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Han spiller også sporadisk på fastlandet, blant annet har det blitt konserter på Notodden Bluesfestival.
Når gruvejobben en dag er historie, har Hansen planer om å satse mer på musikken. Målet er å kunne dra til fastlandet og turnere.
– Som artist gjør du noe ut av at du også er gruvearbeider?
– Ja, jeg prøver å snakke litt om det mellom låtene, og jeg har jo sanger som handler om gruvedrift, forteller han og nevner låter som “Polar Night Blues”, “Flood in the Coal Mine” og “Coal Mining Problem (in a Tourist Town)”, som ligger på Spotify.
– Er det noen kobling mellom gruva og blues?
– Det er jo veldig trist at gruva blir nedlagt og alle jobbene blir borte, da.
Musikklivet på Svalbard byr på både internasjonalt innspill og noen uvanlige spillejobber. Hansen har blant annet spilt for kongen og dronningen, men også for russiske rikinger.
– I 2017 spilte jeg i et det lokale coverbandet Advent Bay Poolboys, og vi fikk oppdrag på en russisk forsknings-slash-turistbase på Nordpolen. En teltleir på isen. Vi spilte fra mandag til fredag. Folk som hadde vært ute på isen en uke, kom tilbake til leiren og ble møtt av Creedence og Bryan Adams på full guffe i spisesalen, ler han.
– Det var veldig surrealistisk. Jeg har aldri sett så mye kontanter i mitt liv. Det var søkkrike folk med svære lommebøker: “Can you do another set, please?”, og så kom hundredollarsedler flyvende som tips. Vi spilte i utgangspunktet gratis. Men trommeslageren var bryggerimester, og vi hadde med masse feilvarepils som både russere og amerikanere kjøpte, som vi også tjente penger på.
Musikkinteressen har han alltid hatt, men det fikk en bråstopp før han tok opp tråden igjen i Longyearbyen.
– Da jeg var i militæret hadde jeg et motorsykkeluhell og måtte selge alt musikkutstyret for å fikse sykkelen. Det ble stopp til jeg kom opp hit. Vi var en gruppe venner, og jeg fikk en gitar i fanget. Så ble jeg mer og mer aktiv. Først i 2017 begynte jeg å synge selv. Tidligere hadde jeg stortrivdes som gitarist på siden, men plutselig ble jeg frontfigur etter «Kompani Spitsbergen».
Jon Gunnar Hansen har laget flere sanger som handler om gruvedriften på Svalbard, blant dem “Polar Night Blues”, “Flood in the Coal Mine” og “Coal Mining Problem (in a Tourist Town)”. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Hansen var med på å starte Bluesklubben i 2000, og klubben har fått betydelig støtte til innkjøp av instrumenter og utstyr.
– Når artister fra USA kommer opp til Bluesfestivalen her, blir de bare «wow», og kan plukke i gamle forsterkere og masse topp utstyr, forteller han.
– Ja, man skulle jo tro at utvalget var begrenset her?
– De tror jo det når de nærmer seg Nordpolen. Men her har vi det på stell.
Han er imponert over hva man kan få til på Svalbard. Han nevner at metallbandet Manowar har hatt konsert i Kulturhuset, og Robert Plant og Patti Smith likeså.
– Det er folk du gjerne treffer på butikken dagen etter. Du vet du er på Svalbard når du møter Robert Plant på butikken, ler Hansen.
– Om jeg vil, kan jeg sikkert holde på med musikk her hver dag. Man blir hyret inn som både gitarist og vokalist til ulike anledninger.
Men økonomien setter grenser.
– Det som setter stopp, er at det som regel ikke er betalt. Det er hyggelig med dugnad, men det holder meg tilbake.
Hvis musikken skal kunne bli et levebrød, må Hansen ned på fastlandet.
– Jeg må ha eget utstyr. Jeg har hatt spillejobber i Haugesund, og når jeg skulle hyre backline tok det jo hele budsjettet. Derfor har jeg ringt rundt til gamle heavy metal-kompiser for å låne og endt opp med å spille blues på heftig overdimensjonert utstyr.
– Vi spiller bluesklassikere, men også min egen americana-inspirerte musikk. Det hadde vært en drøm å få spille på flere festivaler, så jeg håper at vi kan gjøre oss bemerket på årets Dark Season Blues, sier JG Hansen. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
Hansen spiller stort sett hvert år under Dark Season Blues, og folk fra andre bluesklubber vil gjerne booke ham.
– Men så begynner de å se på flybillettprisene, og hvis de er litt sent ute, blir det vanvittig dyrt. Da kan de like gjerne booke en fyr fra USA. Så jeg må planlegge en turné.
Les også: Bluesprisen 2025 til verdens nordligste bluesfestival
Under årets bluesfestival i Longyearbyen skal han spille med sitt nye triokonsept, og han håper at det kan bidra til at de blir booket av bluesfestivaler også andre steder.
– Vi spiller bluesklassikere, men også min egen americana-inspirerte musikk. Det hadde vært en drøm å få spille på flere festivaler, så jeg håper at vi kan gjøre oss bemerket på årets Dark Season Blues. Vi har tre spillejobber der, og deler scene med kjente internasjonale stjerner. På festivalens søndag er det alltid jamsessions, hvor man får spilt sammen med store navn innen bluessjangeren. Vi kaller oss bare JG Hansen Band, men vi får se om vi finner et mer fantasifullt navn etter hvert.
– Hva holder deg på Svalbard, nå som gruva stenger?
– Kjæresten min elsker plassen, og jeg liker menneskene her. Jeg er ingen stor fan av turismen, men man må prøve å gjøre det beste ut av det. Finne en måte å tjene penger på dem. Vi har et mannskor som dukker opp overalt, ved alt fra båtanløp til bursdager. Det er et ordtak på Svalbard: Når en dør lukkes foran deg, åpnes en ny. Og der står Store Norske Mandskor, flirer Hansen.
JG Hansen Band spiller på Dark Season Blues, som arrangeres mellom 23. og 26. oktober i Longyearbyen på Svalbard. Dark Season Blues fikk årets Bluespris på Notodden, der Ballade snakket med en rørt og glad festivalsjef. (Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen, Berlinkontoret)
– Jeg kan kanskje gjøre noe lignende akustisk med gitar, så det finnes muligheter, jeg har bare ikke markedsført meg.
Han har også deltatt på landskappleiken i bluesgitar på Notodden, i regi av Notodden Bluesklubb.
– Der er du folkehelt om du spiller gitar, og man blir behandlet som rockestjerne.
– Hevda du deg der?
– Jeg stilte blant annet i gruveuniform og hadde med sprit fra Svalbard som jeg bestakk dommerne med. Det var andre som spilte i Borat-badedrakt, så det var veldig useriøse greier. Men det var en kar som het Vidar Busk som vant.
– Vidar Busk i Borat-drakt?
– Nei, han var vel den eneste som ikke gjorde noe ut av seg, som bare spilte gitar. Vi andre kastet bort mye tid på showet, ler han.
JG Hansen Band spiller på Dark Season Blues, som arrangeres mellom 23. og 26. oktober i Longyearbyen på Svalbard.
I år kan du også få med deg disse på festivalen: Walter Trout (US), John Primer (US), Vanessa Collier (US), Kat Riggins (US), Mike Vernon & Cat Squirrel (UK/ES), The Kokomo Kings (SE), Thorbjørn Risager & Emil Balsgaard (DK), Quique Gomez (ES), Ask Carol (NO), Arne Skage and the Procrastinators (NO), Dr. Bekken (NO), Håkon Høye (NO), Tommy Tito (NO), Bonnie and The Jets (NO), Blått & Rått (NO), Kai Fjellberg (NO), Kent Erik «9Finger» Thorvaldsen (NO) og Øyvind Rønning’s «Blues Talk» (NO).
