NRK svarer på innlegget “Vi trenger et løft for musikkformidlingen.”

årets Urørt-vinner Jon Olav Sandal med band. Auver Gaaren (f.v), Jardar Østbø Juberg , Edvard Sundquist , Jon Olav Sandal, Pål Gunnar Dale. Foto: Rashid Akrim, NRK P3

Det er bra med diskusjon og debatt rundt NRKs måte å formidle musikk på. Musikkentusiast Eivind Kaasin kritiserer i innlegget «Vi trenger et løft for musikkformidlingen» NRK for å ikke nå sine strategiske mål. Han skriver at vi lager for lite musikkjournalistikk og at det er for lite plass til alternative musikkuttrykk. For å kunne diskutere hvordan NRK jobber for å nå målene våre, er det en fordel å ha en så lik virkelighetsforståelse som mulig.

For NRK får innholdet vårt først en verdi når det når ut til publikum. Når publikum endrer medievaner, må vi også gjøre endringer for å nå like godt ut som før. Dette gjelder også for hvordan vi jobber med musikkformidling.

La oss begynne med musikk på TV. For eksempel i det daglige magasinprogrammet «Norge nå» på NRK1. Tirsdag 6. februar i år hadde programleder Tarjei Strøm direktesending fra Sami Music Week i Alta med intervjuer og minikonserter med samiske artister, på lineært TV, tilgjengelig i NRK TV etterpå. Seertallene for dette programmet er i snitt om lag 300 000, inkludert repriser og nett-TV, og snittalderen på seerne er 59 år. Alternativt kan vi se på Nils Bechs bidrag i SKAM sesong 3 episode 9, da han sang «O helga natt», med over 1 000 000 seere. Majoriteten av disse var under 40 år, og seerne var fordelt på TV og nett. «O helga natt» er premissgivende for et følelsesladd klimaks og får stor oppmerksomhet. Men tradisjonell musikkjournalistikk er ikke utført, det er riktig.

Så hva er «god musikkformidling»? Jeg vil mene at begge eksemplene over er det, men det treffer litt ulike mennesker på ulike måter. Når vi spiller Foo Fighters/Miles Davis/Vivaldi/Sigrid for 150. gang på radio, er det først og fremst fordi vi vet at publikum setter stor pris på å høre denne musikken. Ved å gi folk det de ønsker, bygger vi samtidig et publikum som vi kan formidle ny og ukjent musikk til. Da vi spilte Sigrid for aller første gang, var det denne praksisen som førte til at musikkformidlingen i det tilfellet var særs vellykket; lytterne forventer noe de liker å høre. At vi har fortsatt å spille henne, har vært avgjørende for at hun er etablert som en stjerne for sin generasjon, slik som Foo Fighters, Miles og Vivaldi også er. Er det god musikkformidling?

Å hevde at det er mindre plass til «alternative musikkuttrykk» nå, med 13 NRK-kanaler med ulik musikkprofil 24 timer i døgnet, kan vi i det minste velge å være uenige om. Eller, det kan hende vi er uenige om hvordan en god radiokanal skal låte og fungere. Vi i NRK tenker at i en kanalflora med så mange ulike kanaler er det nødvendig at alle disse har en tydelig identitet, så det er lettere for lytterne både å velge og å orientere seg. På denne måten kan vi formidle ny og ukjent musikk for et publikum vi tror er åpen og interessert i akkurat dette uttrykket.

Les også: Jazz som lytterne vil ha

Ulempen med å ha mange kanaler er at kanalene må bygge egen lytting selv. Før fikk spesialprogrammer om musikk ofte drahjelp av å ligge på en av de større kanalene, i direkte tilknytning til de andre mer populære programmene, og nådde på den måten ut til et større publikum, kanskje en gang i uka. Dette krevde et aktivt valg av lytteren, de som var interesserte i dette spesifikke tilbudet måtte skru på radioen på riktig tidspunkt. I tillegg kunne lytterne som allerede hørte på kanalen, bli introdusert for noe de kanskje ikke ennå visste de var interessert i, siden zappemulighetene på radio var så vidt små, og strømming ikke en mulighet. Det kan av og til virke som om det er denne løsningen som etterlyses som et «løft» for musikkformidlingen; et ukentlig spesialprogram på radio eller TV, «slik det var før».

Den tiden er over, det finnes en haug kanaler å velge i. Det finnes uendelig med musikk lett tilgjengelig, og det er helt frivillig om man vil lytte til NRKs eller andres kanaler. NRK har ambisjoner om å drive moderne allmennkringkasting med moderne musikkformidling i den dynamiske og sammensatte medievirkeligheten vi alle lever i. Derfor må vi sørge for å bli valgt for å nå frem med å løfte frem det spennende og nye, både i dag og i fremtiden. Vi ønsker å bidra til et inkluderende og nysgjerrig Norge, og vi har som mål å skape åpne møteplasser, ny forståelse og opplevelser som setter spor.

Les også: Mangfold i egne kanaler

At vi kritiseres for ikke å speile musikklivets glanstid i landet, bare et par uker etter at Spellemannuka har vært dekket i nesten samtlige av våre radiokanaler, samt på TV og nett, og uka etter Urørtfinalen på By:Larm, er vanskelig å ta helt alvorlig. Når det gjelder dekning av musikkmangfold kan jeg for eksempel trekke frem det som hver uke presenteres i P2-programmet «Spillerom». Denne innholdsrike lista kan gjøres lengre på oppfordring.

NRK kjøper inn musikkdokumentarer og konserter jevnlig. Det er rom for å diskutere om vi prioriterer riktig i utvalg og volum når det gjelder innkjøpt stoff. At NRK ikke har utviklet flere musikkpodkaster skyldes en komplisert rettighetssituasjon, blant annet. Vi jobber kontinuerlig med dette.

Til slutt, siden vi åpenbart har litt ulike synspunkter, men tilsynelatende er enige om at god musikkformidling er viktig, ønsker jeg å invitere Kaasin til en hyggelig samtale, for å få innspill på hva vi kan gjøre enda bedre i fremtida, for NRKs og publikums del. 

Knut Henrik Ytre-Arne, musikksjef i NRK Mediedivisjonen

Publisert:

Del: