Den ubemannende radiostasjonen NRK Jazz har vært tilgjengelig på nett og dab siden oppstart for drøyt 10 år siden. 26. februar relanseres kanalen med ny musikalsk profil.
Bakgrunnen er selvsagt omleggingen av radio fra analog til Dab. Men relanseringen kommer også som en følge av en omfattende lytterundersøkelse gjennomført av Radio Intelligence for NRK i 2017 der lytterne svarte for hvilken musikksjanger de liker å høre på. De som svarte jazz ble deretter eksponert for en rekke ulike jazz-uttrykk og undersjangre, og krysset av for hvilken jazz de vil ha mer eller mindre av.
– Vi blir nå mer skreddersydd etter hva folk ønsker å høre på en jazzradio. Det kom frem at lytterne liker aller best det vi gjerne kaller mainstream jazzmusikk, altså den som swinger og har røtter i jazzhistorien, sier musikkprodusent Bjørn Vidar Solli i NRK Jazz.
– Har NRK Jazz i dagens form ikke truffet publikum?
– Nei. Det har vært en veldig variert kanal, men den har manglet en tydelig profil, og har heller ikke vært oppdatert.
– For meg var målingen av hva folk liker heller ikke veldig overraskende. Det harmonerer med inntrykket jeg har fått etter å ha vært turnerende musiker i 20 år. Samtidig viser undersøkelsen at uttrykk man skulle tro var like populære, viser seg å ikke være det. Det er få som vil ha polert, popaktig fusion fra 70-80-90-tallet. Rocka-jazzmusikk ser også ut til å være en utfordring for det brede publikummet.
Redaksjonelt redigert
Solli er per i dag eneste redaksjonelt ansatte i kanalen. Han kom inn i stillingen som musikkprodusent 3. januar i et halvannet års vikariat for Espen Eriksen. Basen han styrer over er nå på 660 låter, hvorav 500 inngår i en a-b-c-listerotasjon. Musikken programmeres nå med utgangspunkt i lytterundersøkelsen.
– Vi vil månedlig oppdatere basen med ny norsk jazz, som også presenteres i en egen liste. Dette er nytt. Det er også nytt at alle sporene er vurdert av musikkprodusenter, slik at det er en større kvalitetssikring av det som kommer på lufta. Det er jo også morsomt for lytteren.
– Jeg kom selv inn i stillingen etter mange år som ivrig lytter, og hadde flere ønsker med meg. Det er en del av det som altså nå har blitt tatt tak i.
– Hvor mange er dere som gjør kvalitetssikringen?
– Eriksen jobbet med databasen i fjor. Og så er det jeg som har tatt over stillingen hans. Jeg ferdigstiller basen så den skal være klar for lansering om to uker. Og så vil den justeres av meg fremover.
– Basen er blitt vesentlig mindre enn tidligere. Det gir en tydeligere profil på radioen, og få kvalitetsmessige sprik. Det vi ønsker er at folk vil kjenne igjen en kvalitet og en klar profil når de slår på radioen, og synes at det er bra det de hører.
Brede lister
Programmeringen vil utover å følge listene, også følge tidene på døgnet, forteller Solli.
– Vi vil spille mer lavmælt og stemningsfull musikk i timene frem mot midnatt. Listene er heller ikke så smale som poplistene. Jazz er annerledes. A-listen er vel på rundt 100 låter, mens b-og-c-listen til sammen er på rundt 400. I tillegg kommer låter vi krydrer med, og altså nyhetslisten.
– Det har vært viktig å ha god norskandel. Over 30 prosent av repertoaret er allerede norsk.
Les også: Jazz – et belastet begrep
Presentert musikk
Kanalen vil fortsette å være ikke-verbal frem til høsten. Unntaket er P2-programmene Jazzklubben og Musikkmøtet, som sendes i reprise på NRK Jazz. I første omgang vil nye verbale innslag bli en ren presentasjon av musikken som spilles. Men Solli tror det også kan bli snakk om å lage egne redaksjonelle produkter. Dette er imidlertid ikke avklart, og behandles nå på gruppenivå i NRK.
– Det er mange som har savnet annonsering av musikken. Så det vil nok uansett komme, avslutter han.
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
Ballade video: Pyramider på Månen
Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops.
Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?
Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.
Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom
Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.
